Karriereprat med kokk og restaurantgründer Jonathan Hagen.
I denne spalten snakker 730.no med personer innen forskjellige felt om karrieren deres, hvordan de har kommet seg dit de er, og hva de har lyst til å gjøre videre.
Tidligere har 730.no også tatt en yrkesprat med DJ/A&R/Queen Nasra «DJ Beatriixx» Artan, og 20 år gamle Kasper Giraffe som har designet for UNDERGRUNN, ASAP Rocky og Tyler, The Creator.
Denne gangen møter vi Jonathan Hagen (født i 94) som er rapperens favoritt-kokk og hovedstadens nye restaurantgründer.
Jonathan Hagen har jobbet på en rekke populære og kritikeroste restauranter siden han droppet ut av skolen som 18-åring.
Til 730.no forteller han at til tross for at han jobbet på kjente restauranter som Trattoria Popolare, har han ikke søkt en eneste jobb på ti år.
Jonathan påpeker at han tviler på kokker som kommer med CV-en sin i hånda når de søker jobb.
– Hvis jeg ikke har hørt om deg, så finner jeg noen du har jobbet med og hører med folk jeg kjenner om hvordan du jobber, sier Jonathan til 730.no.
Jonathan jobber i dag som kjøkkensjef hos Oslo-hiten Mike’s Corner, og neste år skal han åpne sin første restaurant med det beinharde navnet Betongen.
Hvis du har noen aspirasjoner om å bli kokk eller restaurantgründer, er dette mannen å lytte til!
730.no tar en prat med Jonathan Hagen om hans karriere – så langt.
28-åringen forteller blant annet om da den amerikanske rapperen Freddie Gibbs kom inn på Mike’s Corner og sa Jonathan sine kyllingvinger var det beste han hadde smakt ❤️🔥
Han avslører også sin visjon som restaurantgründer i Oslobukta.
Ryktene sier at så og si alle norske rappere (som holder til i Oslo) sverger til Jonathan sin mat på Mike’s Corner, inkludert årets gjennombrudd Jonas Benyoub.
Fortell litt om deg selv, Jonathan Hagen! Hvem er du for folk som ikke har hørt om navnet ditt før?
– Hvem er jeg? Jeg er bare en vanlig dude fra Vålerenga. Som har jobbet i kokkebransjen ganske lenge nå, 10 eller 11 år. De som kjenner meg, kjenner meg som kokk.
Har du noe utdanning?
– Jeg gikk på kokkeskole på Etterstad i to måneder, før jeg tenkte «hva faen gjør jeg dette her for». Lage kjøttboller i brun saus liksom… Det er sånn, kom igjen a. Så da begynte jeg å jobbe istedenfor.
Hva var din første jobb?
– Min første jobb som kokk var i kantinen på Kuben [VGS]. Det var sånn utplassering, men der fikk jeg sparken etter en måned. Jeg trodde jeg kunne gjøre hva faen jeg ville. Etter Kuben ble jeg plassert hos Kampen Bistro.
– Så dro jeg videre til Trattoria Popolare og spurte om jeg kunne få jobb. De bare «Hvem er du?», haha. Jeg sa jeg kunne gjøre hva som helst. Så da startet jeg i oppvasken, og ble veldig flink i oppvasken. Fikk gjøre litt prep, var veldig flink i prep. Så ble jeg da lærling og var der i ett år. Videre jobbet jeg på Arakataka, og så tilbake til Trattoria Popolare.
– Etter det var jeg med på å åpne Nemesis på Youngstorget, men den var kun åpent i litt over ett år. Derfra dro jeg til Trondheim og var souschef på Spontan Vinbar. Hata livet mitt. Fakk Trondheim, det suger ass. Det året der, føles ut som tre år, forteller Jonathan og ler godt.
Du blir det du spiser sier de… Og Jonathan ligner overraskende mye på Capri-Sun fuglen, eller?
Hvordan kom du deg tilbake til Tigerstaden etter det lange året i Bartebyen?
– Jeg fikk en telefon fra de folka som eide Youngstorget og hadde drevet Nemesis. De ville at jeg skulle at jeg skulle ta over det som da het Gunnars Generasjonsbar. Jeg sa bare rett ut «Det er jo søppel! Hva skal jeg gjøre på sånt drittsted?». De sa at jeg kunne gjøre hva jeg ville med stedet, så da gjorde jeg det.
– Hele teamet som var der visste ikke hva de drev med. Eller de visste hva de drev med, men de brydde seg ikke. Det er nesten verre enn å ikke vite hva du driver med. Jeg sparka ingen, men jeg sa hvor høyt lista skulle ligge og hvis de ikke var der, så kunne de ikke jobbe her mer. Så fikk jeg egentlig ut alle derfra, pluss Gunnar fra Gunnars Generasjonsbar.
Hva skjedde da Gunnars Generasjonsbar ble til Generasjonsbaren?
– Jeg fikk inn masse kule folk, og vi kjørte røff røff fine dining. Uten å kalle det fine dining, vi bare gjorde det. Vi mistet alle Gunnar sine stamkunder som kom for margheritaen sin. Da var jeg stressa ass. Etter jeg hadde banket så hardt i bordet til ledelsen og sagt at jeg skulle ha det jeg skulle ha.
– Så var det var en måned der hvor det var helt stille, og plutselig «boom», så eksploderte det. Masse folk hele tiden og gode anmeldelser.
Hvordan føltes det å plutselig oppleve en så stor suksess med Generasjonsbaren?
– Da sto jeg der og tenkte nå har jeg gjort det jeg skulle gjøre. Jeg var allerede lei etter det året. Ledelsen sa andre ting til meg enn de gjorde til daglig leder. Jeg følte de prøvde å skjerme meg. Det liker jeg ikke, og på sånne ting er jeg litt ghetto egentlig.
– Så jeg slutta på dagen. Da var vi permitterte, men jeg slutta på dagen og sa «ta den femmeren og bygg videre på den».
Nå jobber du som kjøkkensjef på Mike’s Corner og vi sitter i lokalene til din nye restaurant Betongen. Hvordan var veien hit fra Generasjonsbaren?
– Jeg hadde allerede vært i kontakt med Ali Wali (Oslo-basert manager jour.anm.) og vi ville åpne en restaurant sammen. Vi hadde et femårs perspektiv, fem måneder senere sitter vi her liksom.
– Da hadde allerede Mike vært inne i bildet og spurt om jeg ville jobbe med han. Jeg bare «Skal jeg åpne sandwich-sjappe? Kom igjen a!». Så da Mike skulle vise meg lokalene til Mike’s Corner gikk vi gjennom dette lokalet her (lokalene til Betongen jour.anm.).
– Jeg så meg rundt her og hørte ikke en dritt på hva de snakka om. Jeg spurte Mike om hvem som hadde dette lokalet, og han sa han trodde ingen hadde det. Da sa jeg «Jeg skal dette lokalet. Hvis jeg får dette lokalet, så gjør jeg Mike’s Corner.». Og nå sitter vi her.
Så hva er ditt råd til unge kokker der ute som ønsker å oppnå like stor suksess?
– Skrike høyt og være jævlig bastant, så skjer det ting. Ali (Jonathan sin partner jour.anm.) og jeg kan jo ikke det. Jeg kan kjøkken og restaurantbransjen, men jeg kan ikke en dritt om å drifte en restaurant eller bygge en restaurant. Vi bare hopper inn i det.
Du har ADHD, hvordan tror du det påvirker karrieren din?
– Det at jeg er impulsiv har hjulpet maten min veldig. Min ADHD er veldig sånn «Boom! Jeg får en idé, og det gjør jeg». Så er jeg nesten hundre prosent sikker på det, og da blir det litt «fake it to you make it» hele veien. Jeg tar raske avgjørelser, men jeg har ikke angret på det etterpå.
Vi har glemt å spørre deg om noe litt viktig; Hvordan ble du interessert i mat egentlig?
– Jeg ville bli fotballspiller, men så brakk jeg ryggen på ski. Så da var jeg fakked. Jeg har alltid likt å lage mat og pappa var kokk back in the days. Så søkte jeg på Etterstad videregående, elektrolinja på førsteplass og kokkelinja på andre. Var ikke smart nok for elektro, kom inn på kokkelinja. Jeg gikk der i to måneder, så begynte jeg å jobbe.
– Jeg har ikke søkt en eneste jobb på 10 år. Hvis du er en gira kokk, trenger du ikke CV, forteller Jonathan Hagen til 730.no.
I sommer fikk dere besøk av Freddie Gibbs på Mike’s Corner. Vi har sett et bilde av dere som prater – hvordan var møtet?
– Det var ganske lættis. Det var en så busy dag. Jeg svømte så jævlig liksom, for å komme seg opp av det jævla vannet. Jeg står prepper som en jævel, så kommer det noen og sier at Freddie Gibbs ville si noe til meg. Da slapp jeg alt og gikk ut.
– Jeg kommer ut og stekker ut hånda for å hilse på han, men han slapper bort hånda mi og gir meg en klem. «Those are the best wings I ever tasted», sa han mens han ga meg en klem.
– Jeg bare: «Er ikke det lættis at du kan komme til Norge og få de beste lemon pepper wings av en hvit dude med ponytail?». Han knakk sammen og synes det var dritlættis.
Hvordan føles det at selveste Freddie Gibbs elsket maten din?
– Gøy! Jeg sa til han at jeg hadde fakka med han siden thugen. Han bare «Seriøst? Vil du høre ny låt eller?». Jeg svarte ja selvfølgelig og han bare «Yeah, and you got Pharrell and he’s rapping.» Når har du hørt han rappe sist liksom?
– Han ga meg mobilen og jeg hørte en unreleased banger av Freddie Gibbs og Pharrell.
– Vi snakket med teamet hans i ettertid og planlegger å gjøre noe neste gang han kommer til Oslo, forteller Jonathan Hagen til 730.no.
Nå sitter vi i lokalene i din nye restaurant Betongen. Hva er visjonen din for dette nye tilskuddet i Oslobukta?
– Det Ali og jeg er opptatt av er at det skal være folkelig. Og det vi mener med folkelig er ikke noe hvite duker eller noe servitør som møter deg i dress. Her kan du komme i joggedress eller hvordan faen du vil, pengene dine er uansett like mye verdt. Jeg vil ikke si for mye, men her skal det bli ganske røft og samtidig fint.
– Vi merker det på Mike’s at det kommer karer i dress og de elsker det. Stægs sitter der (Vibesjef hos Mike’s Corner jour.anm.) og er seg selv, og de i dress elsker han. Det er det vi ønsker på Betongen også – en kompis og en kar i dress som sitter ved siden av hverandre og de spiser god mat sammen.
Hva føler du er din styrke som kokk og restaurantgründer?
– Jeg føler jeg sitter på en veldig fin ting, fordi det er nesten ingen som er fra Oslo, hvert fall ikke Østkanten, som har restauranter. Nesten alle kokker kommer utenbys fra, så ingen kan snakke for kulturen eller i kulturen.
-Jeg føler vi har en fet stemme ved å si «Fuck you» til alle, og det er en ting jeg brenner for, så er det å være «Fuck you» til alle, i hvert fall oppover!
