Steven Van Zandt x 730: – Jeg er unik

6. des 2014 kl. 00:00
(FATMIR SALIHI/730)

(FATMIR SALIHI/730)

Steven Van Zandt har kapret TV-hjertet vårt. Som badass-gangster i Lilyhammer underholder 64-åringen oss uke etter uke. Sesong tre av humor/gangster-serien har allerede passert den sjette episoden, og vi skriker etter mer. Lilyhammer sendes ikke lenger kun på NRK, den finnes også på Netflix. 

Vi tok en prat med Bruce Stringsteen-buddy «Little» Steven Van Zandt på The Thief i Oslo.  

Hei Steven, er det greit at jeg bruker lydopptaker?

– Selvsagt! Faktisk så foretrekker jeg det. 
Da er vi klare, kan du fortelle litt om musikken du gir ut nå?

– Ja, jeg har jo jobba med musikken til Lilyhammer helt fra starten av. I første sesong hadde jeg ikke tid til å gjøre alt selv, men i andre og tredje sesong er det jeg som har skrevet og gjort all musikk. 
Steven gestikulerer mye mens han snakker, og tenker kjapt før han følger opp. 
– I serien er det 15 sekunder her og 20 sekunder der, også ligger det jo dialog på toppen. Jeg fant ut at sangene kunne stå på egne bein og synes at folk burde få høre musikken i en «renere» form. Derfor gir jeg ut låtene i et samlealbum. 

Kan du fortelle enda litt mer?

– Absolutt. Jeg har brukt de beste musikerne som finnes i Norge og New York. Og det er lyder inspirert fra ulike land. Totalt er det 50 låter, flest instrumentale sanger – men noen med vokal fra de gangene Frank synger på klubben. Det er norsk folkemusikk, det er rock, det er jazz og det er litt samba fra Brasil.
Men når bør folk høre på musikken da? Når man slapper av? Når man kjører bil?

– Haha. Godt spørsmål. Det kommer an på hvilket humør man er i. Det er mange ulike stemninger på albumet. Det er en miks! Noe litt melodisk og avslappende, og noe som er mer «up». 

Fortsetter under


(FATMIR SALIHI/730)

Som musiker, er det noen du kan sammenligne deg med?

– Oi. Hmm. Nei. Hehe. Jeg er unik. 
Steven forteller litt om ulike musikere han henter inspirasjon fra, og sier at han tekstmessig kanskje kan sammenlignes med mange. Konklusjonen blir at Steven ER unik. 

Er det gøyere å jobbe med musikk enn å være skuespiller?

– Jeg liker å gjøre flere ting på en gang, jeg. Også tror jeg det gjør meg til en bedre skuespiller at jeg holder på med musikk. 
Du er i hvert fall en god skuespiller <3 Hva betyr dette musikkprosjektet for deg?

– Dette er den eneste musikken jeg har skrevet på mange år. Så dette er all min musikalske «output» fra de siste årene. Det betyr mye for meg å få gitt ut disse sangene. 

Savner du å være på turné?

– Tja, vel, jeg pleier jo å turnere med Bruce Springsteen. Den siste vi hadde var ekstremt bra. Vi blir egentlig bare større og større, fordi vi stadig får et større publikum. Det er veldig gøy å merke at vi får fans i andre land også. Vi er for eksempel litt «nye» i Europa. 
Kult, blir det en ny turné med Bruce?

– Ja, det blir det sikkert. Vi har ikke planlagt noe, men en vakker dag drar vi nok på turné sammen igjen. 


Fortsetter under


(FATMIR SALIHI/730)

Okei, nå må vi snakke litt om Frank og Lilyhammer. Hva er annerledes med Frank denne sesongen?

– Vel, jeg mener at alt har blitt dypere. For hver sesong og for hver episode har det blitt mer dybde. Det har blitt mer drama, og litt mer komedie – men den er subtil. Karakterene er enda mer ekte i år, enn det de har vært. Også er det jo sånn at manusforfatterne skriver bedre for hvert år, og skuespillerne blir bedre i sine karakterer for hver sesong. Vi kjenner hverandre nå, og vi kjenner karakterene våre bedre. 

Men Steven, kan du ikke forklare hva du gjør for å bli Frank?

– Jeg bare møter opp, også er jeg Frank. Jeg ser meg selv i speilet, og ser den fyren, og jeg vet at jeg kan være den fyren. 
Hmm. Kan du utdype?

– Det er liksom sånn at jeg har ikke tid til å tenke så mye. Jeg er opptatt med å skrive og med andre ting helt frem til kamera er på. Og i det sekundet det er på, så bare er jeg karakteren. Jeg tenker ikke. Jeg bare «boom», knips – og så er jeg Frank. 
Steven knipser og snur litt på hodet for å vise hvor raskt han beveger seg inn i karakteren. Han gjør det et par – tre ganger. 
Spennende. Og litt rart. Det høres vanskelig ut. 

– Jeg tror man blir en bedre skuespiller hvis man klarer å ikke tenke, bare gjøre. 
Godt tips! Men i serien er du ganske badass, er du like badass i virkeligheten?

– Haha. Nei, I wish. Dessverre er jeg bare en «hippie»-gitarist i virkeligheten. Det hadde vært fantastisk å være så tøff, men dessverre.
Steven ler mye, og sukker på en ironisk måte. Det skal godt gjøres å smile så sjarmerende som Steven, hvert fall når man i tillegg ser så tøff ut. 


Fortsetter under


(FATMIR SALIHI/730)

Hvor mange sesonger blir det av Lilyhammer?

– Aner ikke. Vi har vært veldig heldige som har fått tre sesonger. Det er så mange mennesker involvert, og flere land. Vi har klart å tilfredsstille NRKs familieorienterte seere, samtidig som vi har klart å nå Netflix sin voksne målgruppe. Det å ha klart å gjøre et så delt publikum glade, det er et mirakel spør du meg. 
Steven humrer. 
– Jeg er her hvis de vil ha meg. Og jeg vil gjøre mer. Den forrige TV-serien jeg gjorde (The Sopranos) varte i 10 år og strakk seg over 7 sesonger, så det er det som er «normalt» for meg. 
Steven skryter av de norske skuespillerne og sier at det er fantastisk at vi endelig får vist frem dem til resten av verden. 

– Lilyhammer er unikt i det at det ikke er en «remake». Det er den eneste TV-serien som går med undertekst. Ta Broen (The Bridge), Menn som hater kvinner (The Girl With The Dragon Tattoo), og The Killing – alt er remake. 
Steven gjentar at Lilyhammer er en helt unik TV-serie. 
Har du lært noen kule norske ord?

– Nei. Jeg skammer meg, men jeg har nesten ikke lært noe. Det er ikke plass i hodet mitt, og ørene mine hører det liksom ikke. 
Steven skryter masse av Norge og sier blant annet: «It’s amazing how uncrowded it is here». 


Fortsetter under


(FATMIR SALIHI/730)

Da har jeg bare et siste spørsmål til deg Steven, hva ønsker du deg til jul?

Steven ler og lurer på om det må være et realistisk ønske. 

– At alle skal være friske. 

Steven blir stille. Det er tydelig at han tenker, han bruker tid på å se rundt seg, på hotellrestauranten til The Thief. 

– Akkurat nå tenker jeg på kona til eieren av dette hotellet. Jeg håper hun blir frisk. Hun er en fantastisk dame. 
Steven sikter til Gunhild Stordalen. Det var et utrolig fint juleønske, og vi er selvsagt helt enige. God bedring, Gunhild <3

Se også 730 x Leo Ajkic: – Ikke reis til det samme fakkings kjedelige stedet