Fra 2009-2011 var Justin Bieber den alle elsket å hate.
Den negative omtalen rundt kanadieren var nesten en selvfølge på sosiale medier i denne perioden.
En ny video fra 2009 setter søkelys på hvor dårlig Justin ble behandlet av pressen og verden for øvrig før han fylte 18 år.
Justin Bieber (født i 94) er verdens største popstjerne, og det har han vært siden han var 15 år. Siden den gang har Justin blitt assosiert med utallige skandaler, kontroversielle uttalelser og profiler.
I løpet av noen dager i 2014 lekket to videoer fra 2008-2009 hvor den da 14-15 år gamle stjernen bruker den styggeste versjonen av n-ordet og tuller med Ku Klux Klan. Senere det året ble popstjernen dømt til å betale oppreisning for å ha kastet egg på nabohuset. I 2016 slo Justin til en fan som fulgte etter han i Barcelona.
Ektemannen til Hailey Bieber har gjentatte ganger forklart at han ikke er perfekt, og beklaget for sin ufine oppførsel.
Les også: Justin Bieber adresserer rasistiske vitser
Vi snakker ofte om hvor lett det var å snakke ned på Justin og fansen i gamle dager, men det er sjeldent en reflekterer over hvor dårlig sangeren ble behandlet av pressen i perioden 2009-2015.
Et gammelt intervju fra 2009 skaper debatt omkring akkurat dette. I et intervju med CT News blir Justin konfrontert av reporter Sandie Rinaldo.
Justin blir stilt til vegs med flere spørsmål om hvorvidt han anser seg selv om et produkt av markedsføring.
15-åringen står på sitt og beviser hvorfor han var/er såpass godt likt av fansen.
Det er den kanadiske nyhetsreporteren Sandie Rinaldo som intervjuer Justin.
Det skal nevnes at Sandine jobbet med nyhetsankeren hun hevder var mer populær enn Justin.
Sjekk ut noen av reaksjonene nedenfor.
Søkelyset ble dog for meget for kanadieren på et punkt. I den 25 minutter lange dokumentaren Justin Bieber: Next Chapter fra 2021, åpner «Confident»-sangeren opp om psykiske helse, og om tiden da nesten hele kloden fulgte med på han.
– Det var en tid der jeg var veldig, veldig suicidal. Altså, skal aldri denne smerten gå bort? Det var så konsekvent, smerten var så konsekvent. Jeg led bare, ikke sant? Så jeg til slutt sånn, mann, jeg vil heller ikke føle meg sånn her, enn å føle meg sånn her.
