HVEM ER NESTEMANN SOM DØR? (TVNORGE / DISCOVERY)
For de av oss som ikke bor midt i idylliske vinterlandskap kan det være fryktelig vanskelig å skaffe skikkelig julestemning i desember. Heldigvis finnes det alternative, digitale hjelpemidler vi kan ty til, som for eksempel årets adventskalender på TV.
Dog, hvor mye julestemning man får av årets nykommer i rekken av norske juleserier er usikkert. TVNorges Jul i Blodfjell er, overraskende nok, ikke en tradisjonell julekalender, men heller en humorsatsing ala Espen Eckbo-klassikeren Nissene på låven.
Her er det altså få nisser å finne, men en bra feiring blir det allikevel.
Konseptet er et vi har sett gjort hundre ganger før: En fjern slektning (onkel Conrad) er døende og vil testamentere bort en perverst stor formue (500 mill) til et familiemedlem. Haken? Man må tilbringe en viss tidsperiode (24 dager) på et ukoselig sted (hotell Blodfjell), og dersom man forlater stedet (eventuelt dør) får man ingenting.
Med et så oppbrukt plott er det klart at det ikke er historien det legges vekt på i år. Nesten alt fokuset til «Blodfjell» er viet dens rolleliste, og den er jammen ikke snau.
Manusforfattere Christopher Pahle (Hvor er Thea, Hotel Cæsar) og Martin Zimmer (Kongsvik Ungdomskole, Asbjørn Brekke-Show) har satt sammen et mylder av karakterer og har hentet inn humoreksperter for å gi dem livet de fortjener.
Atle Antonsen (Dag), Lene Kongsvik (Costa del Kongsvik), samt Kollektivet-kollegaene Kevin Vågenes og Jakob Schøyen Andersen er bare noen få av ansiktene som pryder skjermene våre hver dag frem til julekvelden.
Åpningsepisoden er for kort til at alle karakterene får gjort et skikkelig inntrykk, men at enkelte fungerer bedre enn andre blir fort tydelig.
Saken fortsetter under
KOLLEKTIVET-VETERANEN KEVIN VÅGENES KLER TYDELIGVIS ALLE PARYKKER. (TVNORGE / DISCOVERY)
Ine Jansens «Nanna Soot», Danmarks aller beste pakke-oppsporer, er en fulltreffer fra første stund. Arbeidsnarkomanen som må dra på hyggelig familietreff i julen uten å vite hvordan man hygger seg stjeler uanstrengt scener fra langt større TV-navn, og velfortjent er det.
Smilebåndene går også inn i hardtrening når Kevin Vågenes’ drøye tre karakterer får skjermtid. Vågenes har stålkontroll på humoren han serverer, både som husmoren Putti, som bare er opptatt av at alle skal kose seg så mye som overhodet mulig, og den ydmyke kjæresten / sangeren som ikke egentlig er så ydmyk.
Det som kanskje er mest imponerende er hvor stort inntrykk Jakob Schøyen Andersen presterer å gjøre som den overbeskyttede mammadalten Timian, kun ved å spise en peanøtt.
Men, i store sammensetninger med store talenter er det uunngåelig at noen havner i skyggen. Overraskende nok er det Atle Antonsen, som må sies å være en av Norges største komikere i moderne tid, som kommer verst ut av sesongåpningen.
Saken fortsetter under
ATLE ANTONSENS KARAKTER SLITER MED Å FINNE HUMORBALANSEN. (TVNORGE / DISCOVERY)
Hans rolle som den drøye «Toffen» treffer ikke helt som den burde; han er for drøy til at det ikke kjennes iscenesatt, samtidig som det ikke er drøyt nok til å være skikkelig morsomt.
Forhåpentligvis og sannsynligvis er dette noe som ordner seg selv utover i sesongen. Vi stoler på Atle.
Mot slutten av episoden skjer det utrolige: Tross et oppbrukt plott blir nordic noir-komedien spennende på ordentlig.
Når første mord er utført, og man skjønner at dette blir noe som skjer på en daglig basis, blir Blodfjell noe man aktivt tar en del av. Karakterene er folk man favoriserer, folk man heier på, og kanskje viktigst av alt; folk som hele familien kan krangle om, sammen. Serien er altså en god aktivitet for familien, tross at den er lite barnevennlig.
Gjennomførte karaktertroper kombinert med et skarpt manus sørger for bra stemning foran TV-skjermen i år. Julestemingen er kanskje ikke der, men som Kevin / Putti ville sagt: Kos er det uansett.
Terningkast 5.
