– Jeg tror ikke at Rino egentlig er særlig mye mer grisete enn folk flest. Filmen handler om det å føle seg utilstrekkelig og utilpass i verden, om ønsket om å bli akseptert, likt og elsket, og å elske noen tilbake.

Regissør Arild Fröhlich sier til 730 at de gjorde endel valg for å få historien tilå fungere som film, selv om det var viktig for ham å hele tiden forsøke å beholde grunntonen i boken.

Men Fröhlich har vært mer opptatt av å få Fatso til å fungere som film, fremfor å gjengi historien nøyaktig slik den ble skrevet.

– Det er personlig for meg, og da er det viktig at jeg gjør materialet til mitt, selv om jeg jo er klar over at jeg «låner» en historie fra Ramslie. Konkret har vi blant annet valgt å løse noen sekvenser som håndtegnede animasjonssekvenser for å få et innblikk i Rinos syn på verden og også på seg selv, forklarer regissøren.

– I tillegg har vi forsøkt å skape et filmisk univers som er subjektivt. Verden slik Rino opplever den vi er med i, ikke den konkrete definerte verdenen som omgir oss. Grünerløkka er viktigere i boka enn i filmen. Noen av karakterene har fått større plass i filmen enn de hadde i boka, fordi vi vektlegger andre sider av historien, og er nødt til å være tydeligere på enkelte ting fra boka for å heller gi det plass i den filmen vi vil lage.

Fröhlich legger til at han håper de som liker boka ikke blir altfor skuffet, samtidig som han innrømmer at han er mer opptatt av at de som (ennå) ikke har lest boken liker filmen. Og dermed kanskje får lyst til å kjøpe bokversjonen.

På spørsmål om man kan lære noe fra filmen, drar Fatso selv, Jøgge Kaalstad, litt på svaret.

– Tja… At man ikke er alene om å føle seg kjip, men at løsningen ikke er å sitte hjemme og runke i sin egen misære av den grunn.

Fatso, som en stund hadde arbeidstittelen Knullegutt, har premiere 24. oktober. Filmen har også med blant andre Jenny Skavlan, Josefin Ljungman, Kyrre Hellum, Lisa Loven og Petter Kaalstad.