Nope gjør det umulig å ikke stirre.
Jordan Peele har raskt blitt en av de få regissørene som får navnet sitt i store bokstaver øverst på plakatene. Som seg hør og bør. Filmskaperen og hans creepy, brainy underholdning er nesten en sjanger i seg selv. Oscar-mesterverket Get Out, om skjult rasisme, fikk stor popkulturell innflytelse. (Kanye West rapper om «the sunken place».) Jordans andre film Us er også samfunnskritisk, symbolsk skrekk – om en familie som blir angrepet av dobbeltgjengere.
Nope er noe (nesten) helt annet.
Den første filmstjernen noensinne – og grunnleggeren av Heywood Hollywood Horses (United International Pictures/Universal Pictures)
Hovedpersonene Otis Haywood junior alias OJ (Daniel Kaluuya) og Emerald Haywood alias Em (Keke Palmer) leier ut hester til bruk i Hollywood-produksjoner sammen med faren Otis senior; filmbransjens mest berømte afrikansk-amerikanske hestetrener. Familieselskapet Heywood Hollywood Horses ble startet av barnas tipp-tipp-tippoldefar. Et klipp av ham på en hest er det første filmopptaket noensinne.
Når Otis senior dør, under bisarre omstendigheter, må søskenparet ta over driften og gården som ligger i den øde Agua Dulce-ørkendalen ovenfor Los Angeles. På grunn av CGI-effekter er trening av hester for filmer en døende bransje, og de sliter finansielt. Men når de oppdager en UFO – et uidentifisert flyvende objekt – finner de ut hvordan de skal få råd til å beholde gården og holde farens arv vedlike. De skal utnytte situasjone og sikre seg et «Oprah-shot» av den mystiske tingen.
Naboen deres er Jupe (Steven Yeun); en tidligere barne-stjerne som er traumatisert etter at en sjimpanse gikk berserk på settet til hans sit-com. I dag driver Jupe en western-fornøyelsespark hvor han tjener penger på den fatale hendelsen. Han vil også utnytte fenomenet i himmelen.
Jupe Park spilles av Steven Yeun (UIP/Universal Pictures)
Daniel Kaluuya minner igjen om at han er en av de beste skuespillerne i sin generasjon. Briten tar her en 180 fra sin rolle som Fred Hampton i fjorårets Judas and the Black Messiah, som han vant Oscar for, og spiller nå en reservert hestegutt. Undervurderte Keke Palmer lyser opp som den sprudlende, svimle motpolen.
Begge forsvinner inn i rollene sine og kjemien deres som søsken er en fryd. Ofte morsomt. Noen ganger som en sit-com. Slik som Jupe spilte i. (Nope er kanskje den første sci-fi-film noensinne med to svarte hovedrolleinnehavere?)
Jordan Peele imponerer også med det tekniske.
Denne gangen er kinematografen Christopher Nolan-favoritten Hoyte van Hoytema. Hollywood-mesteren skreddersyr lerretet til Nope for en vill IMAX-opplevelse. Man må flytte på hodet for å få med deg alt som skjer. Det hele blir ekstra intenst via hårreisende sound-design fra Johnnie Burn.
(UIP)
Les også: Keke Palmer er trending på Twitter etter Nope – men er ikke fan av sammenligningen
For å unngå spoilers skal vi ikke forsøke å tolke all symbolikken og den filmrelaterte meta-festen i Nope. Men igjen får vi se oss selv som de skumle mennenskene vi er. Jordan minner om hvordan Hollywood-historien er fylt med utnyttelse av sine utøvere og farlig søken etter sjokkerende spetakkel. Eller for å bruke ordene til OJ; «bad miracles».
Dette understrekes nesten i overkant tydelig via en TMZ-fotograf som på – bokstavelig – liv og død også har lyst på et Oprah-blinkskudd. Mens vi får se flashback av faren til OJ og Em som minner om at «noen dyr ikke er egnet til å bli temmet». Et tilbakeblikk med Jupes vonde mimring fra 1998 viser dette på verst mulig måte. Scenen er grusomt godt laget (med debutanten Jacob Kim som unge Jupe). Men til tross for symbolikken føles innslaget også litt random. Kanskje det er lagt inn for å krydre med en dose ekkelt spetakkel? For å friste oss?
Nope har 10 ganger så stort budsjett som Get Out. Likevel føles den ofte mindre ettersom mesteparten er filmet på gården (under pandemien). Det går også treigere. Ikke for å dvele for mye ved Get Out, men ikke forvent deg like effektiv struktur som den nyklassiske Jordan-debuten.
Oscar-vinneren er varm i trøya og gir Nope mye lenger spilletid enn sine forrige filmer. Historen trenger dog ikke 130 minutter, og spesielt den første tredjedelen kunne vært kortere. Filmen ville ha passet til en utvidet episode av antologiserien Twilight Zone, som han produserte i forkant.
The Scorpion King-hoodien er hard (UIP)
Det er dog greit at en regissør og manusforfatter som Jordan Peele tar seg god tid.
Han lager originale filmer (ikke basert på franchise/IP) som man aldri vet hvor skal gå. Litt á la M. Night Shyamalan, hvis filmer kan ha et ujevnt tempo, for så og reddes – og også ødelegges – av en uventet siste akt.
Nope eskalerer til heftig action, selv om filmskaperen denne gangen ikke vil nøste opp med sjokkerende overraskelser. Han pakker det inn med en old-school Steven Spielberg-vibe. Litt Nærkontakt av tredje grad – minus karakterens nysgjerrighet – med en himmelsk dose Haisommer.
Jordan Peele tester seernes tålmodighet og terskel for hvor mange idéer man kan tåle. Nope er likevel en av de mest unike og underholdende sommer-blockbusterne på lenge. Selv hvis man ser bort fra budskapet og kun ser den for spetakkelet. Tygg litt på det.
Nope har norgespremiere på kino fredag 19. august.
