En sebra, en orangutang, en hyene og en livredd Bengal-tiger i samme båt? Nei, vi snakker ikke om halve bemanningen på Noahs ark, men om den nye filmen til toppregissør Ang Lee.

Vi møter den unge, sjarmerende inderen
Men så blåser det opp til en heidundrende storm, og skipet deres går ned, bokstavelig talt med mus og mann. Alle unntatt Pi drukner. Det viser seg dog at livbåten han klamrer seg fast i har et par ubudne gjester, inkludert bengaltigeren Richard Parker, om bord.
Life of Pi er basert på boka med samme navn, skrevet av Paulo Coelho Yann Martel i 2001, men det er manusforfatteren bak Johnny Depp-suksessen Finding Neverland som har bearbeidet historien til et filmmanus. Han kunne godt gjort noen sprekere fortellermessige valg, men drit i det. Du skal se Life of Pi fordi den er en eventyrlig, estetisk nytelse, ikke fordi filmen gir deg nye innfallsvinkler til Gud eller serverer deg meningen med livet på et noe klisjefullt fat.
Til tross for den helttreige rammefortellingen der halvgamle Pi forteller historien sin til en idétørket forfatter, kunne ikke dette sett bedre ut. Effektene er rå.
Du kan blant annet glede deg til en tur i svømmebassenget som filmens helt Piscine Patel – aka Pi – er oppkalt etter, et skipbrudd så naturtro at du tror du er i ferd med å drukne selv, en svømmende tiger som desperat prøver å ta seg over livbåtripa, en vannvittig stim av flyvefisk rett i fleisen på de skipbrudne, og ikke minst et par fantasifulle undervannssekvenser uten sidestykke.
De magiske sjøscenene er egentlig verdt hele kinobilletten i seg selv.
Mer eventyr: Hobbiten: Første glimt av dragen Smaug


