Anmeldelse: Tenet har sterke ideer, men skuffer der det teller

26. aug 2020 kl. 10:52

Tenet er spilt inn i flere land, deriblant Norge (SF Norge/ Warner Bros. Pictures)

Tenet er et teknisk mesterverk, men holder det?

Christopher Nolans nye storfilm, Tenet, er av mange ansett som en av årets største filmbegivenheter. Milliard-innspillingen skulle egentlig hatt kinopremiere 17. juli, men ble utsatt – heldigvis ikke lenge.

I hovedrollen møter vi en hemmelig agent spilt av John David Washington (HBO-serien Ballers, Spike Lees BlacKkKlansman) som plutselig sitter med den enorme oppgaven: Å redde verden fra tilintetgjørelse. Dette tar oss med på et komplisert verdensomspennende oppdrag hvor man aldri helt ser det store bildet.

Det er nemlig en viktig tvist – alt har alt skjedd, eller vil skje alt. I kjent Nolan-stil må alle fysikkens lover vike for en ny virkelighetsoppfatning der parallelle handlinger foregår på hvert sitt tidsløp. Men andre ord, man er aldri helt sikker på hva som faktisk har skjedd/kommer til å skje og hvordan de parallelle handlingsforløpene passer sammen. Vil alle brikkene falle på plass?

(SF Norge/ Warner Bros. Pictures)

Kompleks idé med middels manus

Dette er en fremragende og kompleks idé. Men, ideen i seg selv er nok dessverre også det mest fascinerende med denne filmen. Manuset er bare helt middels, og selv iherdige skuespillerprestasjoner klarer ikke dekke over keitete floskler og tynn dialog.

Filmens karaktergalleri huser heller ikke så få stjerner. Robert Pattinson (Twilight, The Lighthouse, Good Time) gjør god figur som protagonistens flittige høyrehånd, Neil. Kenneth Branagh (Henry V, My Week With Marilyn) spiller den karikerte skurken, Andrei Sator, og Elizabeth Debicki (Guardians of the Galaxy, Widows) er Kat, eller Nolans egne Bond-babe. Michael Cain dukker også opp i et millisekund, som for å minne deg på at du, om du mot formodning skulle glemme det, ser en Nolan-film.

Med tanke på den sterke casten er det synd karakterene får såpass lite spillerom. Dialog foregår til fordel for fysiske prestasjoner, og selv om det absolutt imponerer, så blir man aldri godt nok kjent med noen av rollene til å faktisk bry seg. Ja, du vet, verden kan ende, og det skaper et visst driv. Men man føler seg likevel snytt for en menneskelighet midt i alle de overprisede action-sekvensene.

Historien reduseres til fotnoter som kun er tilstede slik at Nolan kan vise frem sin briljante visjon via gigantiske stunt og omhyggelig koreograferte kampscener.

(SF Norge/ Warner Bros. Pictures)

Imponerende håndverk

Nolan er ikke kjent som en fyr som hviler på laurbærene når han skal lage en film, bare se på CV-en hans. Ei heller er briten noen stor fan av green screen. Dette gjør at selve utførelsen av filmene hans i seg selv står som en kunstnerisk styrke. Og dette skal følgelig applauderes. Tenet er vel verdt å se, om bare for å beundre den tekniske presisjonen, storslagenheten, autentisiteten og det intrikate spindelvevet av ideer som filmen er bygget på.

Kanskje realiserer Inception-regissøren en guttdrøm om å lage spionfilm i sitt eget univers – men selv James Bond har en bakhistorie. Når hovedkarakteren ikke engang har navn så blir det fort klart at alle menneskene her reduseres til brikker for å oppnå en visjon, heller enn å få fungere som individer. I forsøket på å overgå seg selv glemmer Nolan fatalt nok protagonistens viktighet i narrativet, noe som følgelig svekker filmens fortellerevne.

Pseudovitenskaplig sci-fi er vel og bra, men selv denne macho-flexen trenger personlige historier for å lykkes.

(SF Norge/ Warner Bros. Pictures)

Holder ikke mål

Filmen er en manns verden, og, til tross for fåfengte forsøk, blir det her klarere enn noen gang at Nolan tydeligvis ikke evner å skape en tredimensjonal kvinnelig karakter. Britens filmer, inkludert Tenet, er så godt som blottet for damer, og de få som slipper gjennom ser ut til å ene og alene fungere som emosjonell krykke for sine macho mannlige motparter. Det er 2020 og det er så absolutt på sin plass å kreve mer – selv av konservative film-kunstnere.

Det er rett og slett aspekter ved Tenet som bare ikke holder mål. Ideen er knallgod, men uten noe som helst emosjonelt driv så blir det bare enda et kaldt og kalkulert forsøk på å skape spenning.

Dette er ikke første gang Nolan rokker ved publikums virkelighetsoppfatning og det blir garantert ikke siste. Gjennom detaljorientert finesse og storstilt produksjon har Nolan skapt et teknisk mesterverk som utfordrer filmens fysiske grenser. Det er dog synd at han denne gangen ikke klarer å skape en handling man blir investert i innenfor disse rammene. Ideen er sterk, men filmopplevelsen lider av overdrevent teknisk fokus og lite spillerom for det menneskelige.

Tenet kunne blitt så mye, men snubler der det teller.

Tenet har norgespremiere onsdag 26. august.

Se også:

Robert Pattinson: Filmene rangert fra verst til best