Veteranen Danny Maroc satte gatene på hodet med nyklassikeren «Stil» i 2010. Etter flere utgivelser så er han nå aktuell med den nye Blunder-produserte singelen «Spinn (kjører på)» fra sitt kommende album Mørket.

730 har fått elektronisk post fra den innelåste artisten, som forteller om singelen, albumet, livet bak murene og hvorfor han ikke har fått samme oppmerksomheten som flere andre norske rappere.

– Låten hander om kunsten å seile fremover i motvind. Det å yte sitt beste over tid er krevende, og enda mer krevende er det når man ikke får den uttellingen man fortjener. Det er demotiverende, inspirasjonen og troen dør ut og slik har flere gode musikere endt opp i artistkirkegårder. Mange har spurt meg i det siste om jeg har sluttet å rappe fordi de ikke har hørt noe i fra meg på en stund. Svaret er NEI! Jeg måtte bare trekke meg ut av gamet, samle opp ny energi, finne inspirasjonen igjen, og nå kjører jeg på.

– Uten å røpe for mye så blir albumet Mørket en oppfølging til mitt forrige album Gråsonen. Den vil være utleverende og en sammensetning av poesi, lyrikk og varierende rytmer. Lytterne vil også få vite bakteppet for hvorfor jeg sitter i fengsel. Jeg soner en 7 måneders dom (hvorav 3 måneder er betinget) så jeg kommer forhåpentligvis ut til sommeren.

– Jeg sitter i et åpent fengsel og utenom de daglige rutinene som sysselsetting og telling, så er det så å si frie tøyler innenfor et bestemt område. Jeg trener, studerer, spiller fotball og prøver å få tiden til å tjene meg istedenfor det motsatte. Den mørke siden med å sitte inne er lengselen etter de jeg bryr meg om, jeg føler på ansvarssvikt i forhold til mennesker som er avhengig av meg på utsiden og kommunikasjonen med omverdenen er begrenset. Jeg anbefaler ingen å komme hit.

– Jeg har to perspektiver på det spørsmål om hvorfor jeg ikke har fått samme oppmerksomhet som andre norske rappere.

– Perspektiv 1: Til å begynne med er jeg overbevist om at det handlet om min mangel på ydmykhet. Jeg hadde ingen folk rundt meg som lærte meg å være ydmyk, jeg vokste opp i et tungt miljø hvor ydmykhet var svakhet, så jeg hadde ingen. I tillegg var norsk hiphop da i en tid hvor alle påberopet seg å ha gatekredibilitet, alle holdt det «ekte» på lissom, til og med Karpe Diem jaktet «streetcred». Jeg følte at ingen var mer gate enn meg og at hiphop var et forstadsfenomen som Norges forsteder var blitt snytt for, og med den mentaliteten tråkket jeg inn i bransjen som om hip hop var mitt. Det var det mange som ikke likte, og det tror jeg kan ha jobbet imot meg.

– Perspektiv 2: Den oppmerksomheten jeg har opplevd har jeg ikke fått, jeg og mine assossierte har tatt den. I 2013 og 2014 arrangerte jeg «24 timer mixtape» – prosjektet, hvor jeg og en rekke profilerte og «up n coming»-artister lagde mixtape på 24 timer mens vi streamet det hele live på internett («shout out» til alle involverte). I 2010 via Danny & Pumba samlet vi hele hiphop-Norge rundt låta vår «Stil» med OnklP og Chirag. Disse er originale og inkluderende prosjekter som sammen med en rekke singler/album jeg har sluppet, har blitt skjøvet under teppet av «gatekeeperne» i musikkbransjen, men har likevel fått like mye eller mer oppmerksomhet på Spotify eller YouTube enn det for eksempel en A-listet låt hos P3. Oppmerksomheten jeg får, er en konsekvens av at jeg differensierer meg fra andre artister og at det finnes et «stort nok» markedssegment som jeg appellerer til.

– Når jeg kommer ut så skal jeg tilbringe tid med familien, ferdigstille skiva mi og ta meg en liten frivillig ferie i motsetning til denne.