Wakanda Forever! Men klarer Ryan Coogler & co å følge opp?
Produksjonen av Black Panther: Wakanda Forever startet noen måneder etter at Chadwick Boseman døde av kreft. Etter flere års kamp med sykdommen i smug. Bortgangen gjorde at regissør og manusforfatter Ryan Coogler, sammen med Joe Robert Cole, måtte skrive om store deler av filmen. Fremfor å erstatte skuespilleren.
(Marvel/Disney)
Denne gangen blir Wakanda satt opp mot intervenerende verdensmakter, mens de sørger over tapet av sin kong T’Challa.
Hvordan er resultatet?
Ingen kan forvente at Black Panther 2 skal klare å toppe originalen, som fikk syv Oscar-nominasjoner. (Første superheltfilm til å bli nominert til beste film. Første MCU-film til å bli nominert i flere Oscar-kategorier.) Spesielt ikke under disse tragiske omstendighetene.
Winston Duke som M’Baku (Marvel/Disney()
De første anmeldelsene tikker nå inn, og det er stort sett tomler opp – og noen ned. Det er umulig å merke at manuset ikke er forandret, og at superskurken får mer tid nå som filmens superhelt er borte. Det underliggende budskapet om kamp/forenig mellom afrikansk-amerikanere og latinx blir nå blandet med den store røde tråden om sorg. Noe som drar ut den midterste delen av den 2 timer og 41 minutter lange filmen.
La oss begynne med en slakt. The Telegraph lirer av seg en clouty anmeldelse med 1 av 5 stjerner. (God jul.) De kaller filmen en «knusende skuffelse» som er «blek» sammenlignet med originalen.
«En nesten tre timer lang utholdenhetsrunde med dyster fotografering og oppsvulmede, iscenesatte, følelsesmessig tomme toveissamtaler. Alt tilsynelatende designet for å undergrave rollebesetningen og seernes kombinerte vilje til å leve», sutres det.
Marvel Comics-veteranen Namor the Sub-Mariner (som ble skapt i 1939) debuterer i Marvel Cinematic Universe.
Ifølge anmelderen uten suksess.
Tenoch Huerta som Namor (Marvel/Disney)
«Med respekt, ingen kommer til å hevde at ventetiden var verdt dette. Namor er en kjedelig, storslått tulling som filmen stadig feilaktig tar for å være en edel outsider. Folkene hans – blåhudede og lettkledde i perledrakter – ligner mer på deltakerne på et Avatar-fanstevne enn en stolt sjøfarende krigerstamme.»
Slant går for 2 av 4 stjerner og bergtas heller ikke av den maritime MCU-nykommeren. Men føler at han klarer seg godt nok.
«Tenoch Huerta makter ikke helt å måle seg med den rå karismaen til Michael B. Jordan [som Killmonger i Black Panther]. Men han gjør opp for det ved å projisere en imperialistisk fremstilling som er verdig for Namors status som halvgud.»
To av skuespillerne får dog ekstra mye skryt.
Danai Gurira som Okoye, Letitia Wright som Shuri (Disney/Marvel)
«Det er Letitia Wright og Angela Bassett som tilfører filmen en ekte smerte som er helt fremmed for vanligvis glatte MCU. Shuri, som allerede er etablert som impulsiv og hissig, kan knapt demme opp for raseriet mot andre og seg selv. Letitia Wright spiller kvinnen som om hun nesten er glad for å få en fiende som Namor som hun kan rette alle sine uberørte følelser mot. Mens Angela Bassett serverer en forestilling av gjennomtrengende, smertefull emosjonell dybde. Hun peprer sitt strenge blikk med skjelvinger av latente følelser som avslører stormen som raser under overflaten.»
(Marvel/Disney)
Les også: DC Films’ nye sjef James Gunn får støtte fra Kevin Feige
IndieWire mener at Black Panther 2 er betraktelig mer gjennomtenkt og gjennomført enn «resten av MCU-samlebåndet». Men føler at actionscenene er middels og at det blir klumsete når filmen må fungere som en bakdørpilot for den kommende Disney+-serien Ironheart.
Dominique Thorne som Riri Williams aka Ironheart (Marvel/Disney)
«Til tross for den kulturrystende virkningen av forgjengeren og den tragiske konteksten til Chadwick Bosemans død – som denne filmen tar for seg – er Wakanda Forever nesten av natur mer konvensjonell og mindre triumferende enn Black Panther. Dens høydepunkter er lavere. Nedturene er mer irriterende. De oseaniske understrømmene av tap og helbredelse kan være vanskelig å føle midt i en rotete historie som bruker for mye tid på overflaten», skriver bladet.
Alex Livinalli som Attuma, Mabel Cadena som Namors kusine Namora (Marvel/Disney)
AV Club er positive og gir karakteren B.
«Wakanda Forever byr på en vakker forsterkning av den første filmens feiring og fremvisning av marginaliserte kulturer. Først ved å utvide sin skildring av avdøde T’Challas eponyme land. Deretter ved å legge til Namors opprinnelige Talokan i all sin magi og skjønnhet.»
Den klarer som ventet ikke å matche originalen.
«Er denne massivt ambisiøse, urettferdig belastede oppfølgeren like god som Black Panther? Definitivt ikke – og det kunne det nok aldri ha vært. Men i en mytologi der døden oftere brukes som et narrativt virkemiddel enn et sant mål på tap, forstørrer Black Panther: Wakanda Forever sannheten om at tittelfigurens verden vil bestå. Selv om han selv ikke gjør det, og det er minst like mange lærdommer å trekke ut av hans fravær.»
CNN føler at filmen klarer å gjennomføre den vanskelige oppgaven uten Chadwick Boseman.
«Dessverre kan de blendende aspektene av den undersjøiske verdenen ikke unngå å ha en mer enn forbigående likhet med DC sin Aquaman, og avstumpe følelsen av ærefrykt som disse sekvensene tydeligvis forsøker å fremkalle. […] Denne oppgaven; å ta farvel med en stjerne som tragisk går bort i sin beste alder på en nøktern, men rørende måte er skremmende. [Men] Ryan Coogler gir publikum og studioet et solid og grasiøst utført dykk inn Wakanda.»
(Marvel/Disney)
Associated Press er stort sett fornøyd og gir 3 av 4 stjerner.
«Wakanda Forever er for lang, litt uhåndterlig og styrer litt mystifiserende mot et klimaks på en lekter midt i Atlanterhavet. Men Ryan Cooglers flytende kommando hvor han blander intimitet med skuespill forblir gripende. Han utvider de rike detaljene og den ikke-binære kompleksiteten som kjennetegner Black Panther. På noen ganger litt rare, men ofte spennende måter. Wakanda Forever, som kjemper i kjølvannet av tapet [av hovedpersonen], søker til slutt noe sjeldent i det kampklare superheltlandskapet: Fred.»
