– Stemmen min ble ødelagt fordi jeg sov for lenge og fikk ikke varmet opp, men jeg hadde a blast!
Asher Roth sitter backstage i en av Øyafestivalens opphora containere med en Tuborg Lite-boks, et plastglass med tequila og appelsinjuice og en Pepsi, iført den samme collegegenseren han rocket på festivalens mest bortgjemte scene 90 minutter i forkant.
Den 24 år gamle Pennsylvania-rapperen er hes, men blid og entusiastisk. Ikke så rart, etter å ha fått en publikumsrespons milevis over det Lily Allens mottok for sin uengasjerte innsats på hovedscenen i forkant. Dude er en solid entertainer og vittig klovn, men med mye voksent på hjertet.
– Å kunne dra til et land på den andre siden av verden og finne ut at folk kan sangene dine er ganske ydmykende og awesome.
Det var «I Love College» som flest kunne. Eller «I Love Oslo», som han vridde tittelen til, naturligvis akkompagnert av stor jubel. Han mener hitsingelen ble til ved et slags uhell.
– Det var fire måneder etter at jeg dro fra college i Westchester (New York) til Atlanta for å følge min musikkdrøm, og jeg savnet det uansvarlige studentlivet. Friheten ved å kunne oppføre seg dårlig og gjøre feil. Jeg var nostalgisk og skrev en låt om det, og så viste det seg at veldig mange andre følte det samme som meg.
– Men jeg vil ikke stå fast som en «collegerapper». Man ser hvordan det er med filmroller, McLovin (fra Superbad) kommer til å være McLovin resten av livet. Vi har mer enn «I Love College» og det er et par nye singler på gang, og forhåpentligvis varer denne bølgen lengre enn én låt.
Asher tar ikke suksessen for gitt. Han ser på det som å vinne i lotto, selv om han insisterer på at han ennå ikke har sett noe særlig penger. Han kjører fortsatt den samme Toyota Corolla-en han hadde før han fikk sitt gjennombrudd, og mener penger han tjener er som et videospill; Noe han ikke ser i det virkelige liv.
– Jeg kommer fra en komfortabel livsstil, og jeg gjør ikke dette for å bli rik. Jeg kan gjerne jobbe som lærer og tjene 30 000 dollar i året, men nå har jeg blitt en slags offentlig person som kan snakke til unge mennesker, nesten som en lærer. Jeg synes det er gøy å kunne påvirke folk gjennom musikken.
(Fortsetter nedenfor.)
Men albumet ditt heter Asleep in the Bread Aisle? Handler ikke det om å være full og sovne i en matvarebutikk?
– Hehe, både og. Jeg liker at man ikke skjønner alt med en gang. En julepresang som er pakket inn er bedre enn en som ikke er det. Tittelen handler om kompisen til en venn av meg som var fyllesyk og skulle kjøpe seg en sandwich. Før han dro tok han det han trodde var Tylenol (hodepinetabeletter), men så var det Tylenol PM (med sovemedisin), haha. Men det er også en metafor for å ikke følge strømmen.
– Jeg er en hvit rapper og man får høre mye crazy om hva man må gjøre, det er kapitalisme. «Klipp håret, barber deg, rap om det og det, gjør en låt med denne personen.» Bransjen forsøker å forme deg til en dukke for å kunne tjene på det selv. Jeg ville være besvisstløs når det kom til alt det der, og jeg vil ikke at penger skal forandre meg. Jeg har sett det skje med mange jeg kjenner, artister som blir rike, og jeg vil ikke at dette skal bli meg.
Vi minner Asher om den godeste 50 Cent, som sa at folk som ikke blir forandret av penger ikke tjener nok.
– Haha, totally true! Folk har adoptert den ideen. Men en flott bil gjør deg ikke til en bedre person. Hele den bling bling-perioden i hip-hop forandret hvordan kidsa tenkte, hva de gjorde etter skolen. Vi må heller fokusere på å være bra mennesker som lager bra musikk. Samtidig er det mange som ikke skjønner forskjellen på å lage musikk som for eksempel en indieartist, og det å være på en major (som for eksempel Asher Roths selskap Universal).
(Fortsetter nedenfor.)
– Jeg setter pris på folk som gjør musikk bare for å gjøre musikk, men når man putter navnet sitt på den majorkontrakten blir man en del av musikk-businessen, man lager ikke bare musikk. Man må følge reglene, og jeg føler at jeg har skapt meg en situasjon hvor jeg får lage reglene selv. Jeg fikk en deal basert på at de stoler på at jeg vet hva jeg gjør. Hvis jeg fortalte noen at jeg skulle slippe min majordebut med 9 av 12 låter produsert av en fyr (Oren Yoel) som ennå ikke har en eneste annen kreditert låt (på sin CV), hadde de trodd at jeg var gal. Han er en nær venn av meg, og jeg sov på hans sofa da vi gjorde platen. Vi skapte et prosjekt, vi kjøpte ikke et prosjekt.
Asher Roth pumper ut sine reflekterte tanker, og forteller oss at han er fan av sosialistiske undergrunnshelter som Sage Francis og Atmosphere. Men tilbake til den luftige låten som kanskje er grunnen til at han sitter her. «I Love College». Denne handler egentlig mest om å ha det gøy?
– Yeah, that’s all I want, man. Jeg ser ikke på meg selv som politisk aktiv. Politikk er et annet ord for bullshit. Samtidig er det din plikt som menneske å vite hva som skjer i verden. Man må være litt nysgjerrig, følge med, få seg kunnskap om det som foregår, og da mener jeg ikke astrofysikk. Snakker man ikke om samfunnet, rase, religion og slike ting, kan du like gjerne være 75% død. Men hvis man vil starte en revolusjon så må man først nå ut til massene.
Sexy: Asher Roth vs. D’Angelo
