Robert Pattinson: Filmene rangert fra verst til best

23. aug 2020 kl. 19:11

Mye bra og dårlige filmer på denne karen. (Chris Jackson/Getty)

Hvilke Robert Pattinson-filmer bør du se, og hvilke kan du skippe?

Tenet er spådd som årets største film, og ikke uten grunn. Når Christopher Nolan (Inception, Dunkirk) teamer opp med noen av verdens beste skuespillere og filmer i Norge (!) må jo resultatet bli bra?

Vi kan bare håper for nå. Men, selv om det er mindre enn en uke til vi (endelig) får se R-Patz på skjermen, så kan ventetiden være hard. Om dagene føles lange, eller om du bare trenger en god dose Robert Pattinson, så har vi noe for deg.

730.no har nemlig rangert alle filmene den britiske 34-åringen spiller i, fra dårligst til best. Og for å si det sånn: Det er stor variasjon her.

Listen er basert på Rotten Tomatoes som regner ut prosent basert på positive og negative filmanmeldelser.

Her er filmer med Robert Pattinson listet fra bunnen til toppen:

26) Queen of the Desert (2015) 18 %

Dette biografiske dramaet klarte, til tross for en meget stjernespekket cast, ikke å overbevise kritikerne. Filmen følger britiske forfatteren, arkeologen og oppdagelsesreisende politikeren Gertrude Bell (Nicole Kidman) gjennom hennes liv og reiser. Her møter vi også Robert i rollen som T.E. Lawrence, bedre kjent som Lawrence of Arabia. Denne figuren har blitt portrettert mang en gang, men i denne filmen figurerer den velkjente figuren som en birolle. Dessverre gjør ikke det filmen bedre.

25) Little Ashes (2008) 24 %

Little Ashes høres både spicy og kunstnerisk ut, ved første øyekast. Filmen handler om vennskapet mellom den surrealistiske maleren Salvador Dalí (Robert Pattinson) og poeten Federico García Lorca (Javier Beltrán) som sakte men sikkert utvikler seg til et kjærlighetsforhold. Luis Buñuel (Matthew McNulty) blir ufrivillig observatør til kjemien som utspiller seg mellom poeten og maleren. Det ryktes også om noen pirrende øyeblikk mellom dem.

Robert og Javier tøyde kanskje egne grenser som skuespillere for denne filmen, men selv ikke hardcore sexscener var nok til å overbevise kritikerne.

24) The Twilight Saga: Breaking Dawn – Part 1 (2011) 25 %

Denne filmen trenger absolutt ingen forklaring, med mindre du har levd under en stein de siste 10 årene. Breaking Dawn er basert på den fjerde og siste boken i Twilight-sagaen av Stephanie Meyer. Rollen som den glitrende vampyren Edward Cullen gjorde R-Patz kjent over hele verden. Men, selv om serien fikk horder av fans, så kan man ikke akkurat kalle den en kritikerfavoritt. Den fjerde filmen i Twilight-sagaen nådde likevel et nytt bunn-nivå, selv for denne absurde fantasyserien. Selv om filmen er en cinematisk tragedie, så ga den gode skuespillere muligheten til å flexe muskler innenfor bisarre rammer.

23) Remember Me (2010) 27 %

Det romantiske dramaet Remember Me tar for seg både kjærlighetsforhold og familiedrama, og prøver kanskje litt for hard på litt for mye, noe som ender i billig men effektiv sentimentalitet. Vi møter Robert i rollen som Tyler, en pseudo-John Green-aktig karakter som i likhet med filmens romantiske interesse, Ally (Emilie de Ravin) studerer ved NYU. Karakterene deler det faktum at de begge har tragedier fra fortiden som hjemsøker dem, altså prima grobunn for et forhold. Filmen er egentlig ikke så dårlig som internettet skal ha det til, men kritikerne reagerte sterkt på filmens krasjlanding av en avslutning.

22) Bel Ami (2012) 27 %

Bel Ami skildrer historien om Georges Duroy (Robert Pattinson) og hans maktspill i 1890-tallets Paris. Georges er fattig soldat/journalist/forfører som med list og sjarm manipulerer velstående kvinner på sin vei opp i systemet.

Filmen er basert på den franske romanen med samme navn fra Guy de Maupassant fra 1885. Den Declan Donnellan- og Nick Ormerod-regisserte romantiske «thrilleren» hadde høye forventninger, men til tross for mer en mer en kapabel skuespiller-skare så scoret ikke denne utgivelsen særlig høyt.

21) The Twilight Saga: New Moon (2009) 28 %

Forventningene var høye da den andre filmen om Bella (Kristen Stewart) og Edward kom i 2009. I New Moon møter vi igjen det rare paret som bare så vidt ser ut til å ha kommet seg over dramatikken i den første filmen. Denne gangen er det dog ikke andre vampyrer, men Bella og Edward selv som er sine verste fiender.

20) Love & Distrust (2010) 36 %

Denne rett-på-DVD-filmen har en overraskende god cast for en såpass sjanglete utgivelse. Love & Distrust er i all hovedsak en samling av kortere historier, som sjokkerende nok alle handler om kjærlighet. Det kunne vært bra, men resultatet er dessverre mest kleint.

19) The Twilight Saga: Eclipse (2010) 48 %

Den tredje filmen i sagaen fikk sementert det som skulle bli 2010-tallets mest dramatiske kjærlighetstriangel. Var du team Edward eller Team Jacob? Dramaet utenfor skjermen var kanskje mer fangende enn det faktiske dramaet i filmen. Vi fikk endelig vite litt mer om Edwards familie, og filmen hadde noen fete kampscener. Helt midt på treet.

18) The Twilight Saga: Breaking Dawn – Part 2 (2012) 49 %

Så kom den da til slutt, filmen som skulle konkludere hele Twilight-sagaen, null stress det. Filmen ble akkurat den kaotiske bøtteballetten man ventet seg etter de fire forrige filmene om Bella og Edward. Alle kluter ble satt til for den store finalen som hadde både ulver, vampyrer, halv-vampyrer og alt i mellom som møtes i en episk kamp der det fortsatt er litt usikkert hvem som egentlig går seirende ut. Men hvem bryr seg, Bella og Edward og det creepy barnet deres får hverandre og det er det som teller. <3

17) Twilight 49 %

Den første filmen er ofte den beste? Det ser i hvert fall ut til at Twilight eksemplifiserer denne klisjeen. Mange mener kanskje at denne filmserien aldri burde blitt laget. Og kanskje har de et poeng. Men vi må aldri glemme den ikoniske scenen når Bella endelig finner ut Edwards identitet. Klassisk film-øyeblikk.

Vi er ferdige med Twilight nå, jeg lover.

16) How to Be (2008) 55 %

I denne relativt ukjente perlen ser man baby-Robert spille en retningsløs og usikker musiker ved det rare navnet Art. Art gjennomlever det som stort sett beskrives som en eksistensiell krise, men istedenfor å takle det som de fleste andre ungdom, så går han til anskaffelse av en life coach for å finne retning og mening til egen eksistens.

15) Waiting for the Barbarians (2019) 56 %

Waiting for the Barbarians er en koloni-film som snubler i den trause tidsepokens mange historiske troper på sin vei. I korte trekk handler filmen om en sorenskriver som jobber i en fjern imperial forpost, som gjennom sitt arbeid begynner å stille spørsmål ved egen lojaliteten til imperiet. Robert har en relativt liten rolle som offiser Mandel. Helhetlig er filmen alt annet enn spennende, og det er trist å si at Ciro Guerra i sin engelskspråklige debut snublet slik.

14) Water for Elephants (2011) 60 %

I Water for Elephants tar den tidligere veterinærstudenten Jacob (Robert Pattinson) jobb i et omreisende sirkus. Alt ligger an for en eventyrlig opplevelse men uventede komplikasjoner venter når han faller for sirkusdirektørens kone Marlena (Reese Witherspoon). Filmen, regissert av Francis Lawrence, er satt til 1930-tallen, men hvor vakker, romantisk og nostalgisk denne filmen enn er, så kommer man ikke unna at den på mange punkter også faller til kort.

13) Maps to the Stars (2014) 61 %

Maps to the Stars forteller den klassiske, men stadig engasjerende, fortellingen om underholdningsbransjen og dens forhold til den vestlige sivilisasjon. Med satiriske og dramatiske grep gir likevel den David Cronenberg-regisserte filmen ny gnist til en kjent beretning. Filmen er et korthus av karakterer og historier som møtes på ulike måter. Robert finner vi i rollen som limo-sjåfør/hardtarbeidende skuespiller som egentlig drømmer om å en dag bli manusforfatter.

Denne filmen er det andre samarbeidet mellom Pattinson og Cronenberg, og følger i fotsporene til Cosmopolis.

12) Cosmopolis (2012) 65 %

Cosmopolis viser hvordan selv det mest banale plott kan få uante krumspring. Filmen, regissert av kunstfilm-pioneer David Cronenberg, handler enkelt og greit om en milliardær som i en limo kjøres gjennom Manhattan for å klippe seg. Men i kjent Cronenberg-stil skjer det er haug med komplikasjoner. Cosmopolis er basert på Don DeLillos roman med samme navn.

Regissøren hadde dette å si om R-Patz:

– Hvis man er fan av Rob, så kommer man til å også elske denne filmen. Men hvis man bare er fan av Twilight-filmene, så vil man selvfølgelig gjøre ikke det.

11) Life (2015) 65 %

Denne biografiske dramafilmen går i dybden på vennskapet mellom Life-fotografen Dennis Stock (Robert Pattinson) og Hollywood-legenden James Dean (Dane DeHaan). De to mennene møttes da Dennis får oppdraget om å ta bilder av det som skulle bli film-hovedstadens nye yndling, og overraskende nok utvikler det seg et vennskap mellom dem. Den kunstneriske beretningen er regissert av Anton Corbijn og skrevet av Luke Davies.

10) The Rover (2014) 66 %

The Rover er en av de første filmene Rob gjorde post-Twilight, og den åpnet publikums øyne for Robert Pattinson som en mangefasettert skuespiller. Kanskje var rollen et forsøk å å fri seg fra forventningene som tenåringenes drømmegutt? Vi er uansett glade for at han tok den.

Filmen, regissert av David Michôd, er et brutalt drama i en dyster, dystopisk fremtid hvor Australia er et uvelkomment ørkenlandskap. I slike omgivelser blir selv den minste ting verdt å kjempe for og vi følger Eric (Guy Pearce) og Rey (Robert Pattinson) i kampen om å få tilbake det tapte.

Dette var også Roberts første film med distribusjon og produksjonsselskapet A24, som også står bak Good Time, High Life og The Lighthouse.

9) Damsel (2018) 67 %

Damsel er en rar, men morsom western-film med en feministisk agenda. Det er ikke ofte vi ser Robert i komedier, med mindre man teller Twilight, men dette er heller ingen rendyrket komedie. Samuel Alabaster er en naiv toms som er tokig forelsket i Penelope (Mia Wasikowska) – som selvsagt er tatt til fange. Naturlig nok faller det på Samuel å redde henne, og i lag med en mini-hest ved navnet Buttercup og en prest setter han ut på et rotete eventyr.

Dette er kanskje en av Roberts morsomste roller. Det er også overraskende forfriskende å se han smile istedenfor alle mørke blikk vi er så vant til.

8) The King (2019) 71 %

Denne storslagne Netflix-satsingen var en av fjorårets mest etterlengtede filmer. Med hjerteknuser Timothe Chalamet og Robert Pattinson som begge portretterer hver sin kongelige skikkelse. Filmen, basert på flere av William Shakespeares stykker om Henry V av England, følger unge Henrys vei til makt. Blant folkene han møter på sin vei er R-Patz som fantastiske Dauphin av Frankrike.

Her gjør Robert en fenomenal jobb og blir overraskende nok høydepunktet i en ellers litt skuffende film-opplevelse. Med lange lokker og en latterlig fransk aksent stjeler briten showet i filmen regissert av David Michôd (The Rover).

730s anmelder skrivet at «under Shakespearsk språk og en rollebesetning som er veldig pen å se på, er det lite som skiller denne filmen fra andre periodedramaer». Du kan lese hele anmeldelsen vår her.

7) Fear & Shame (2017) 75 %

Det kan debatteres om denne kortfilmen burde være med på listen, men om du ser den vil du også være enig i at den fortjener sin plass, tross knapp tid. Filmen er skrevet av London-gutten selv og Robert spiller derfor en selvsagt hovedrolle. Kanskje er opptredenen biografisk, kanskje ikke. Like fult får vi innblikk i et kort, desperat og sultfylt øyeblikk i kampen mot angst og strabasiøs berømmelse.

Filmen er et bestillingsverk fra det Condé Nast-utgitte tidsskriftet GQ.

6) High Life (2018) 82 %

Yay! En dystopisk sci-fi skrekkfilm. Du er tydeligvis ingen ordentlig skuespiller før du tar på deg minst en rolle i krevende elementer.

High Life gir i hvert fall Rob muligheten til å vise sine romferdigheter når hans karakter, Monte, skal ut på ubeskrivelig vanskelige oppdrag i verdensrommet. Filmen, som er franske Claire Denis’ engelske debut, tar bisarre, grusomme og uante vendinger som inkluderer svarte hull, mord og sperm. På toppen av det hele får vi et gjensyn med Robert i en foreldrerolle (Renesmee-traumer, anyone?), men denne gangen er opplevelsen heller sterk, hard, rørende og opprivende på samme tid. Man kan si seg enig i at filmens kaotiske tidsforløp og skiftende handling gjør det vanskelig å følge med, men Pattinsons prestasjon holder kursen gjennom alt.

5) The Lost City of Z (2016) 86 %

The Lost City Of Z er et anstendig og annerledes eventyrdrama. Litt Indiana Jones-vibber, men med mer hjerte. James Grays episke beretning handler om Percy Fawcett (Charlie Hunnam) og hans søken etter en antikk by i den brasilianske jungelen. Ved Percys side finner vi Robs karakter korporal Henry Costin som gjentatte ganger må redde sin makker ut av knipe. Dette er en god påminner om at R-Patz ikke bare er en hovedrolleinnehaver, men også gjør seg godt i sterke biroller.

Filmen er ikke bare en fantastisk skattejakt, men forteller også om tap og personlige demoner med rivende engasjement. Fortellingens mange dimensjoner og dybde løfter den opp fra et klassisk eventyr til noe mer menneskelig.

4) Harry Potter and the Goblet of Fire (2008) 88 %

Enda en kjent franchise, men kanskje ikke en vi først og fremst forbinder Robert Pattinson med.

Det er kanskje overraskende for mange at en fantasyfilm lander såpass høyt opp på listen, men Harry Potter and the Goblet of Fire er en langt mer intrikat beretning som tar for seg menneskelige forhold, vennskap, frykt og mørke på en overraskende voksen måte. Rob spiller den populære, pene, smarte, ja – perfekte Cedric Diggory. I filmen blir hans rolle hovedsakelig å være Harrys hovedkonkurrent, noe han gjør med glans, men medmenneskelighet og jordnære kvaliteter gjør det vanskelig å hate Cedric. Regissør Mike Newell visste at han trengte en skuespiller som kunne vinne publikums kjærlighet med en minimal mengde skjermtid, og fant nettopp dette i Robert. Man blir overraskende personlig involvert, selv i birollenes liv, og det er tegnet på en god film.

3) The Childhood of a Leader (2016) 89 %

The Childhood of a Leader er et drama viss handling forteller om oppveksten til en potensiell fascistisk leder. Den er løst basert på Jean-Paul Sartres novelle ved samme navn. Filmen, som er satt i 1918, bruker et barn til å eksemplifisere hvordan politisk propaganda og makt retorikk kan forme og påvirke folk.

Det er en forstyrrende historie, men likefullt en film vel verdt å se. Det stilistiske og uredde verket løftes ytterligere av sterk cinematografi og enda sterkere skuespillerprestasjoner. Robert spiller en journalist som dekker krigen, hans tilstedeværelse og opplysningene han bringer videre til en familie får uante konsekvenser.

Det er ikke småting denne filmen takler. Med temaer som klasseskille, fascisme, makt relasjoner og sosiopati har regissør og co-skribent Brady Corbet, i sin debut, laget en hardtslående og detaljrik film det bare er å ta av seg hatten for.

2) The Lighthouse (2019) 90 %

The Lighthouse er satt til 1890-tallet og handler om to menn som ankommer et fyrtårn for et fire uker langt skift som fyrvoktere. Fire uker høres ikke lenge ut, men alene, langt ute på havet kan mye skje.

De to, spilt av pioner Willem Dafoe og Robert Pattinson, tar opp hele handlingen, og det med minimalt av dialog. Den absurde svar-hvitt-filmen dykker dypt i menneskets psyke, og utforsker hvordan isolasjon og uvisshet kan skape splid, maktspill og galskap. Ikke akkurat en film man burde se under Korona. Pattinson spiller usannsynlig bra. Men det er kanskje ikke så rart, når du spiller i en tomanns-film med selveste Dafoe er det bare å bringe sitt beste.

Filmen er Robert Eggers (The Witch) andre spillefilm, og er såpass lite behagelig at selv regissøren ble litt kvalm under innspilling.

Dette er ingen kosefilm, men den er like fullt et cinematisk mesterverk som kommer til å bli stående i filmhistorien i lang tid.

Lese mer om The Lighthouse? Se 730s terningkast her.

1) Good Time (2017) 92 %

Øverst, med neste full pott, troner New York-gangsterfilmen Good Time.

Dette er heller ikke akkurat det vi kan kalle en komfortfilm.

I Good Time møter vi Connie Nikas som lurer sin utviklingshemmede bror, Nick (Ben Safdie), med på et bankran. Men ting går ikke helt som planlagt og plutselig står det langt mer på spill enn bare penger. Filmen utvikler seg med en rivende fart og problemene baller på seg nesten like raskt. Connie ligger ikke så godt an, for å si det sånn.

Den spennende, actionpakkede filmen har, i sann Safdie-brødre-stil, publikum på kjeltringens side lenge før vi vet hvor galt dette kan gå.  Det er øyeblikk av dyp medfølelse, av menneskelighet og varme som rører seerne, selv midt i de mest kaotiske sekvenser. Her er alle karakterer kompliserte og komplekse uten at det blir billig eller sentimentalt.

Connie er en sjarmerende kjeltring, og vi får se hele følelsesspekteret fra Pattinson mens han leder karakteren gjennom både glede og desperasjon, ja, til og med humor er det plass til.

Good Time er en fantastisk og intens film. Den skjærer i hjerter, fyller seeren med angst, og er likevel et helt stykke filmmagi.

Se også: Første trailer med Robert Pattinson som Batman