Zara Larsson har endelig sluppet sitt etterlengtede tredje album Poster Girl.
I den anledning ringte vi den svenske superstjernen via Zoom for en prat om livet, musikken og ikke minst kvinnekampen <3
På selveste kvinnedagen 8. mars hadde 23-åringen en konsert i samarbeid med IKEA, og Zara Larsson har mye på hjertet når det gjelder kjønn og feminisme.
Hun forteller oss blant annet hva hun synes om amerikanernes syn på frigjøring, og hvorfor det kan være et vrient tema å snakke om.
Les hele praten nedenfor!
Hey Zara! Hvordan har du det, og hvordan har den siste tiden vært for deg?
– Hej! Jeg har det bra, hva med deg?
– Den siste tiden har vært veldig bra faktisk, for 2020… *Himler med øynene* Ouufff. Da var det akkurat som at jeg ikke hadde noe purpose.
– Jeg fikk ikke opptre live, og det er min favoritt-greie og grunnen til at jeg er artist, jeg hadde ingenting på agendaen. Hele kalenderen min var tom. Hele sommeren og høsten, og det var så rart! Jeg tenker nok at mye av meg som person er knyttet til karrieren min. Så da jeg ikke hadde det lurte jeg på hvem jeg var, eller hva jeg skulle gjøre.
– Det er «mysigt» å ha fri i en dag eller to for å chille og se på TV, men tre, fire, fem… Etter en uke så bare… «Hallooo? Skal vi ikke gjøre noe snart?».
– Så det er så deilig at det endelig skjer noe dette året. Jeg slipper album, jeg får gjøre Zoom-intervjuer, jeg får snakke med folk… Og bare komme i gang med ting igjen. Og det er jeg ekstremt takknemlig for.
Lærte du noe om hvem du er utenom karrieren din?
– Nei, eller… Jeg lærte at jeg må ha rutiner. Jeg må ha noe å gjøre. Det er litt merkelig at jeg identifiserer meg så mye med å være artist, som person.
– Men jeg har likevel lært å sette pris på livet, faktisk. At jeg har så fantastiske venner. Og at livet ikke bare går ut på å jobbe.
– Jeg lever ut drømmen min, jeg elsker det jeg gjør, men å synge er en lidenskap jeg har. Men det er også jobben min. Men det trenger ikke å være hele meg. Jeg er andre ting også. En god venn, jeg er morsom… Ikke så god til å lage mat, men jeg forsøker… Du forstår, jeg ble tvunget til å gå litt dypere inn i meg selv og se hvem jeg er som person.
Og nå er endelig albumet her <3 Hvor lenge har du jobbet med Poster Girl?
– Man kan jo si at det er fire år, siden det er fire år siden jeg slapp det forrige. Men sannheten er at majoriteten av låtene ble laget en uke før vi satte strek for prosjektet.
– Men det betyr også at disse låtene kanskje ikke ville blitt skrevet i det hele tatt, dersom vi ikke skrev så mange i forkant. For det er så mange som ikke har blitt sluppet som ligger og venter på sin tur i et iTunes-bibliotek.
– For meg er det helt utrolig at det har gått fire år. Men altså det forrige året teller ikke… It’s not a thing… Men det er så sjukt. Det føles ikke som tre år engang. Jeg har jo gjort ting i mellomtiden, men det er jo alltid spesielt å jobbe med et stort prosjekt. Endelig!
Hvordan vil du beskrive Poster Girl?
– Det er veldig pop, «fun», høyt tempo, dansevennlig… Det handler mye om kjærlighet og er nok relaterbart for mange.
– Og det lyder veldig positivt, selv om ikke alle låtene er det. Litt «crying on the dancefloor», som er min favorittsjanger. Det føles som at det har en bit av alt jeg liker.
– Og da jeg laget albumet tenkte jeg på hvordan det ville bli live, ettersom det å opptre er det aller beste jeg vet.
Og på kvinnedagen hadde du en livestream-konsert i samarbeid med IKEA?
– Ja, vennene mine var sånn… «Skal du opptre på IKEA? Synge på kjøkkenet og soverommet liksom?», men sånn var det jo ikke. IKEA er sponsor og vil være med på å gi oppmerksomhet til den internasjonale kvinnedagen.
– De [IKEA] setter fokus på alt det ubetalte arbeidet som kvinner gjør rundt i verden. Som å vaske, rydde, ta hånd om barna, lage mat, tre ganger så mye som det menn gjør.
– Så jeg ville selvfølgelig være med på det. Jeg har valgt en veldedig organisasjon hvor folk kan donere, ettersom konserten er gratis, så jeg håper at folk vil bidra.
– Jeg kan ikke tenke meg noe bedre! Som en ekte svenske elsker jeg jo IKEA. Mamma og jeg kan gå dit bare for å henge.
Hvordan er du på montering av IKEA-møbler?
– Uuuhhmmm… Jeg er faktisk helt okay! Det er best hvis man får hjelp. Men det er ikke så vanskelig. Jeg satt sammen skrivebordet mitt, det var veldig bra gjort av meg. Et sånt elektrisk så man kan *weeee-weeee-weeeeee* justere opp og ned, du vet! Og det gikk superfint.
Hvis du kunne fått ditt eget Zara Larsson-møbel, hva skulle det vært?
– Oooh…. Kanskje en kul hylle. Jeg liker hyller. Eller en skikkelig fin seng. Der bruker vi mye tid. Eller en sofa… Gud, så mange muligheter! Men det hadde vært så gøy. Kanskje en stol? Eller noe hverdagslig. Zara-lampen, eller mobilholder. Lys kanskje?
Men tilbake til kvinnedagen. Har du noen tanker om hvilken retning feminismen vil ta de neste årene? Eller er det noen saker du er ekstra opptatt av?
– Det er så interessant! Nå som jeg har vært mye i USA, og følger mange derfra, og bare ser hva som skjer på nettet, så merker jeg at vi er veldig ulike.
– Den svenske eller skandinaviske feminismen er ikke som den amerikanske. Der er det veldig kapitalistisk. Det er jo vi også, men vi har et helt annet sikkerhetsnett. Så der er det «empowering» når kvinner tjener penger. Selv om de får pengene fra utnyttelse. Som sexarbeidere, det finnes ulike nivåer av det.
– Jeg synes ikke det er frigjørende at en kvinne er prostituert. Det er utnyttelse av kvinnekroppen. Men der [i USA] er det «empowering» fordi hun tjener sine egne penger.
Zara Larsson: – Det er interessant hvordan man oppfordrer jenter til å få seg OnlyFans, mens gutter skal investere på børsen.
– «Disse aksjene skal du ha» sier man til gutter, mens jenter blir bedt om å «frigjøre» seg på gaten… Typ.
– Hvis det var så «empowering», hvorfor gjør ikke menn det?
– Jeg tror ikke alle kjenner historien, eller har innsett hvorfor det har blitt sånn. Og det trenger man ikke å si til folk i Sverige, eller Norge sikkert, vi vet om disse tingene. Men der [i USA] er det liksom som at hvis man kritiserer noe som har med kvinner å gjøre, så er man kvinnehater. Når man egentlig kritiserer strukturer. Hvorfor ting er som de er.
– Det er jo klart at alle vil tjene penger, men det er ikke alle måter å tjene penger på som tjener kvinner som en helhet. Det er kanskje lønnsomt for en kvinne fordi hun kan betale husleien, men så har hun kanskje måtte gjøre noe hun ikke egentlig vil for å ha mat på bordet.
– Det samme gjelder pornoindustrien, det er ikke så «empowering». Men det virker som at folk har åpnet øynene litt mer for dette nå enn tidligere.
Føles det vanskelig for deg å snakke ut om disse tingene?
– Både ja og nei. Men jo, jeg føler at jeg kanskje burde gjøre det oftere. Samtidig må jeg være tydelig på at når jeg kritiserer dette, så kritiserer jeg aldri kvinner. Det handler om noe større enn enkeltindividet.
– Det er noe jeg går og tenker på, så det er kanskje noe jeg burde ytre meg mer om. Starte en debatt.
– Hvis jeg kritiserer menn så er det sånn «jaja, whatever, fuck ya’ll», haha.
– Men når jeg kritiserer kvinner eller saker som gjelder kvinner, som prostitusjon… Eller, da kritiserer jeg jo mennene som kjøper disse tjenestene… Men ja, det verste for meg er hvis jeg blir kalt en dårlig feminist av en annen feminist. Eller en annen som ikke er mann. En som ikke er en «butt-hurt» mann som sier sånn… «Du er en hore».
– Jeg vet bare ikke hvordan jeg skulle startet den diskusjonen. Jeg har pratet mye med en svensk organisasjon som hjelper kvinner å komme seg ut av prostitusjon. Det er derfor jeg har tenkt mye på det i det siste.
– Men vi får se, kanskje jeg poster et innlegg om det på Instagram, eller kan snakke om det i en større sammenheng. Det er en viktig sak!
