Man kan finne mange paralleller mellom Sky og Amazons nye samarbeid og fantasy-flaggskipet Game of Thrones. Uten å spolere for mye kan vi si at den kommende serien både har mytiske vesener, sterke kvinnelige karakterer, idylliske landskapsbilder, og rivaliserende grupper som kjemper om makt før de blir truet av fremmede krefter som inntar spillet. 

Britannia er utvilsomt en del av bølgen med fantasy-serier som håper om å bli det nye store når tronespillet mellom The Starks, Lannisters & Co. omsider ender i 2019. 

Men om det blir dette keltiske dramaet på de britiske øyene folk vender seg til for en ny dose oldtidsmagi er dog tvilsomt. Serien lider nemlig av en særdeles rotete struktur. 

True Detective-stjernen Kelly Reilly gjør en god hovedrolle som Cantii-prinsessen Kerra, en slags oldtidsblanding av Disney-prinsessen Merida og Daenerys Targaryen – en rebelsk, intet-fryktende kvinne som er villig til å ofre alt for å redde stammen sin. 

Her ligger seriens klare anker: Kerra drar oss umiddelbart inn i sin historie og trigger vår empati. Vi er mer enn villige til å følge henne og den trofaste buen hennes ut i krig, og skulle gjerne sett enda mer av henne. 

Saken fortsetter under

GOVERNOR PÅ NYTT: THE WALKING DEADS «GOVERNOR» DAVID MORRISSEY SPILLER GOVERNOR AULUS PLAUTIUS, LEDEREN AV DET ROMERSKE ANGREPET (SKY/AMAZON/HBO NORDIC) 

Resten av Britannias mangfoldige karakterliste sliter med å gi et varige inntrykk, og som seer er det vanskelig å føle seg knyttet til noen av dem. Et plott som løper løpsk forhindrer oss også i bli skikkelig kjent med de forskjellige rollene, og enkelte detaljer går tapt som følger av det.  

Hovedplottet vårt involverer romernes forsøk på å overta Britannia, men så enkelt var det aldri. Serien opererer i tillegg med tre forskjellige grupper – Cantii-stammen, Regni-stammen og druidene – som alle lever i forskjellige allianser av forskjellige grunner. 

Som seer blir man bombardert med denne informasjon svært tidlig, og det hele føles litt overrumplende. Her trakker serien i egen salat, og ødelegger til en viss grad for deres eget konsept – et konsept som egentlig både pirrer og fascinerer. 

Mystikken rundt druidene som lever i nærområdet blir bygget opp på en virkelig bra måte, og skapningene er eksempler på noe av det bedre vi har sett av TV-sminke de siste årene. 

 

Case in point: Under all sminken på druidelederen Veran er The Office (UK)- og Pirates of the Caribbean-stjernen Mackenzie Crook, noe vi ikke hadde noen anelse om før vi så rollelisten i ettertid.  

Wales og Praha vises fra sine beste sider som locations for de britiske øyene, og med hjelp fra et elegant lydspor gjort av David Bowie- og Snoop-produsent Neil Davidge, løftes Britannia betydelig opp på rangstigen.

 

Som en visuell opplevelse er serien deilig på ekte, og dersom man hadde kuttet bort menneskene og satt inn en ekstra hest eller to, kunne Britannia muligens ha gjort det veldig bra som en oldtidsversjon av Planet Earth. 

En kjip bivirkning av seriens sterke visuelle elementer er dog at dens drøye torturscener – og de er det flust av – blir enda mer gyslige. En overflod av gørr og tarmer er ikke koselig i 1080p, og det er enda mindre kjekt i Ultra HD-kvaliteten Britannia kjører på med. 

 

Med rotete struktur og en overdose av informasjon forkludrer serien sin egen sjanse, og tre anmelderepisoder inn har vi fortsatt ikke helt peiling på hva det er den egentlig prøver å fortelle oss. Og når publikum fortsatt stusser etter 1/3 av de ni episodene, har det skjedd noe galt et sted. 

Til tider så kan det å se på Britannia sammenlignes med å se på God Morgen Norge-Wenche lage ostekake, dersom Wenche hadde pælmet alle ingrediensene oppi bollen samtidig uten å liste opp halvparten av hva hun hadde brukt. 

Sluttresultatet blir sikkert pent å se på, men vi skulle jo gjerne ha lært litt også.