I forbindelse med 730s Oscar-spådommer.
spilt M i alle James Bond-filmene siden GoldenEye i 1995,
portretterer her den gamle damen Philomena fra virkeligheten, som i sin ungdom
havnet i uløkka etter å ha vært løs på tråden med et tilfeldig bekjentskap (hun
visste ikke hvordan man ble gravid, for ingen hadde fortalt henne dette). Irsk
katolikk som hun er, blir hun derfor sendt til noen heksete nonner i et
kloster, og må jobbe på arbeidsleir der for å betale sin straff, helt til den
lille sønnen blir adoptert bort rett foran øynene hennes, bare med et gitter
imellom. Familien sin ser hun aldri
igjen.
er basert på journalisten Martin Sixsmiths bok The Lost
Child of Philomena Lee, og manuset til skuespiller Steve Coogan er
bra. Sakte graves det frem ny informasjon som belyser historien og gjør den
spennende å følge. Humoren er erkebritisk og samspillet mellom mor og skribent
tørt og godt. Men det dreier seg om veldig voksne følelser, så dette funker nok
best for folk som er så eldgamle at de har rukket å få barn selv. For denne
gruppen er filmen derimot nydelig.
Terningkast 5