Debuten Say No To Sin og oppfølgeren Boys and Brutes har puttet Grand Island på to «årets beste norske album»-lister, og gitt bandet fans langt utenfor Norge. Hvis du har vært innom P3 i det siste, har du hørt singelen «Angelila» fra deres kommende skive, og hvis vi skal tro gutta blir dette deres beste.
«Angelila» (hør den hos MySpace) lover iallefall godt, noe vokkis Espen Gustavsen synes er hyggelig å få høre fra 730.no.
– Kult du liker «Angelila», den har vært med oss lenge. Den har alltid vært blandt våre favoritter når vi har tenkt på nye ting, men vi har lugga litt på den, aldri helt funnet veien. Litt som å ha et vakkert barn som du tenker klarer seg fint selv. Til slutt må du faktisk gjøre noe for å få ut potensialet, så vi dro kammen gjennom låta og vips funka det. Tekstmessig har skiva havna litt på moll siden. Selv om Angelila er en ganske up-beat låt, får jeg den der «føttene på hvert sitt kontinent som svinner hen»-følelsen, så teksten havnet midt mellom med oppløsning og raseri. Stilmessig har låta blitt dratt gjennom en del søle i rein desperasjon på å få den til fra oss. Unner sjeldent å utsette låter for flaue sjangere, men vi prøvde alt for å eliminere og for å finne ut om det var noe vi mistet av syne. Det var vel bare oss selv så det ut til.
Kan du fortelle litt om albumet?
– Vi har jobbet veldig hardt med denne plata. Hardere enn før. Alle detaljer som ikke har vært optimale har blitt det. Dette betyr jo ikke at alle trenger synes det, men vi står helt på vårt. Mange av låtene har startet på kassegitar, ikke for å ta det ned, kan jo fosse på en kassegitar også måvite, men det setter melodi i fokus. På et vis har skiva blitt større enn tidligere. Når det spruter, så spruter det. Vi hadde omtrent tyve låter å velge mellom. Vi har ikke hatt den luksusen før, så det setter sitt preg på plata. Ikke noe fyll. Er vrient å sette sjanger på skiva, men synes den er en fin utvikling videre fra Boys and Brutes. Mer fokusert, mer gjennomtenkt, sterkere låter og jævlig god stemning under innspillingen. Et drittlei trommelag høres annerledes ut enn et frenetisk gira kan-ikke-slå-hardt-nok trommelag.
Er det noe nytt denne gangen?
De som har likt de andre platene våre vil forhåpentligvis kjenne igjen stemningen, men høre en del ting de ikke har hørt før. For nye ører, vil det – forutsatt at vi fikk styre alle i vår favør – høres ut som en plate du vil høre igjen, både fordi det svinger og fordi det tar bittelitt tid å få med seg det som skjer. Det har forsåvidt vært vår tanke fra første plata til i dag, at de skivene vi liker er skiver vi brukte litt tid på å ta inn. Målet er å lage en plate vi ikke blir lei av å spille live i 45 år til.
Hvordan preges gruppen av å være 50% Moss og 50% Sørumsand?
Moss i våre hjerter, Sørumsand i deres! Nå skal det sies at Sørumsand-kvota har blitt redusert noe siden vær kjære venn og eminente bassist Inge måtte slutte i bandet for å ta seg av sine kjære. Men vi fikk inn en gammel venn Eirik Iversen, en strålende bassist som også synger fantastisk, så vi har med hell fått på litt Oppegård influenser der. Jon Iver representerer Tåsen, så da ser det ut som Moss endelig går av med seiereni antall. Et spørsmål om tid før MFK setter byen på kartet. I mellomtida får vi og Superfamily gjøre vårt.
Har du en all-time favorittmusikkvideo?
Vanskelig å si det der, men en video jeg så her om dagen som fremhevet låta til virkelig nye høyder, var «When I Grow Up» av Fever Ray. Enkle grep, lite CGI, og kanskje nettopp derfor nydelig. Satt en sen kveld hjemme fra byen og så den. Ble mildt hypnotisert og kjøpte plata dagen etter. Flott plate.
Espens litt skumle, Martin de Thurrah-regisserte ønskevideo:
730s ønskevideo:
Grand Islands tredje album ble skapt i de svenske skoger, nærmere bestemt på Östra Knoll 1:22, dermed tittelen Songs From Östra Knoll 1:22. Kjøp det fra og med 25. januar.
