Ikke la deg lure av Madame Web.
Anmeldelsen inneholder ikke spoilers. Men avslører misvisende markedsføring.
Både Disneys Marvel Cinematic Universe og Sonys Spider-Man Universe sliter. MCU floppet flere ganger i fjor, mens det seneste live action-slippet fra SSU er pinlige Morbius med Jared Leto. (Animasjonsfilmene Spider-Man: Into the Spider-Verse og Spider-Man: Across the Spider-Verse er dog amazing.)
Sony kaller det Spider-Man-universe, men i live-action-filmene dukker Spidey pussig nok aldri opp. Denne gangen får vi opprinnelseshistorien om den synske Spider-Man-karakteren Madame Web alias Cassie Webb, hvis mor ble bitt av en sjelden edderkopp da Cassie ble født.
Dakota Johnson som Cassandra Webb alias Cassie alias Madame Web (Marvel/Sony)
Filmen er overraskende nok omtrent like ille som Morbius. Igjen er det forbløffende at Sony-ledelsen ser seg fornøyd nok til at vi skal få se dette.
Vi møter Cassie som jobber som paramedisiner i New York anno ganske basic 2003; året hvor Peter Parker blir født i SSU. Når Cassie begynner å merke at hun er synsk via mystiske visjoner om både fortiden og fremtiden, får hun et kall om å beskytte tre – tilsynelatende tilfeldige – unge jenter fra den Spider-aktige superskurken Ezekiel Sim. Som også er synsk.
(Påskeegg: Kollegaen hennes Ben Parker (suverene Severance-aktuelle Adam Scott) spiller Peter Parkers onkel Ben. Hans gravide søster Mary Parker (Emma Roberts) dukker også opp – med Peter i magen. Blir det etterhvert en SSU/MCU-crossover hvor Tom Hollands Spider-Man kan bryne seg på SSU-villains?)
Ingen forventer at Madame Web skal gi Marvel-brandet et kinoløft. Det tar allerede rekordsettende Deadpool & Wolverine seg av.
Selv traileren ble slaktet og latterliggjort, til tross for at mange synes det var stas å få et glimt av Sydney Sweeney i den stilige Spider-Woman-drakten. (Skuespilleren har deltatt i flere MMA-turneringer.)
Sydney Sweeney som Spider-Woman i Madame Web – men kun i en drømmesekvens (Sony/Marvel)
På filmplakatene ser vi Sydney, Celeste O’Connor og Isabela Merced i Spider-drakter, men dette er skamløs, misvisende markedsføring.
Gjennom hele filmen er de kun tre vanlige tenåringer, uten superkrefter.
(Ja, 26 år gamle Sydney spiller fortsatt tenåring.)
Ikke la deg lure av markedsføringen: Sydney-Sweeney som Spider-Woman, Celeste O’Connor som en nyere Spider-Woman, Isabela Merced som Araña alias Spider-Girl (Marvel/Sony)
I et par sekunder ser vi dem som superhelter i fremtiden.
Noe som også vises i traileren.
Ikke fanmade: Sydney Sweeney som Spider-Woman i offisiell reklame for Madame Web (Marvel/Sony)
Dakota Johnson har i de siste to årene gjort tre smale prestisjefilmer på rad (med premiere på Sundance og Telluride). Trolig for å komme bort fra Fifty Shades of Grey. Men filmene har fått lite oppmerksomhet. Kanskje agenten hennes foreslo Madame Web som en kjapp cash-grab? Dakota virker selv å ha lave forventinger på presseturen i forkant av premieren, hvor hun ofte gjør det motsatte av å promotere filmen.
– Jeg vet ikke om dette kommer til å bli bra i det hele tatt, sier hun til EW 💀
Dakota Johnson kan også skylde på sin egen ujevne innsats i Madame Web.
Dakota Johnson blir ikke en madam for et bordell med Spider-jenter (Marvel/Sony)
Flere scener har skuespill på nivå med pornofilmer. Dakota virker uinteressert og lirer av seg linjene til Cassie helt flatt, uten noen form for innlevelse. Merkelig nok slipper Morbius-manusforfatterne Matt Sazama og Burk Sharpless til igjen. Makan til cringe dialog. Golden Raspberry Award for dårligste skuespill bør dog gå til Tahar Rahim for rollen som Ezekiel. Den Golden Globe-nominerte franskmannens generiske levering lyder mer tam og monoton enn en robot. Nominer i det minste filmens ADR-ansvarlige. Superskurkens «evil Spider-Man»-kostyme er dessuten på med nivå med noe du selv kan lage for halloween. Effektene er stort sett like stusslige.
Tahar Rahim som Ezekiel Sims (Marvel/Sony)
Madame Web er filmdebuten til den britiske regissøren SJ Clarkson, som har 109 TV-serieepisoder på CV-en. Fra Orange Is the New Black og Dexter til Succession (og piloten til den kansellerte Game of Thrones-forløperen Bloodmoon.) Men dette ser mer som en 2 timer lang episode for The CW. Til hennes forsvar har Sony-sjefen Tony Vinciquerra som vanlig satt budsjettet til langt under halvparten av det MCU-filmene til Disney har å rutte med. Til tross for Pepsi-reklame i flere scener. Men lell. Vi fortjener mer fra en kinofilm «in association with Marvel» – med fire kvinnelige hovedrollehavere.
Needle drop-tips: Billie Eilish, du må slutte å lisensiere bort «Bury a Friend». Nå har vi hørt slageren din i – blant annet – The Society, True Detective (temasangen), Dickinson, KIMI og Night Swim – og nå denne. Mer 03-vennlig musikk i Madame Web er bruken av Stargate-bangeren «Scandalous» med Mis-Teeq, samt at de slåss til Britney Spears-klassikeren «Toxic». Vi får også se reklame for Beyoncé-albumet Dangerously in Love på gaten i New York. (Eller «New York». Mange av utescenene er filmet på billigere locations utenfor Boston.)
Sydney, Celeste og Isabela drar opp som Julia, Mattie og Anya – og Madame Web har scener som fungerer.
Isabela Merced, Dakota Johnson, Sydney Sweeney, Celeste O’Connor (Marvel/Sony)
I alle fall et par. Selv med oppsettets utdaterte Final Destination-vibes er det spennende når Ezekiel jager hele gjengen på toget. (IMAX-lyden er vill.) Diner-scenen er også et tøft løft. Men dette hjelper lite når resten er keitete og corny. Samtidig som man innser at vi aldri egentlig skal få se Spider-Woman-trioen i aksjon. I motsetning til hva vi blir lovet i forkant.
Madame Web er en superheltfilm uten visjon – og uten superhelter. I stedet får vi en standard, Netflix-aktig action-thriller som surrer bort et kult utgangspunkt. Dette er forløperen til filmer om Spider-jentene – som trolig aldri kommer – og vi får neppe Madame Web 2.
Madame Web har kinopremiere i dag. (Sony Pictures valgte å vise filmen til pressen dagen før premieren 🚩)
