Skrekkelig sjuk svensk Midsommar

24. jul 2019 kl. 06:45

Hejsann (Nordisk filmdistribusjon/A24)

Ja, filmen er skrekkelig sjuk, men ikke forvent deg en skrekkfilm. Selv om presentasjonen kan se slik ut.

Den ene Midsommar-plakaten viser en gråtende kvinne med blomsterkrans på hodet og teksten «la festlighetene begynne». Vi blir minnet om at regissøren er Ari Aster; mannen bak fjorårets grøsser Hereditary.

Handlingen i Midsommar er dog avskyelig – og pussig.

Den amerikanske studenten Dari sliter med angst etter en makaber familietragedie – som vi får se. Det skildres elegant og forstyrrende.

Samtidig henger forholdet til kjæresten Christian i en tynn tråd.

Christian; en sosialantropologistudent, viser henne liten genuin interesse, til fordel for #guttastemning med sin akademiske H&M/New Balance-vennegjeng.

Jack Reynor (Christian) og Florence Pugh (Dari) har et vanskelig forhold som ikke blir bedre i Hälsingland (Nordisk filmdistribusjon/A24)

Planen er å reise med kompisene til Sverige, ettersom hans svenske venn Pelle har invitert til familiens vesle landsby. Her avholdes en (veldig) unik midtsommerfest hvert 90. år.

Gutta – utenom Pelle – vil ikke ha med Dari, men Christian synes det er vanskelig å si nei. Hun har det vondt.

I den gammeldagse, blendahvite, svenske landsbyen stråler solen nesten døgnet rundt, men turen blir selvfølgelig ikke lystig. Mer som et langt mareritt.

Kanskje bokstavelig talt?

Dette bildet fra filmen er nesten skumlere enn filmen (Nordisk filmdistribusjon/A24)

Det første de gjør i Sverige å ruse seg på sopp, og resten av Midsommar er stort sett som en seig, psykedelisk bad-trip med brightness-filter på maks, litt fjas og mye famlende fokus.

CGI-effekter får naturen i bakgrunnen til å bevege seg.

Forholdet mellom Dari og Christian engasjerer i starten. Er han en falsk fuckboy eller kan dette paret være liv laga?

Men når de ankommer Sverige, forstår man at dette egentlig er en slags breakup-film.

Hvordan skal Dari innse at hun ikke kan gi slipp på sitt traumatiske tap så lenge hun er i et giftig forhold?

Svenske Pelle (Vilhelm Blomgren) inviterer Dari og kjæresten til umysig del av Sverige (Nordisk filmdistribusjon/A24)

«Svaret» blir en absurd affære på nesten 2,5 timer, hvor forholdet blir plassert i baksetet når livene deres trues.

Likegyldigheten til hvordan det skal gå med paret – og resten av gjestene fra utlandet – øker ironisk nok med grusomhetene.

Heldigvis er det mer enn nok å se på, særlig hvis du tåler en raus dose skrullete fanteri. Ari Aster liker dessuten å kryde med fæle sjokkeffekter. (For eksempel ødelagte hoder; jamfør Hereditary.)

Dari (Florence Pugh), til høyre, serveres svensk drikke hun bør styre unna (Nordisk filmdistribusjon/A24)

Vi får altså horror-elementer, men galskapen og kontrasten til den lyse, mjuke settingen blir mer bisarr enn skummel.

Ari er en smart filmskaper, men kanskje han undervurderer vår terskel for hva som er skremmende?

(Den britiske horror-klassikeren The Wicker Man, fra den kortvarige sjangeren folk-horror, finner for øvrig også sted i dagslyset og har flere like elementer. Midsommar har lite til felles med den ikke så ikoniske, danske 2003-gyseren Midsommer.)

Sverige ble for dyrt, så Henrik Svensson bygget nydelig svensk landsby i Ungarn (Nordisk filmdistribusjon/A24)

Selv om noe virker ufrivillig morsomt, er humoren stort sett bevisst.

Som når vi får vite at barna i landsbyen ser på Austin Powers. Veldig random.

I likhet med de fleste filmer fra Oscar-favoritten A24, er skuespillet på stell, og britiske Florence Pugh – fra indie-suksessen Lady Macbeth – er suveren som tilsynelatende skjøre Dari.

Vi skal ikke røpe om de blir drept, eller den eventuelle rekkefølgen på drapene, men karakterene til Jack Reynor, William Jackson Harper og Will Poulter reiser aldri tilbake til Sverige (Nordisk filmdistribusjon/A24)

Will Poulter, allerede et profilert Hollywood-fjes (The Chronicles of Narnia, We’re the Millers), fungerer perfekt som irriterende artigper, mens William Jackson Harper (komedieserien The Good Place) er overbevisende pretensiøs antropologistudent.

Det visuelle er også en fryd; proppfull av detaljer fra den svenske produksjons-designeren Henrik Svensson. (Danske Lars Knudsen er produsent.)

Det hele er dog skutt i Budapest, og noen pirkete, skandinaviske øyne vil få følelsen av at landsbyen er bygget for filmen.

Hvis målet var å lage en vakker, original, gal, romatisk tragedie som både irriterer og forvirrer, treffer Ari Aster spikeren på hodet. Men Midsommar er sær kost som krever tålmodighet og åpen godvilje.

Norgespremiere 26. juli.

Se også: Kultklassikeren The Warriors fyller 40 år