Skammens ansikt

20. des 2011 kl. 00:00
NICOLE BEHARIE OG MICHAEL FASSBENDER I SHAME (ARTHAUS/FOX SEARCHLIGHT)
NICOLE BEHARIE OG MICHAEL FASSBENDER I SHAME (ARTHAUS/FOX SEARCHLIGHT)

Hvis du tenker på sexavhengighet som litt pirrende, kommer du til å få deg en kjip overraskelse når du ser Steve McQueens nye film. Shame viser hvor tomt, trist og nedrig livet til en sexavhengig kan fortone seg. Vi møter Brandon (Michael Fassbender fra Inglorious Basterds og X-Men: First Class), en litt American Psycho-aktig pedant på overflaten, som under sin vellykkede kjekkasfasade skjuler et fucked up sinn.

Fortsetter nedenfor traileren:

Brandons dager fylles til randen med sex – hjemme og på jobben, med hånden, horer, tilfeldig forbipasserende, på nettet, med damer og menn. Men orgasmen gir ham aldri noen glede – den fremstår mer som en dyd av nødvendighet, en fysisk, kortsiktig utløsning på et psykisk problem.

– Folk ønsker ikke å snakke om sex, og i hvert fall ikke sexavhengighet. Det er blitt et stigma, sa regissør Steve McQueen (en ung herremann som ikke skal forveksles med den gamle skuespillertøffingen) på en pressekonferanse i forbindelse med lanseringen.

– Jeg ville at filmen skulle være mer gjenkjennelig enn mystisk for publikum, men tror likevel alle kommer til å få en følelse av hva som ligger under her. Når man inviterer folk inn i en film, ber man dem om å ta med sin intelligens og bakgrunnskunnskap også, forteller regissøren til New York Magazine.

Fortsetter nedenfor.
 



REGISSØR STEVE MCQUEEN MED MICHAEL FASSBENDER & CAREY MULLIGAN (ARTHAUS/FOX SEARCHLIGHT)
 


McQueen går rett på sak når det gjelder å vise både eksplisitt sex og Fassbender kliss snaken, men er langt mer implisitt i fortellingen om hvor det gikk galt. Nøkkelen til en dypere forståelse av hvem karakteren Brandon er, og ikke minst hvordan han er blitt sånn, ligger kun mellom linjene her, særlig i hans kommunikasjon med søsteren Sissy (Carey Mulligan). Men muligens ligger den mest av alt i selve filmens tittel.

Et søk på ordene «shame» og «sex addiction» viser undersøkelser hvor mellom 75-97 prosent av sexavhengige har opplevd fysisk eller psykisk misbruk i sin egen barndom (derav 83 prosent seksuelt). Og dersom man kjøper dette premisset, er det i tilfellet Brandon fort gjort å tenke at misbruket har vært av seksuell karakter: Han blir impotent i det øyeblikket han møter en kvinne han ønsker å knytte seg til, og har et vanskelig forhold til den forkvaklede søsterens intimitet, både når det kommer til han selv og sjefen sin (som hun ligger med). Mot slutten av filmen sier da også Sissy rett ut: «Det er ikke oss det er noe galt med, men stedet vi kommer fra.»

Fortsetter nedenfor on set-intervjuet med Michael Fassbender:




Michael Fassbender ble nettopp Golden Globe-nominert for den krevende og på flere måter eksponerende skuespillerinnsatsen i filmen, og hvis ikke George Clooney stikker av med seieren for sin langt mer sympatiske rolle i The Descendants, vinner tyskeren, velfortjent. Dersom prisen isteden går til Leonardo DiCaprio for J. Edgar, Brad Pitt for Moneyball eller Ryan Gosling for The Ides of March, er det mildt sagt overraskende.
 
Shame har norgespremiere 13. januar.