Hopp til hovedinnhold
PASSION PIT KOM TIL OSLO GRUNNET EN BLOGG (FRENCHKISS/COLUMBIA/SONY)

– Vi kom til Norge på grunn av en blogg

– Konserten vi hadde i København i går er den beste konserten vi noensinne har hatt, forteller Ian Hultquist fra Passion Pit til 730.no rett etter at den amerikanske gruppen kom til Oslo.

Kvintettens debutalbum Manners har fått lekker kritikk fra usedvanlig mange anmeldere, som ofte putter dem i sjangeren electropop. Noe gitaristen og keyboardisten synes er greit, samtidig som han mener de går både til høyre og venstre for denne populære kategorien.

– Vi traff hverandre i Massachusetts fordi vi gikk på skole i Boston-området, men ingen av oss kommer derfra. Vi kommer alle fra forskjellige steder, noe som antakelig gjør at vi høres ut slik vi høres ut når vi spiller sammen. Jeg er fra Chicago, og har mye jazz, blues og avantgard rock i meg, og bidrar med dette, mens vår trommis Nate hører på mye dance og tung electronica. Noe vi alle liker, og som (vokalisten) Michael er veldig inspirert av er Beach Boys, Michael Jackson og The Beatles, klassiske artister som lager tidløs musikk. Slik musikk ser vi opp til.

«Sleepyhead»:

(Fortsetter nedenfor.)


Ian, som ikke er så oppslukt av sin skandinaviske bakgrunn («faren min har svensk slekt tror jeg»), forteller at de synes det er utrolig at de nå er på europaturné, ettersom de absolutt ikke ser på seg selv som stjerner. De har ennå ikke hørt musikken sin på radio (men gleder seg), og føler seg fortsatt undergrunn, kanskje fordi popmusikken er mørkere enn den høres ut. Jamfør deres nesten helt sorte plateomslag.

– Det beste svaret er at coveret representerer tekstene mer enn musikken. Mike liker at det legges en maske over budskapet i låtene. Det kan være kjærlighetslåter, men det handler om at han er en skikkelig dårlig kjæreste, haha, det er ikke kos. Det er egentlig ganske depressivt, men det er maskert som lykkelig moro som man skal synge og danse til. Heldigvis blir mange glad av deppemusikk.

«The Reeling»:

(Fortsetter nedenfor.)


De fleste artister sliter seg gjennom hele sin karriere uten at noen har troen på dem, men ifølge Ian endte to år gamle Passion Pit opp med en stor internasjonal deal på rekordtid. Takket være en blogg.

– Etter den tiende konserten fikk vi en MySpace-beskjed fra sjefen for Frenchkiss Records som ville snakke med oss, og deretter spilte vi i New York og snakket med majorlabels, og i november signerte vi med Columbia (via Sony). Grunnen var at svigerbroren hans skrev om oss på bloggen sin. Denne bloggen, som han ikke har lenger, er grunnen til at vi er i Oslo i dag. Musikkbransjen pleide å ha speidere som tipset A&R-avdelingen om nye talenter, men nå er det nettsteder og blogger som gjør det. Noen blogger har så mye å si at artister kan bli signert fordi de skriver at dette bør skje.

– Passion Pit har fått mye kjærlighet fra bloggere, men bare til en viss grad, plutselig snur de ryggen til oss. Haha, jeg vet ikke hvorfor. Brooklyn Vegan skrev masse bra om oss, men så begynte folk å klage, «oh, they suck», og så kan de gi oss en bra anmeldelse, for så å legge opp stygge bilder av oss, haha, uten grunn. Men, du vet, det er okay å bli hatet på. Det viktigste er at man blir snakket om. Any news is good news.

«To Kingdom Come»:


Se Röyksopps alternative dokumentar

Les mer