730.no anmelder The Flash (uten spoilere) 🎲
Multiverskonseptet har de siste årene vært et tema i filmer og serier mer enn vi noen gang kunne ha forventet. Bare den siste måneden har to superheltfilmer fra forskjellige studioer utforsket dette: DC sin The Flash og Marvel sin Spider-Man: Across the Spider-Verse (som på bare 12 dager har spilt inn mer enn forgjengeren)
Senest i fjor så vi multiversfilmer som blant annet Spider-Man: No Way Home, Doctor Strange in the Multiverse of Madness, Oscar-vinner Everything Everywhere All at Once og norske Thomas mot Thomas.
Dermed kommer ikke årets The Flash av Andy Muschietti unna litt sammenligning med noen knallsterke filmer som allerede har dypdykket i lignende ideer.
The Flash starter som en underholdende og sjarmerende superheltfilm, men klarer ikke å strekke seg til potensialet. Den drar deg ut av opplevelsen med distraherende digitale effekter og rotete historiefortelling.
Det er ingen spoilere utenfor hva som allerede er vist i klipp, teasere og trailere.
Åpner med kule actionsekvenser
Warner Bros. har gått gjennom en god del humper på veien de siste årene som har påvirket utgivelsen av The Flash betraktelig. Pandemien gikk utover alle, men studioet har også restrukturert seg i stor grad etter sammenslåingen med Discovery. Som vil si at fremtiden til DC Extended Universe kommer til å se annerledes ut enn hva som var planlagt.
Noe som har gitt studioet dobbel hodepine er deres problematiske hovedrolleinnehaver Ezra Miller, som vi tidligere har oppsummert. Den kontroversielle stjernen møtte nylig opp på verdenspremieren.
Ezra Miller spiller DCs populære lynraske superhelt The Flash aka Barry Allen, som dukket opp i Zach Snyder-kalkunen Batman v Superman: Dawn of Justice.
Han er en del av superheltlaget Justice League satt sammen av Batman (Ben Affleck), og inkluderer Superman (Henry Cavill), Wonder Woman (Gal Gadot), Aquaman (Jason Momoa) og Cyborg (Ray Fisher). Men denne gangen må Barry håndtere noen personlige problemer på egen hånd.
Filmen drar deg rett inn i en fantastisk actionsekvens som får deg til å føle like rask som The Flash. Og samtidig forteller deg at Barry, oppi alt dette kaoset, er et vanlig menneske som alle oss andre i en travel arbeidshverdag.
Ben Afflecks Batman er også i full action og ser nesten ut som en litt eldre Bruce Wayne. Ironisk nok virker Ben mer komfortabel som Batman i The Flash enn han har gjort tidligere.
Bli bedre kjent med The Flash
Barry oppdager at han har evnen til å reise tilbake i tid, noe som kan gi han muligheten til å redde moren sin. Men, som vi ofte ser i tidsreise/multivers-historier, blir han frarådet av en eldre og visere mentor (Bruce, i dette tilfellet).
Tidsreise kan ha katastrofale innvirkninger på universet, men Barry finner en løsning som potensielt kan redde moren hans uten noen konsekvenser. Dermed reiser han tilbake i tid, helt blind på hva han er i ferd med forårsake.
Videre bruker filmen en effektiv og smart måte å fortelle opprinnelseshistorien til Barry, og hvordan han fikk kreftene sine. Handlingen leder til at dagens versjon av Barry møter seg selv noen år tidligere (som sett i promomaterialer).
Til tross for den dårlige oppførselen bak kamera leverer Ezra en god prestasjon. Karakteren får endelig tid til å skinne for seg selv og håndtere egne konsekvenser, noe jeg har savnet med en ung superhelt som dette i DC. Ezra klarer å bære filmen som sin egen solofilm. Jeg må dog si at Ezras prestasjon som den yngre versjonen av Barry får humoren til å falle flatt med overdrivelser.
«Jeg er Batman.»
Det utallige promomaterialet vi har sett har noen ganger fått denne The Flash til å se ut som en Batman-film. Åpenbart fordi alt med Ezra måtte kuttes ned. Men også fordi selveste Michael Keaton returnerer som sin versjon av Batman, noe som er vanvittig kult.
Samtidig hadde det vært billig om filmen bare skulle lene seg på nostalgi. Heldigvis går ikke filmen i denne retningen (ennå) og Michael leverer heller en utviklet versjon av Tim Burtons Batman. Det var også gøyalt å se denne versjonen av Batman bruke nye utstyr, som for oss er gammeldagse og utdaterte. Jeg skulle ønske vi fikk sett mer av dette.
Michael Shannon (Man of Steel) er også tilbake som en annen versjon av Zod, og har kommet til jorden for å lete etter dette universets Superman aka Kal-El (kusinen til Superman). Men vi blir heller introdusert for Supergirl aka Kara Zor-El, spilt glimrende av nykommeren Sasha Calle. Selv om Sasha skinner her, får karakteren dessverre ikke vist sitt fulle potensiale. Supergirl føles bortkastet i denne handlingen, noe som er synd med tanke på hvor bra DC-karakteren egentlig er.
Verken Michael Shannon eller Sasha får så mye rom til å grave dypere i karakterene deres. De brukes som to elementer for handlingen, og det er alt.
I flere scener ser de digitale effektene litt uferdige ut. Man kan noen ganger overse dårlig CGI, men her ble det til tider ekstremt distraherende. Spesielt når The Flash reiser tilbake i tid, og menneskene inni denne fasen nesten ser ut som dukker eller dratt rett ut av et videospill. Det er vanskelig å forklare uten spoilere. Men det skal også nevnes at noen elementer i filmen har imponerende bruk av digitale effekter. Det er bare synd at de viktigste øyeblikkene ikke hadde det.
Sjarmen forsvinner
Frem til nå har handlingen føltes interessant og spennende med dyp utforskning i The Flash sine krefter og personlighet. Vi får både se en umoden Barry, og samtidig en versjon som har gått gjennom det harde livet.
Dessverre skiftes fokuset for mye fra karakterene filmen handler om, og mer over på grandiose actionsekvenser. Filmen hadde et godt tempo frem til tredje akt hvor heltene nå må bekjempe Zod. Alt skjer så raskt at det nesten blir kjedelig.
Etterhvert går vi over til en scene som skrur opp tempoet enda mer, og du blir bare kastet ut i et basseng fylt opp med merkelige digitale effekter og unødvendige overraskelser. Det er nok noen som vil like hva The Flash har å by på, men i det store bildet gir det ikke noe av det mening. Og filmen etterlater deg egentlig med altfor mange spørsmål.
Sammenlignet med andre multivers-filmer, virker til slutt handlingen og konklusjonen for enkel til å være en film om tidsreise og parallelle universer.
Funker som en ny start for DC Universe
Som det nye kreative hodet bak DCU annonserte James Gunn tilbake i januar at den tidslinjen vi er kjent med i dag skal få en såkalt «reboot». Med The Flash som sin halvveis tilbakestillingsknapp. Filmen hentet inspirasjon fra Flashpoint (2011) som relanserte tidslinjen til DC-tegneseriene.
Det er fortsatt uklart hva som vil skje med karakterene i The Flash. Hvem blir neste Superman? Og Batman? Og skal Sasha fortsette som Supergirl i Woman of Tomorrow?
La meg avslutte med å si at DCU ikke har vært noe annet enn et ustrukturert søl den siste dekaden. The Flash har mange sterke øyeblikk og serverer gjennomsnittlig god superhelt-action og underholdning. Men den hadde potensialet til å gjøre noe større med sjangeren. Filmen fungerer som en verdig avskjed til Zach Snyders DC-univers, og som en introduksjon til det neste på menyen fra James Gunn og Peter Safran.
Terningkast 3.
The Flash har norgespremiere onsdag 14. juni. Lad deg opp med traileren.
