Hvorfor lager NRK Festen etter fasten? Rima Iraki fra NRK forklarer.
For tredje år på rad markerer NRK eid al-fitr (alias eid eller id), den muslimske høytiden som feirer avslutningen av fastemåneden ramadan.
Programleder Rima Iraki kan avsløre for 730.no at årets sending får besøk av både Magdi fra Karpe, familien Adampour og ikke minst Yasir Moa.
Sistnevnte synger sin smellvakre debutsingel «Jeg forstår» på Festen etter fasten i kveld.
Kongsberg-gutten skrev sangen til sin mor i 2020 da hun lengtet hjem til familien i Sudan. Billettene var bestilt, men så kom pandemien.
Se en sniktitt på opptredenen til Yasir Moa her:
COVID-19 påvirket også de to første utgavene av Festen etter fasten.
I år slipper de å tenke på restriksjoner.
Derfor vil årets Festen etter fasten besøke feiringer flere steder i landet, blant Salam Norge, en organisasjon for skeive muslimer i Norge.
Stormen av klager og negative tilbakemeldinger har også stilnet.
– Det første året var det nesten ingen som visste hva vi gikk til. Alt var veldig nytt. «Hva er dette her for noe, skal de ha en muslimsk fest på NRK?» lurte folk på, sier Rima Iraki til 730.no.
Hun leder Festen etter fasten sammen med Amir Horori og reporterne Selma Ibrahim Karlsen, Noman Mubashir og korrespondent Yama Wolasmal.
– Det var mange reaksjoner. Det kom klager, men det ble overskygget av at vi fikk utrolig mange positive tilbakemeldinger. Kringkastingsrådet har aldri fått så mange positive tilbakemeldinger før. Så det ble rekord der, fortsetter hun.
Rima Iraki har hørt fine reaksjoner fra unge muslimer i Norge.
– Programmet har gjort noe rundt folks bevissthet rundt det å ha en norsk-muslimsk bakgrunn. Vi har hørt fra mange unge muslimer at de endelig føler seg inkludert, at de for første gang har blitt ønsket eid mubarak av arbeidsgiver, forklarer hun.
– Og det er ikke sånn at vi skal ta kred for det, men det bidrar jo til en økt forståelse. Både at den delen av befolkningen føler seg inkludert og representert, men også at den ikke-muslimske befolkningen får et innsyn i hvordan det er å leve som muslim. Det handler ikke bare om de kjipe tingene man snakker om i mediene.
NRK er den første allmennkringkasteren i vesten som markerer eid på TV.
– Det får oppmerksomhet i Europa. Vi ble intervjuet av BBC i forbindelse med Festen etter fasten, og vi er invitert til en stor TV-festival i Barcelona, forteller Rima til 730.no.
Og så vidt hun vet har ikke noen andre latt seg inspirere – ennå.
– Vår prosjektleder Vivi Stenberg fikk denne idéen tre år før vi hadde den første sendingen, så det tar jo litt tid før det er gryteklart.
Vi så en kommentar fra noen som lurte på hvorfor NRK markerer muslimenes høytid, og ikke for eksempel buddhister eller jøder. Er det noe dere får mange spørsmål om?
– Det er ikke noe vi får høre mye, men jeg forstår jo at man lurer på det. Jeg vil gjerne se et program om hvordan man feirer den buddhistiske høytiden, og hvordan man feirer jødenes høytid hanukkah.
– Vi er så privilegert som bor i et land med religions- og trosfrihet. Vi kan velge å tro, eller ikke tro. Og man kan velge å ønske hverandre god jul og eid mubarak. Mange av muslimene som feirer id i dag feirer jo også jul, påpeker hun.
– Vi har jo fått en bestilling på å lage dette programmet, og så blir det opp til ledelsen i NRK om de også skal lage andre programmer, fortsetter Rima.
– Men samtidig så bor det jo ganske mange norsk-muslimer i Norge satt opp mot andre religioner. I 2019 hadde muslimske menigheter 175 000 medlemmer sammenlignet med 21 000 buddhister og 800 jøder. Men ja takk, jeg vil gjerne se et program om disse andre høytidene også! Jeg synes det er kjempespennende, og tror veldig mange andre hadde satt pris på det også.
Vi ser jo heldigvis mer inkludering i mediene, for eksempel via økt fokus på samisk kultur.
– Ikke sant! Og pride ble jo for første gang markert på NRK i fjor, sier Rima.
– For NRK er det spesielt viktig å representere mangfoldet i befolkningen, enten det gjelder muslimer, folk med funksjonsnedsettelser, homofile, samer og så videre. Jeg heier på det, og det ene utelukker ikke det andre.
Du har beskrevet Festen etter fasten som et underholdningsprogram. Hva ville du sagt til de som ikke egentlig tenker å se sendingen?
– Det er lov å være skeptisk. Vi var forberedt på de kritiske tilbakemeldingene vi fikk, men vi opplever at de som roper høyest er de som i utgangspunktet roper høyt når det gjelder islam, innvandring og muslimer.
– Gi det en sjanse? Kanskje du liker det. Det er ikke et program som skal forkynne religion, understreker hun.
– På lik linje med Kvelden før kvelden så er det først og fremst en festdag, det er en feiring som mange i Norge tar del i på ulikt vis. Man trenger jo ikke å faste for å være med på eid-feiringen. Det er det mange som ikke gjør. Men man tar likevel del i feiringen!
