Det hevder politiet til Aftenposten.
Denne saken inneholder beskrivelser av seksuelle overgrep.
I dagens papirutgave av Aftenposten hevder norsk politi at flere jenter fra minoritetsmiljøer ser på seksuelle overgrep som en del av oppveksten.
Politioverbetjent i Kripos, Gunnar Svensson, kaller det et oversett problem. Han har vært Politidirektoratets representant mot negativ sosial kontroll siden 2004.
Ifølge Kripos-betjenten er seksuelle overgrep såpass vanlige i minoritetsmiljøer at noen tror det er hverdagskost.
– En jente som var blitt utsatt for seksuelle overgrep sa «blir ikke alle det?», forteller han til avisen.
Gunnar og hans Kripos-kollega/politiadvokat Terje Bjøranger tror mørketallene når det gjelder seksuell vold er mange.
Ut ifra det Aftenposten har gjennomgått når det gjelder Kompetanseteamets årsrapport fra 2004 til 2022, finner de tilfeller der teamet har veiledet og bistått i 7483 saker. Siden 2004 har Kompetanseteamet registrert 2437 saker.
Dette er tilfeller som handler om tvangsekteskap (også når det gjelder voksne) og æresrelatert vold.
Hva er æresrelatert vold?: Denne type vold defineres som et overgrep mot et familiemedlem som familien mener har vanæret dem på et vis. Eller i frykt om at de kommer til å vanære dem alias bringe skam over familien. Med slik vold er målet å forhindre en slik skampåføring. Volden har som mål å forhindre ærestap eller å gjenopprette tapt ære. Denne volden foregår som regel i nære relasjoner og utøves ofte av mer enn en person.
Det er derimot ikke sagt at tallene Kompetanseteamet representerer er det totale bildet av omfanget. De utelukker ikke faktumet av at den samme personen potensielt kan ha blitt registrert flere ganger som nye saker.
Se også: 1 av 6 unge amerikanere er LHBT+
Ifølge det Terje forteller til Aftenposten finnes det flere tilfeller der jentene ikke forstår at de har blitt utsatt for alvorlige, kriminelle handlinger når slik seksuell vold skjer.
– Slike overgrep er innvevd i disse jentenes og kvinnenes liv. Det virker som om «alle» kjenner noen som har vært utsatt for seksuelle overgrep, forteller politiadvokaten til avisen.
På bakgrunn av dette oppleves det av Kripos at slike overgrep blir belyst i veldig liten grad.
Ut ifra det Gunnar forteller til avisen er jenter mest utsatt ettersom deres atferd og seksualitet bærer familiens ære. Han forteller blant annet om en utbredt forventning om at blod forventes på lakenet etter bryllupsnatten. En tankegang som også eksisterer i Norge – selv i 2023.
– Det står sterkere enn noen gang. Jentene skremmes ved at familien rammes økonomisk og sosialt hvis de ikke er jomfru når de gifter seg.
Se også: 1 av 4 kvinner utsettes for partner vold
Frykten er at disse tilfellene ofte blir «behandlet» internt, og at familiene beskytter hverandre. Derfor blir det sjeldent fortalt til f.eks. helsevesenet. Terje forteller til Aftenposten om sitt ønske om at dette satses på av blant annet politiet- og påtalemyndigheter.
Spørsmålet om hvorvidt barn og unge med minoritetsbakgrunn er mer eller mindre utsatt for seksuelle overgrep enn andre er dog og forblir et vanskelig spørsmål å besvare.
Ifølge en Nova rapport fra 2021, som Aftenposten referer til, eksisterer det begrenset forskning når det gjelder seksuelle krenkelser mot personer med innvandrerbakgrunn – både i Norge og internasjonalt.
Ut ifra det Aftenposten skriver, ser det også ut til at en nyere Nova-rapport fra 2023 tilsier at at vgs-elever med ikke-vestlige foreldre i mindre grad rapporterer om seksuell vold enn sine medelever.
