Ikke ny, men ny for meg: 17-åring anmelder Pacific Blue fra 1996

20. jul 2020 kl. 21:50
Pacific Blues fineste (USA Network)

Pacific Blues fineste (USA Network)

Juli er måneden for sommer og skolefri – og enda en versjon av favorittspalten din Ikke ny, men ny for meg!

Kan det bli bedre enn dette? Jeg tviler sterkt <3

Som den eneste tenåringen i 730-redaksjonen, er det flere popkulturelle referanser jeg ikke skjønner. Rett og slett fordi det er filmer og serier de andre i redaksjonen forbinder med å være barn og ungdom, som ble laget før jeg i det hele tatt ble født.

Derfor har jeg fått min helt egen spalte der jeg anmelder serier, filmer og musikk som jeg ikke har noe forhold til fordi jeg er for ung 😎

Jeg fikk mange gode tips etter min forrige anmeldelse, som var av chick flick-filmen Coyote Ugly.

En serie som gikk igjen flere ganger i deres hyggelige mailer, var et av 90-tallet store show. Nemlig selveste Pacific Blue!

Nylig la TV 2 Sumo ut seriens tre første sesonger av de totalt fem, og det virker som 90-tallsbarna vil vite hva jeg synes om deres sommerfavoritt. Nå blir det spennende hvor krenka jeg blir av Pacific Blue!

Anmeldelsen er basert på Pacific Blues fem første episoder av sesong 1. 

Se introen til sommerfavoritten Pacific Blue, for å få inntrykk av sykkelpoliti-vibben!

Pacific Blue var en amerikansk TV-serie som ble sendt hos USA Network fra 1996 til 2000. Serien var, slik jeg har forstått det, svært populær i både USA og Norge.

TV 2 sendte Pacific Blue hver sommer fra 1997 til 2005. Etter stort savn ble det startet en Facebook-kampanje for å få sommerklassikeren på skjermen igjen. Sommeren 2008 måtte Tv 2 gi etter, og de sendte serien i reprise i hele ferien.

Mannen bak suksessen er produsent og manusforfatter Bill Nuss. Tidligere er han kjent for TV-serien 21 Jump Street med Johnny Depp som ble sendt fra 1987. Senere ble serien adaptert til filmene 21 Jump Street (2012) og 22 Jump Street (2014) med Jonah Hill og Channing Tatum.

Bill Nuss står også bak serien Renegade (1993-1995). Alle under 30 år bare *Wait, Renegade, Renegade, Renegade, go, go, go, go, Renegade* nå! Hvis du ikke er på TikTok, så er du unnskyldt for å ikke skjønne denne høykulturelle referansen.

Pacific Blue handler om et team av politibetjenter som kjemper mot kriminalitet på Santa Monica Beach – på syklene sin. Det er mye som kan skje på en strand i LA! Alt fra lommetyveri og tagging, til rasisme, mord og narkotika.

I tillegg får man et innblikk i politibetjentene sine kjærlighetsliv og familieproblemer. Oppdragene de har i Santa Monica tar de alle svært seriøst, og det virker som om syklene deres er det som står dem nærmest.

Serien blir ofte omtalt som «Baywatch på sykler», noe jeg kan si meg enig i. 

Den tøffeste gjengen på Santa Monica! (Facebook gruppa: Pacific Blue Norge)

Episodene er altfor lange. Jeg kan like lange episoder, hvis de fylles med noe bra. Her snakker vi dessverre lange, kjedelige episoder. Ikke bare sjekket jeg Instagram hyppig, jeg tok også til TikTok for å slukke kjedsomheten jeg følte da jeg så Pacific Blue.

Jeg ble på ingen måte underholdt. Bortsett fra når Jim Davidson – som karakteren T.C. – kom på skjermen. Ikke for å seksualisere han, men T.C. lyser virkelig opp skjermen med sitt smil og spesielt muskler.

Noe som er gøy er at det virker som om filmteamet akkurat hadde fått sine hender på et GoPro-kamera, og helst kun vil bruke dette kameraet. Hver episode inneholder flere scener der de jager noen på sykkel. Her filmes det fra utrolig rare vinkler, som blir skikkelig artig.

På 90-tallet var det visst tøft med filming nedenfra og røff musikk i bakgrunnen under politijakter. For meg blir dette bare komisk.

Slagordet deres er nemlig «They can run, but we can fly»! Noe de fint beviser i åpningsscenen i sesong 1. Se her:

Lol. Denne scenen skriker 90-tallsserie!

Det som ofte løfter disse gamle seriene og filmene til et høyere terningkast, er at de har en slags sjarm over seg. Det er ofte dårlig kvalitet på både skuespillet, kameraene og noen  ganger handlingen.

Søte biroller eller morsomme scener kan løfte hele seeropplevelsen for meg. Det klarer ikke TV 2-serien Pacific Blue!

Jeg vet ikke om det bare er meg, men hva politibetjenter på sykler gjør på stranda interesserer meg ikke i det hele tatt. Hovedkarakterene i serien er i tillegg dødskjedelige. Jeg binget kun fem episoder av Pacific Blue, men det føltes helt ærlig som om jeg så 100 timer.

Til tross for en generelt dårlig serie, var det én episode som skilte seg ut. Episode 2 med navnet «First Shoot» håper jeg er Pacific Blue sitt bunnpunkt.

Broom broom! (USA Networks)

Episoden starter med at gjengen på politisyklene får beskjed om at de skal patruljere et område med svært mye dopsalg. De tar på seg skuddsikre vester og kaster seg på sykkelen.

I det politiet kommer mot området starter en gjeng med unge menn å løpe. Det er politibiler i den ene enden av veien hvor de står og sykkelpatruljen i den andre. Noe som resulterer i en skikkelig politijakt!

De fleste unge mennene blir raskt tatt, bortsett fra Eddie (Zero Hubbard) som løper inn på en parkeringsplass fylt av traktorer og vogner. Her blir det en slags katt og mus-jakt mellom Eddie og politibetjent Cory (Paula Tricky).

Cory er helt sikker på at hun ser en pistol i hånda til Eddie, som gjør at hun føler seg truet og skyter tenåringen. I ettertid, når denne unge fyren ligger på sykehuset med store skader, finner de ikke våpenet hun mente han hadde. Altså, det der har vi hørt en million ganger før.

«Educate yourself» og les hva du kan gjøre for å støtte Black Lives Matter i Norge her!

Det ender med at de finner våpenet som Eddie hadde til slutt, og han blir dømt for narkosalg og et tidligere ran. Det mest problematiske med denne episoden er ikke selve hendelsen, men hvem serien ønsker at seeren skal synes synd på.

Serien portretterer situasjonen som om det er synd på politidamen. Ikke på den unge småkriminelle som ble skutt for å løpe fra politiet. Cory blir svært stresset av situasjonen, så hennes kolleger støtter henne med å si ting som «kommisjonen er på betjentens side i slike saker». Noe som viser seg å ofte være sant i dag også… #arrestthecopswhokilledbreonnataylor

Det er på ingen måte feil å se situasjonen fra en politibetjents side. Men det blir feil når det handler mer om Corys selvtillit og ære som politi, enn Eddie som har blitt skutt uten grunn og ligger skadet på sykehuset.

Hele episoden var så teit at jeg slet med å se den ferdig. Terningkast 1 til episode 2!

Seriens tredje episode hadde høyere underholdningsfaktor. En blanding av fæle nazister, flink tagger og en artig ordfører som ikke vet hva han synes om å åpne en nudiststrand var det Pacific Blue trengte for å gjøre det uutholdelig å se en episode uten telefonen i hånda. Plusspoeng til denne episoden for både bedre handling og bedre innblikk i politiets tankegang!

Så hva blir dommen fra denne 17-åringen?

Hvis noen hadde tunget meg til å binge alle fem sesongene av Pacific Blue, hadde jeg svart noe så enkelt som at jeg heller hadde sett alle sesongene av Riverdale og enhver Netflix-film med Noah Centieno. Altså, det sier litt!

Aldri i hele mitt 17 år gamle liv har jeg slitt med å binge fem episoder – slik jeg gjorde med Pacific Blue. Jeg er med andre ord dronningen av binging!

Jeg trodde lenge at det skulle stå mellom terningkast 2 og 3. Men når jeg tenker meg godt om, er det ikke engang et spørsmål.

Sorry til alle fans av sommerklassikeren Pacific Blue, men med så høy krisestemning-faktor må jeg gi terningkast 2!

Send gjerne mail til suzie@730.no med tips til serier og filmer du tror en 17-åring er for ung til å ha sett, og som du vil at jeg skal anmelde fremover! Tusen takk for alle mail med filmtips og tilbakemeldinger på spalten min <3

Les også:

Ikke ny, men ny for meg: 17-åring anmelder sexkomedien American Pie fra 1999

Suzie (17) anmelder Terkel i Knipe fra 2004