HEI$ANN RYAN (SCANBOX/SILVERWOOD/HUNTING LANE)
Det finnes mange meninger om hva som gjør en film god. Den kan for eksempel være banebrytende, som Pulp Fiction
var. Den kan definere en generasjon, slik Reprise gjorde,
eller simpelthen fortelle en spennende historie på suverent vis, noe
Argo er et eksempel på.
De beste filmene forteller uansett følelsesmessig
engasjerende historier på uforutsigbare og nyskapende måter. De formidler
innsikt om hva det vil si å være menneske, og får oss til å reflektere over meningen med livet – for å si det litt svulstig. På linje med Magnolia, Wild at
Heart og Mitt liv som hund, er The Place
Beyond the Pines en perfekt film i så måte.
Fortsetter nedenfor.
Her beveger Blue Valentine-regissør Derek
Cianfrance seg fra rystende samlivsdrama til å orkestrere et ambisiøst og
følelsesladet familieepos som spenner seg over mange år. Vi møter to fedre
og sønner hvis liv påvirker hverandre i skjebnesvangre retninger. Hvordan dette foregår seg skal vi ikke røpe, for da
ødelegges mye av totalopplevelsen for deg. Derfor blir det dårlig med
handlingsreferat i denne saken.
Ryan Gosling er enda bedre enn du har sett ham tidligere. I karakteren Luke kombineres elementer fra einstøingen i Drive med det standhaftige heltemotet Noah utviste
i The Notebook. Luke er en overtatovert og underambisiøs motocross-kjører med hasjbukser,
hjemmebleika hår og oppklippede Metallica-trøyer. Han lever av å utføre farlige sykkelstunt på
et omreisende tivoli, men sier opp jobben da han oppdager at han har fått en liten
sønn siden fjorårets flørt i den lille byen Schenectady, NY. Beskyttelsesinstinktet setter inn, og Luke tar erkemaskulint grep for å forsørge sin nye familie.
Den uforglemmelige rollefiguren til Gosling introduseres i en
forrykende åpningsscene som du kan se under her. Fotograf Sean Hobbit
Bobbitt (Shame) fotfølger ham i over tre minutter uten
et eneste klipp, før de begge ender i en dødsglobe (det vil si, etter å ha sett klippet et par ganger, er jeg ganske sikker på at Gosling forsvinner ut av bildet og erstattes av en stuntmann som venter inne i globen). Her kan du uansett lese om hvordan den ivrige fotografen holdt på å
stryke med under opptaket.
Fortsetter nedenfor.
Bradley Cooper spiller på sin side den unge politimannen Avery som
rives av indre demoner etter å ha utført en såkalt heltedåd. Regissør Cianfrance skjønte egentlig ikke hvorfor noen
foreslo at useriøse Hangover-Cooper skulle spille denne rollen, men
etter å ha møtt ham ble regissøren overbevist om at «verdens mest sexy
mann» var den eneste rette. Derfor satt han himmel og jord i bevegelse for å
beholde Cooper da skuespilleren plutselig trakk seg fra prosjektet like før
opptaksstart. Det er for øvrig visse likheter mellom Avery og Oscar-nominerte Coopers
rollefigur i Silver Linings Playbook. Ikke minst rocker
karakterene omtrent like fete treningsjakker.
Fortsetter nedenfor.
BRADLEY (SCANBOX/SILVERWOOD/HUNTING LANE)
Det var Ryan Gosling selv som hanket inn Eva Mendes til rollen
som Lukes gamle flamme Romina, og som kjent oppsto det søt musikk mellom disse
to på settet. Søt er derimot ikke filmmusikken til Mike Patton (Faith No
More, Mr. Bungle og Fantômas), men effektfull som bare pokker. Sammen med dyster lyssetting, røff kameraføring og uvøren klipp, bidrar lydsporet hans til
å understreke den sørgelige stemningen manusmaterialet bærer i seg.
Fortsetter nedenfor.
EVA (SCANBOX/SILVERWOOD/HUNTING LANE)
To ukjente kids og en middelaldrende australier bør også
trekkes frem fra rulleteksten: Dane DeHaan gjør et uforglemmelig inntrykk som
plaget tenåring, og med de øynene kan han fort bli Leonardo DiCaprio for en
ny generasjon. (Stjerneskuddet blir for øvrig snart å se som beatpoeten Lucien Carr i filmen Kill Your
Darlings, mot blant andre Daniel Radcliffe og Elizabeth Olsen.) I tillegg er Emory Cohen sterk i rollen som søkende
forsøksgangster med vrient farskompleks. Denne brunøyde bassen har du muligens
(ikke) sett som Debra Messings sønn i Smash. Australske Ben
Mendelsohn (Killing Them Softly) spiller Lukes partner in
crime, og etterlater også et markant fotspor tross kort tid på lerretet.
Fortsetter nedenfor.
DANE DEHAAN OG EMORY COHEN (SCANBOX/SILVERWOOD/HUNTING LANE)
Er dette årets beste film? Neppe. Kritikerne er uenige, også i USA:
Chicago Sun-Times skriver surmaga at Cianfrance gaper over alt for mye uten å klare å fordøye den
ambisiøse filmen sin.
Entertainment Weekly er mellomførnøyde og mener filmen med sine 140 minutter er for lang, samtidig som
den ikke går nok i dybden. Men hvorfor ikke følge hjertet og høre på de
som roser The Place Beyond the Pines opp i skyene isteden?
– En kompleks vev av sammenflettede familieforhold som spenner over generasjoner og paralyserer deg med spenning, skriver New York Observer.
– En monumental film og en filmatisk bragd som utviser verdighet og innsikt, konkluderer The Playlist.

The Place Beyond the Pines hadde premiere på fredag. Du bør se den.
Fun fact: Schenectady betød The Place Beyond the Pines da Mohawkene kom opp med navnet på byen der handlingen utspiller seg.
Får du aldri nok av Ryan Gosling? Her
finner du mer om ham.
Bradley Cooper finner du i her.