730.no anmelder Furiosa: A Mad Max Saga 🎲
Sanddyner, dundrende maskiner, barbarer, kamp om råvarer og Anya Taylor-Joy. Det kan kanskje minne om et annet univers vi nylig var innom. Men denne gangen skal vi til ødemarken i Australia.
Furiosa: A Mad Max Saga utvider det ville høy-energi konseptet til George Miller som han har utviklet siden 1979. I alle filmene frem til nå står kampen om makt og ressurser. Alle karakterene har øynene sine rettet mot essensielle råvarer for overlevelse. Furiosa er den første filmen i sagaen som fokuserer på karakterene, og tar seg tid til å bygge videre på universet.
I motsetning til sine forgjengere der handlingene tar sted noen dager, går denne over en periode på 15 år av livet til Furiosa. Vi ble introdusert til den beinharde karakteren via Charlize Theron i Mad Max: Fury Road som hadde premiere for nesten en dekade siden. En actionfilm som tok verden med storm og ga Mad Max-universet en større fanbase. Den vant til og med seks Oscar-priser, inkludert nominasjoner for beste film og regi.
Forventningene er skyhøye når man skal følge opp et mesterverk som dette, men George Miller har stålkontroll.
Hvem er Furiosa?
I Furiosa får vi både kontekst for hvem helten er og Mad Max-universets «The Wasteland». Åpningen gir oss et blikk på politiske spill og samfunn i ruiner helt til vi befinner oss i et sjeldent område med fargerik natur. En ung Furiosa skal plukke noe fra et tre, men blir avbrutt av plyndrere som kidnapper henne. Allerede her får vi en smakebit på karakterens rebelske og modige personlighet, og innblikk i hvor hun har dette fra. Moren oppdager hva som har skjedd og begynner jakten. Vi får også et glimt av hjemmet til The Many Mothers aka The Vuvalini, såkalte Green Place, som nevnes i Mad Max: Fury Road.
Så sparkes historien til Furiosa i gang, og filmen strekker seg over flere år. Filmens actionfylte elementer har ofte lent seg på at handlingen tar sted i kortere perioder, og dermed ble det noe tvil om hvordan en opprinnelseshistorie som dette ville fungere fra Millers ekstremt kreative hjerne. Man kan trygt si at Furiosa: A Mad Max Saga er den mørkeste utgaven hittil og serverer spektakulær og visuell moro. George Miller mestrer – som alltid – nydelig kontrollert kaos med stunts og effekter, og Furiosa treffer like hardt som Fury Road.
Så mye at historien enkelte ganger blir glemt.
Chris Hemsworth har kanskje lagt fra seg hammeren, men serverer en dundrende prestasjon
Vi bli introdusert til den nye gjenglederen Dementus som spilles av Chris Hemsworth i litt distraherende sminke. Det er jo vanskelig å skille ham fra Tordenguden, men man glemmer det fort her. Den australske skuespilleren er i sitt rette element og gir en solid prestasjon som den gale og blodtørstige muskelbunten. Når plyndrerne bortfører Furiosa til Dementus får vi servert en stor del av historien gjennom ham. En eksentrisk og uforutsigbar karakter som gir et gøyalt perspektiv. Motivasjonen til Furiosa blir mer og mer tydelig når hun sakte – men sikkert – blir voksen.
Internettet har jo stilt seg i tvil om Anya kan ta over som Furiosa. Før jeg går inn på det må jeg gi en hyllest til Alyla som gir en glimrende prestasjon som den yngre progatanisten. Filmen tar seg litt for god tid fra barn til voksen.
Alyla sørger i hvert fall for at vi ikke kjeder oss.
Er du en av de som tviler på Anya, er det bare å krølle tanken sammen og kaste den i søpla. Anya er helt rå med de få replikkene hun har, og vi kan enkelt sertifisere henne som en ny actionhelt. Ligner hun noe særlig på Charlize Therons Furiosa? Nei, men hvem bryr seg? Hensikten med filmen er fortsatt oppnådd, og hennes tilstedeværelse på skjermen er fengende.
Furiosa gir et dypere innblikk i Mad Max-universet
Å skape en Mad Max-film som følger en karakter fra barndommen gir muligheten til å grave dypere i temaer som overlevelse, fangenskap og tortur. Dette skiller Furiosa fra de tidligere filmene, og har vært et stort savn i serien. Her er det en perfekt mulighet for verdensbygging, og den muligheten anvendes godt. Det er nesten som et teaterstykke delt opp i flere kapitler. Det gjør opp for en ellers enkel hevnhistorie.
Mens vi følger livshistorien hennes etableres også «The Wasteland» og verdenens realiteter. For ikke å glemme verdenens grusomme (men geniale) navn. Når Immortan Joe kommer i konflikt med Dementus blir vi introdusert til sønnene hans Scrotus (Josh Helman) og Erectus (Nathan Jones) som to dumme mini-bosser i et videospill. Miller bør få en egen pris kun for navnene han finner på.
I Furiosa er Immortan Joe yngre og visere enn hva man fikk inntrykk av i Fury Road. War Boys har ikke like sentrale roller her som tidligere, men er med på å gi en bakhistorie for hvordan Furiosa ble Praetorian. Det er her filmen virkelig begynner å skru opp volum og tempo til slagkraftige sekvenser med tydelige paralleller til den forrige filmen. Men denne forløperen har samtidig ingen problemer å holde sin egen identitet.
Miller tar konseptet sitt til nye høyder og man merker at han eksprimenterer en del. CGI er ikke like sømløst som den forrige, men det er bare noen få deler i en ellers knallgod, overdreven og mektig visuell opplevelse. Det distraherer ikke fra en god dose effektive effekter og praktiske stunts.
Furiosa er kanskje ikke like sterk som Fury Road, men fortsatt helt spektakulær. Er man fan av dette universet vil man nok forlate kinosalen helt fortryllet. Ser man begge filmene etter hverandre kan man nok dø lykkelig.
Furiosa: A Mad Max Saga får terningkast 5.
Furiosa har premiere fredag 24. mai.
