ANE DAHL TORP GJØR EN FREMRAGENDE ROLLE SOM HELENA MIKKELSEN I HEIMEBANE (NRK)
Når man skal diskutere rikskanalens seneste dramasatsning Heimebane, må én ting nevnes aller først: Dette er ikke en fotballserie.
Handlingen er muligens satt rundt sporten, men Heimebane handler om så mye mer enn bare ballsport. (Vi kommer tilbake til hva den egentlig handler om litt lenger nede). Dette betyr at showet egentlig passer like godt for blodfans som det gjør for mennesker som meg selv som tar aktivt avstand fra fotball.
Det Heimebane dog er, er et eksempel på norsk drama av ypperste kvalitet.
DET BLIR LABER STEMNING NÅR HELENA ENTRER GUTTEGARDEROBEN OG GUTTESPILLET (NRK)
Dramaet finner sted i Ulsteinvik, Møre og Romsdal, hvor fotballtrener Helena Mikkelsen (Ane Dahl Torp) nettopp har skrevet seg inn i historien ved å bli Norges første kvinnelige fotballtrener på toppnivå.
Men, Helenas jobb som Varg-treneren blir enda mer krevende når hun må møtes av kvinnefiendtlige og negative holdninger blant spillere, klubb og supportere.
Det blir ikke stort bedre når eks-proffen og klubbens førstevalg til jobben, Michael Ellingsen (John Carew) vender tilbake til Varg og får vite at Helena har fått jobben over ham.
Vi har med andre ord med skarpt og fengende drama å gjøre, satt innenfor et felt de aller fleste kan relatere til på en eller annen måte – om man er keen på fotball eller ikke.
En av de som fortjener mest ros i serien er hovedkvinnen selv: Ane Dahl Torp gjør en fenomenal rolle som Helena, og engasjerer publikummet fra aller første stund.
HELENA MÅ KRIGE LITT MED PROFFENE FOR Å FÅ FREM POENGENE SINE (NRK)
Torp har stålkontroll på Helenas forskjellige sider; konkurranseinstinktet hennes, alvoret hun legger i jobben, hennes konfronterende personlighet, foraktet hun har mot alle feigingene i gamet, samt hennes egen udugelighet som en voksen person som ikke kan fikse middag til seg selv uten å ty til Mr. Lee.
Slik beviser hun at hun har fortjent plassen sin i eliten for norske dramaskuespillere. Ikke at hun trengte å bevise noe som helst egentlig, for akkurat det har vi har nemlig aldri vært i tvil om.
Torp er dog ikke den eneste som imponerer på banen. I en svært solid cast står John Carew (Høvdinger) og Rolf Kristian Larsen (Mannen som Elsket Yngve) ut som sterke roller blant Helenas spillere, og demonstrerer forskjellige sider av lagånd.
Tematikken i Heimebane er åpenbart sentrert rundt kvinners rolle i norsk samtidssport. Serieskaper Johan Fasting har tydelig lagt mye arbeid i å få frem selv de minste detaljer i hvordan kvinner behandles i proffspillet, og fotballen generelt – fra måten man omtaler kvinnesporten på, til hvor mye hardere hun må kjempe for å få samme anerkjennelse som sine mannlige kollegaer.
Heimebane imponerer også ved å la søkelyset havne på den andre siden av saken, som når Helena blir konfrontert med hvorfor hun forlater kvinnefotballen midt i Champions League for å trene et herrelag.
— Ikke lat som om det ikke er noen forskjell [mellom kvinne- og herrefotball], sier Helena og demonstrerer en lite omtalt del av problemet.
HEIMEBANE BRUKER FOTBALLEN TIL Å GÅ NÆRMERE INN PÅ MANGE VIKTIGE EMNER (NRK)
Men, til tross for at Helenas rolle som den første kvinnen på toppnivå i fotball får mye fokus gjennom serien, rekker Heimebane å ta turen innom overraskende mange andre emner også.
Showet byr på en fascinerende innsikt i sårbar maskulinitet og ego (dyktig demonstrert av Carew gjennom den såre Ellingsen), giftig supporterkultur, mental helse og hvordan det er for en utenforstående å komme inn i et tett distriktsmiljø.
Men, Ulsteinvik-dramaet er ikke bare dyktig til å ta opp viktige emner på gode og spennende måter – det er dessuten ordentlig morsomt.
Dynamikken mellom karakterene sitter som støpt, og scener karakterene deler byr på genuint morsomme situasjoner og skarpe vitser.
«NEI, DU HAR FAKTISK PLANER PÅ SØNDAG – DU SKAL SE HEIMEBANE!» (NRK)
Med andre ord: Til tross for å være sentrert rundt en fotballtrener og hennes jobb, er Heimebane tettpakket med spennende dilemmaer som i større grad handler om menneskerelasjoner, autoritet og profesjonelle rangstiger enn sporten selv.
Alt dette er i tillegg gjort på en så delikat og dyktig måte at Heimebane ligger på et toppnivå for seg selv som man sjeldent ser spor av innen norsk drama.
Seriens 10 episoder er på omtrent 50 minutter hver, og i løpet av de fem episodene jeg så i forkant av denne anmeldelsen kjedet jeg meg ikke et eneste sekund – og da er det snakk om sjelden vare.
Hva skal man si? Heimebane er en no-brainer for de som liker bra drama. Jeg har ikke et eneste rødt kort å dele ut – ikke engang et gult et.
Terningkast 6.
Heimebane er tilgjengelig via NRK, og nye episoder kommer ut hver søndag klokken 20.45.
