Dolan regisserer, skriver manus, produserer, klipper og jobber med kostymedesign i alle filmene sine. Tre av dem har han også spilt hovedrollen i. (I Killed My Mother, Heartbeats og Tom at the Farm.) Samtlige har blitt vist på en rekke festivaler verden over, og velfortjent blitt premiert med store priser. 

Dessverre skjedde det ikke, og Laurence Anyways ble kun vist på Cinemateket, festivaler og filmklubber her til lands. Dolans neste, thrilleren Tom at The Farm (2014) ble heldigvis vist på kino, men til et altfor lite publikum. 

Vi håper derfor at flere tar turen for å se Mommy, som vises på det store lerretet fra og med i dag. Etter å ha sett den for et par uker siden kunne vi skrevet en bok om hvor bra den er, men vi skal prøve å begrense oss. 

Fortsetter under 

DIANE OG STEVE I MOMMY (METAFILMS)

Mommy handler om Diane (Anne Dorval) og sønnen Steve (Antoine Olivier Pilon). Steve har ADHD og er mildt sagt krevende, mens Diane sliter med sitt, etter at Steves far døde. Sammen med naboen Kyla (Suzanne Clément) prøver hun å gjøre det som er best for sønnen. (Filmen er 100 ganger bedre enn det det enkle plottet kanskje gir inntrykk av, vi lover.) 

Noe av det fineste med filmen er det sterke forholdet mellom mor og sønn, som også er noe av det vanskeligste. Mommy er dog ingen trist, kjip dramafilm, og er tidvis hysterisk morsom og sjarmerende. Den gir også et sjeldent innblikk i hverdagen til folk du kanskje ellers holder deg langt unna. 

Visuelt sett er Mommy spesiell. Filmen er skutt i det kvadratiske 1:1-formatet (tenk Instagram), noe som gjør at seeren kun fokuserer på det viktigste. Utsnittet følger også fortellingen, men mer enn det vil vi ikke røpe.