Hopp til hovedinnhold
Regé-Jean Page og Phoebe Dynevor i Bridgerton (Netflix)
Regé-Jean Page og Phoebe Dynevor i Bridgerton (Netflix)

7 grunner til å se Netflix’ nye serie Bridgerton

Simon fra Bridgerton er en fuckboy fra 1813.

«Alle» har sett Emily in Paris, The Crown og The Undoing, så hva skal man binge som en glupsk ulv nå? Netflix har som vanlig ikke ligget på latsiden.

Nå står de klare til å servere oss en ny godbit, nemlig Bridgerton.

Det er selveste Shonda Rhimes, skaperen av Grey’s Anatomy, Private Practice, Scandal og How to Get Away with Murder, som står bak det hele.

Siden premieren 25. desember har serien fått universal anerkjennelse av anmelderne og allerede blitt en snakkis.

Les også: Seriestjerner deler sine seriefavoritter fra 2020

The Daily Telegraph kaller den «En humoristisk skarp og sexy men aldri sentimental serie, som også føles som en liten konfektbit nå i julen».

New York Magazine beskriver den som «En sky av vellyst og ekte kjærlighet satt i et idealisert, mangfoldig miljø. Nå som mange ønsker seg en pause fra virkeligheten, er dette en fantasi man mer enn gjerne kan hoppe inn i».

Og nettopp mangfold er seriens kanskje viktigste faktor. For mens majoriteten av historiske dramaserier har en blendahvit rolleliste, har man i Bridgerton flere ledende, multietniske karakterer.

Blant disse er seriens hovedhunk, nemlig Simon Basset eller Duke of Hastings som hans egentlige tittel er, spilt av Regé-Jean Page. Den britisk-zimbabwiske 30-åringen har nå utvilsomt fått sitt internasjonale gjennombrudd.

I et splitter nytt intervju med Man About Town, lister Page opp sju grunner til at man bør se Bridgerton.

Det er ikke et klassisk kostymedrama

«Om du ikke egentlig er så keen på å se et kostymedrama er dette noe for deg, for hele poenget var å lage noe som ikke var blitt laget hundre ganger før. Vi ville få inn nye perspektiver for å gi det en ny, moderne vri».

Bridgerton bringer mangfoldet inn på riktig måte

«Når man ikke lenger setter hvite folk i sentrum av hver historie som handler om mennesker, er det faktisk utrolig lett å inkludere alle. Det har jo eksistert en hel rekke ulike typer personer til alle tider, som har hatt et fascinerende indre og ytre liv, med historier som er verdt å fortelle».

Maskulinitet er full av motsetninger

«(Maktstrukturene) legger ikke kun bånd på kvinner, men spiser også opp folkene på toppen av hierarkiet. Å tvinge gjennom falske maktstrukturer vil ødelegge og med sine motsetninger deformere deg. Det er det man ser mange menn slite med i denne serien. Jeg tror mange problemer ville vært løst om man ga hverandre en klem. Det er det Bridgerton sier om maskulinitet.

Tenåringstiden i et nøtteskall

«Enhver generasjon går gjennom en kulturell revolusjon. Det er universelt og skjedde i 1813 og det skjer i 2020. Vi forsøker å trekke de parallellene i serien, uten at det skal være for åpenbart før du er ferdig med å se den».

Kjekkasen Duke of Hastings

«Simone er en fuckboy fra 1813. Det er ikke noe tvil om det. Dette er idealer som opprettholdes og hylles blant menn, som ikke nødvendigvis er de sunneste. Det er også en tydelig dobbeltmoral i måten den samme oppførselen blir skambelagt og sett ned på når det gjelder kvinner. Jeg har mye på hjertet angående akkurat dette temaet, men det er nok for kompleks til å snakke om her».

Menn som slutter å legge bånd på seg selv emosjonelt

«Å være i kontakt med følelsene sine blir av mange sett på som en trussel mot maskuliniteten. Men det er likevel når Anthony Bridgerton og Simon (mot slutten av serien) begynner å åpne seg at de blir til romantiske helter, fordi de viser sine generøse, sensitive, intelligente sider, som er attraktive i 2020».

Bridgerton utfordrer status quo

«De multietniske personene i Bridgerton utfordrer status quo, men kanskje ikke nødvendigvis som et kalkulert opprør. Det er viktig å inkludere svarte personer og ikke bare svart hud på skjermen, fordi da ser du hva et svart liv faktisk er og det kan iblant utfordre status quo. Vi er bare her ute og lever våre liv likesom, men forskjellen er at nå begynner vi å gjøre det på samme territorie som alle andre. Det er en vakker, morsom askepott-fantasi og forskjellen er nå at alle får lov til å være med å leke».

Stilen da var virkelig restriktiv

«Det å konstant gå i ridestøvler og å bære med deg vekten av store plagg, gir deg en helt annen følelse av makt. Folk bar mye mer restriktive klær på den tiden fordi kulturen i seg selv var restriktiv. Alt er ment til å holde ting inne og det påvirker kroppsspråket. Man ser hvordan Simon på en måte kjemper mot disse selvpålagte klesmessige restriksjonene, som holder igjen han og bevegelsene hans. Dette er selvfølgelig en bevisst metafor».

Les også:

Netflix med serie om verdens verste fyr

Nyeste saker fra 730.no

Les mer