Skryt fra norske gutter: – Tjukken skinner!

24. jul 2010 kl. 00:00
EVENTYRLIG SKIVE FRA MR. ROZAY (DEF JAM/UNIVERSAL)

Øya-aktuelle Big Bois solodebut er råsterk, men i rapsjangeren har Rick Ross balletak (hey!) på vår sommer via Teflon Don. Den enspora, egosentrerte, stormannsgale, vulgært materialistiske Miami-bjørnen er ikke et lyrisk vidunder, og vi tror ikke på at han er en narkobaron verdt milliarder av dollar, men albumet hans er lett det tøffeste siden Tha Carter III.

Produksjonen er briljant og variert, og gjestene stort sett suverene. For eksempel: «Free Mason» hvor gamle Jay-Z legger kølla på bordet med et vers ingen 20-åringer kunne disket opp med, over en beat gedigen musikk fra Virigina-duoen The Inkredibles. Applaus og high five med hopp!

Heldigvis elsker vi ikke alene. Vi spurte noen journalister, musikkelskere og DJ-er hva de synes om Ricky Rozays nye skive, og alle er oppspilte. (Vel, kanskje bortsett fra den fortsatt ekstra kritiske ringreven rett nedenfor.)

DJ Big Paulie

– Nok et velregissert og superproft album fra Ricky Rozay. Med kun 11 spor slipper vi unødvendig fyllmateriale, noe som flere rappere burde ha prøvd. Det eneste minuset for meg er rapferdighetene til Ross. Han har kun én flow. 

Tommy Tee

– Årets desidert mest velproduserte og gjennomførte album. Tjukken skinner!

Jacob Jaywalker

– Rick Ross blir bedre og bedre. Den skjeggete Miami-bamsen fortsetter å fortelle røverhistorier med en autoritet som er de færreste forunt. Med produksjon hakket hardere en forrige runde («MC Hammer», «BMF (Blowin’ Money Fast)» og «I’m Not a Star»), har Teflon Don blitt en sterk kandidat til årets beste raputgivelse.

DJ Herkules

– For et par år siden påsto jeg at Rick Ross er den viktigste rapperen de siste fem årene og det holder jeg fast ved. Rick redda sommeren med Teflon Don. Albumet er bunnsolid og slitesterkt. Det har allerede fått en god del gjennomspilling på Bose-anlegget i bilen (Big Boi måtte vike), og vil ha høy rotasjon i flere måneder fremover. Ricky har gjort et interessant valg av gjesteartister. Han får til og med Drake til å bli interessant. Cigar please!

Mathias Rødahl
– Teflon Don er som en Oscar-vinnende actionfilm med tidenes liste av stjerneskuespillere. Kanskje ikke den mest korrekte gjenfortellingen av virkeligheten, men fy faen så underholdende!

Asbjørn Slettemark

– Rick Ross er som en god yrkessjåfør. Tjukk, stabil og flink til å få varene fram i tide og uten skader. Haikerne han har plukket opp på veien – Gucci Mane, Jay-Z, Trey Songz, Ne-Yo, etc. – forteller artige historier og skaper underholdning når sjefen sjøl trenger en pustepause. Har bare hørt platen på iPod-anlegg i jungelen foreløpig, men gleder meg til den skal røske i Piega-høyttalerne hjemme, virker som en storslagen produksjon.

Teddy Touch

– Skiver som denne er grunnen til at jeg driver med hip hop. Rick Ross er i toppform og mer sulten enn noensinne, og Teflon Don føles som hans Illmatic. Perfekt fra start til slutt.

Se også: Tror han er gangster
Her kan du høre smakebiter fra albumet, laste ned låtene og kopiere spilleren til andre nettsteder:

Se videoen til drøye «BMF»: Her!