Etter forrige episode trodde jeg at…nå, nå blir det ikke verre. Men så feil kan man altså ta. Nå er det nesten som å se på I gode og onde dager, hvor man kan se én episode i året og fortsatt ha fått med seg alt.
Karius-lookalike Astrid ankommer Min Mote-kontorene med to kopper kaffe, mens Isabelle står og jobber for harde livet. Tar opp et klesplagg, knørver det og legger det ned på samme sted igjen. Tipper hun kommer til å få hjerteinfarkt av alt stresset på jobb snart.
Tenk om hun hadde sølt, da hadde sikkert heksa Silje kommet på sopelimen sin og feiet dem på dør. Sjukt flaks at hun ikke sølte.
-Men for en kveld!, utbryter Nathalie. – Ja, FOR en kveld.
De husker ikke hva som skjedde, men FY faen for en kveld.
– Hva skjedde egentlig? spør Astrid. – Nei, assa, Kristoffer jeg gikk jo veldig godt overens da, så klikka MA på høykant og bare…har ikke hun kjæreste liksom? Og plutselig sier Kristoffer at HAN også har kjæreste! – LOL, HARRY!, gaper Astrid.
Astrid setter kaffen i halsen. WTF, liksom. 2-dagers? – Du er jo bare helt RÅ! Isabelle gliser stygt.
Men så begynner jentene endelig å baksnakke MA og Nathalie. – Når jeg er i nærheten av de jentene så tenker jeg liksom… Astrid gaper. Tenker (?) veldig hardt. Isabelle forsikrer henne om at de ikke kommer til å se dem igjen. I alle fall ikke på Skaugum – dit de fort skal i kveld.
Astrid får en flashback. Jeg hadde betalt dyrt for å se hva som foregår i hodet hennes akkurat nå. – Herregud, Nathalie klikka på meg liksom! Fordi jeg snakka med Partysvensken! – Hvorfor det a? Hva var grunnen til det a liksom? Fy fader! Skjønner ikke jeg!
