Monica Hansen snakker ut til 730.no.
En av de mest profilerte skikkelsene på TVNorge-serien Ja, vi elsker Hollywood er norske Monica Hansen (31) fra Tjøme via Los Angeles.
Da 730.no nylig besøkte storbyen, fikk jeg æren av å bli invitert inn i hennes Beverly Hills-hjem.
Den 180 centimeter høye blondinens modellsamboer passet på at jeg tok av meg skoene før jeg gikk inn, da stuen har et kritthvitt vegg-til-vegg-teppe, og en svært gjestfri Monica sørget for at jeg til enhver tid var forsynt med hvit sjokolade og frukt. Jeg hadde også PC-baggen full av konfekt og klementiner da jeg gikk derfra to timer senere.
(Samboeren begynte å bli litt utålmodig siden de skulle på trening.)
Monica hadde en øyebetennelse, så vi droppet derfor fotografering 🙂
Men siden hun ikke kunne bruke sminke fikk jeg anledning til å bekrefte at hun er en naturlig skjønnhet.
Hva synes du om Ja, vi elsker Hollywood?
– Showet er glamma opp, det viser oss ikke 100 prosent som vi er, men det skal være litt humor også. Samtidig håper jeg det vekker noe i andre mennesker, at folk ser at det er lov å drømme og tenke annerledes. I den første episoden synes jeg at jeg blir fremstilt slik mange nordmenn kanskje tror at jeg er… Litt bimbo, eller kanskje veldig opptatt av mitt ytre.
– Jeg lo litt av meg selv da jeg så den fordi jeg sier en del som ble klippet og tatt ut av sammenheng slik at det høres ut som jeg snakker om noe annet enn det jeg snakker om. Men tv er tv, så litt humor må man ha. Det var kjempegøy å filme serien. Ellers synes jeg showet så langt er underholdende, og jeg vet at det kommer mye bra. We save the best for last, haha.
Hva har du å si om de andre damene?
– Jeg synes alle er kjempeflotte! De er alle sterke kvinneskikkelser som har jobbet hardt for hva de har. De er alle businesskvinner. Ingen har fått noe gratis og alle de damene har flere storyer å fortelle! Jeg vet mediene har lagt frem en «krangel» mellom damene, botox og kirurgi! Det blir litt for dumt. Jeg er ikke den personen som uttaler meg om alle andre, og ihvertfall ikke i mediene. Jeg ser ikke på folk og tenker «hva slages inngrep har hun eller han gjort?«, osv. Jeg synes alle må få lov til å være den personen de er uten at andre skal dømme dem.
Hva med gladgutten Jan Thomas?
– Han er et helt fantastisk menneske! Dessuten, en dyktig programleder. Det skulle ha vært flere som ham, haha. Jeg tror alle damene i serien forelsket seg i Jan Thomas.
Ja, han er til å spise opp. Apropos internasjonale nordmenn, omgås du mange norske folk i Los Angeles?
– Jeg er mest sammen med amerikanere, men jeg møter Ray Kay av og til, og Moods of Norway-gutta, i tillegg til Johanna (fra serien). De eneste gangene jeg møter mange nordmenn er når jeg drar til Sjømannskirken i San Pedro.
Hva holder Monica Hansen på med for tiden?
– Jeg jobber med en badedraktkolleksjon, og alle designerne og hele crewet er i New York så jeg drar dit annenhver måned. Vi lanserer snart, noe som blir spennende, og etterhvert kommer jeg også med jeans. Dessuten jobber jeg mye som modell og gjør litt TV-hosting, guest hosting, og red carpet-oppdrag hvor jeg intervjuer stjerner. Jeg gjør også mye veldedighet. Akkurat nå gjør jeg mye for organisasjonen HIV Kids, som også Madonna og Alicia Keys har vært veldig involvert i. Vi skal dra til Zimbabwe, hvor veldig mange barn har HIV.
Hva liker du best med Los Angeles?
– Det er vel været, og det at det er en by samtidig som det ikke føles som en by. Alt er så spredt rundt. Kjører man i 30 minutter mot ørkenen så er man helt borte fra LA, midt i intet. Du kan gå i fjellet og det er mye fin natur. Det kan være veldig sosialt her og det er mye man kan gjøre, men folk har det veldig travelt. Folk generelt jobber veldig, veldig mye i USA. Mange drar på jobb ved 5-6-tiden om morgenen, og kommer hjem sendt på kvelden hver dag. Det er veldig dyrt å bo sentralt i LA, noe jeg gjør. Man bruker lett 40 000 kroner i måneden på faste kostnader, spesielt når jeg også har en leilighet i New York.
Sammenlignet med New York virker Los Angeles likevel mindre hektisk?
– Ja, det er det jo. Selv om det er en storby kan man slappe av og være asosial, samtidig som man også kan være produktiv. Det føles mer som en forstad enn en by.
Hva liker du dårligst?
– Trafikken, selv om jeg er vant til det. Man bruker mye tid og penger på transport. Det å dra på kafé for å møte noen i LA tar tid, du må regne med kanskje en time i bil på grunn av kø, og så bruker du kanskje to timer på lunsjen og en time tilbake, så har du plutselig brukt fire timer av dagen din. Men det kommer jo an på hvor i LA man bor og hvor man skal ha lunsj, haha…
– Man bor i en by med veldig mange mennesker, men jeg tror likevel at de aller fleste her tenker at det er ganske asosialt. Man er stort sett i bilen. Dessuten, selv om jeg drar på den samme matbutikken hver dag kjenner jeg aldri igjen noen av kundene. Det blir ikke så mye lokalmiljø med 40 millioner mennesker.
Hva savner du mest med Norge?
– Å Gud… Kanskje at man har mer tid? Der er det enklere å få gjort ting i Norge fordi landet er så utrolig lite. Alt er mye mer komplisert i USA, fordi – igjen – det er så mange flere folk. Hvis man skal ringe et stort selskap eller en offentlig etat blir man kanskje satt på hold i flere timer og blir satt videre 3-4 ganger. Ting krever ofte mye flere søknader enn i Norge.
– Hvis du skal bestille noen til å fikse tv-en tar det hele dagen. Det er ikke sånn at man kan ringe og si «hei jeg har et problem». De sjekker kreditten din på alt mulig, mye mer enn i Norge. Du kan ikke gå til hvilken som helst lege uten å ha den og den forsikringen. Alle som jobber i serviceyrker, som politi og sånt, er dritdårlig betalt. Det er rett og slett skittjobber, så de gir litt faen. Slike ansatte jobber raskere og mer effektivt i Norge.
– Jeg tror mange amerikanere, spesielt i LA, lever så asosiale liv at de har lettere for å komme bort og snakke med deg. I New York gjør de det ikke så mye fordi der er de i kontakt med mennesker hele tiden. I LA sitter man i bilen eller på jobben hele dagen. Man har nesten ikke tid til familie og venner, så når man får sjansen til å snakke med folk, benytter man anledningen fordi man har et psykologisk behov for det.
– De prøver å få seg en lite samtale når de kan. Det er også veldig mange single mennesker i LA. Du har kanskje lagt merke til at de ikke er så veldig familieorienterte her. Det er noe av grunnen til at de er mer utadgående tror jeg. De vil bare snakke om movies eller hva som helst, selv om de ikke kjenner deg.
Når badet du på Tjøme sist?
– Gud, det må ha vært da jeg var 20, så det må være 10-11 år siden. Jeg er der av og til, men har aldri tid til å være så mye på Tjøme når jeg er der. Jeg har vokst opp på Tjøme i et stort hus med stor hage.
Hva er status på rettssaken? (Les her.)
– Vi skal anke den siste avgjørelsen som er tatt, som går på at saken skal gjennomføres i Florida. Det har ikke gått til rettsak ennå, det som det står på nå er hvor saken skal kjøres, noe som vil være helt avgjørende for utfallet. Her har man federal law og civil law. I civil law har man noe som heter state law. Han (den omtalte legen) bor og jobber i Florida, og jeg er jo resident i State of California, og lovverket er mye strengere på denne typen saker her. Det er nesten som to forskjellige land omtrent, som Sverige og Tyskland.
– I California er det jo lov å røyke marihuana hvis man har resept, i Nevada (nabostaten) er det ulovlig. Hvis du dreper noen i Texas får du dødsdom, hvis du gjør det i Chicago får du det ikke. Siden Hollywood er verdens underholdningshovedstad er de mye strengere på sånne saker her. Jeg vet hvem Dr. Lenny er, kirurgen som stjal bildene, og som – for the record – aldri var min lege fra da jeg bodde i Miami fordi han var veldig mye ute. Han var faktisk en narkotikalanger og har blitt arrestert med drugs.
Var dere sammen, som noen medier sier?
– Nei, herregud, ærlig talt! Han prøver å få det til å se slik ut. Jeg bor i California, han bor i Miami. Han rekker meg til livet, jeg har aldri vært sammen med noen som er lavere enn meg. Nei, herregud! Haha. Han juger om alt, og han har unngått å møte i retten fire ganger. Det er jo veldig lett å bare komme i retten og vise kontrakten hvis han har en kontrakt, så denne saken snakker for seg selv.
– Ja, men jeg har ennå ikke fått pengene. Jeg har bare fått default judgement på hvor mye erstatning jeg bør få, dersom det holdes rettsak i California. Men han sier at han ikke kan bli saksøkt i California siden han bare kan praktisere i Florida, så det er der saken står nå. Den første dommeren mente at den hadde domsmyndighet i California, men dagen vi skulle kjøre saken her var det en vikardommer som tok Dr. Lennys side og mente saken måtte kjøres i Florida. Men han hadde ikke lest alle saksdokumentene og visste ikke at Dr. Lenny kjente meg, sånn at han med vilje krenket en person han visste var fra California.
– Han trodde at han bare hadde stjålet noen tilfeldige bilder fra nettet, og ikke visste hvor han hadde krenket noen, men han visste veldig godt hvem jeg er og at jeg er resident i California. Han har telefonnummeret mitt på telefonen sin, med retningsnummer til California, og sier jo til og med til pressen at han har datet meg. Så nå kan jeg faktisk saksøke ham for sladder om meg også, som man kan få tilkjent 20.000 dollar for i California. Men hvis saken blir i Florida er det ingen vits å gjøre det, for der kan man bare saksøke for 20.000 totalt (inkludert søksmålet for å ha brukt bilder av Monica kommersielt), og da er det ingen vits siden saken vil koste meg omtrent det samme. Hvis det blir sak i California er det allerede avgjort at jeg kommer til å vinne.
– Så fort det blir satt en court date vil han tilby forlik med en gang, men han fighter for harde livet for å få det til Florida. Det ligger nå hos tre dommere som skal avgjøre hvor saken skal kjøres, og det er ca. 50/50 sjanse for at det blir her eller i Florida. Fotografene som tok bildene har allerede fått forlik fordi de har opphavsretten, som er beskyttet av federal law. Det at han har brukt meg som person for å tjene penger er civil law, som avgjøres lokalt i en av statene. Dette er levebrødet mitt, og slik er det for veldig mange i California, så her beskytter de slike rettigheter mye bedre enn andre steder.
(Saken var overalt i amerikanske medier, og Monica viser frem klipp fra kjente O’Reilly Factor på Fox News der saken blir omtalt og debattert. Erkekonservative Bill O’Reilly hisser seg opp, som han ofte gjør, på Monicas vegne.)
– Mange tror sikkert at jeg har vært pasient av ham og er misfornøyd med jobben eller noe, så her prøver jeg å ikke få det omtalt i det hele tatt, for da får han bare en ny sjanse til å få PR. Den eneste grunnen til at han har vært i media i to år er jo på grunn av meg. Jeg ante ikke at TMZ og Fox News skulle omtale dette, alt jeg ville var å få bildene mine fjernet. TMZ sitter jo nede ved rettssalen i LA for å se hva som er the latest and greatest med kjendisene, så dagen etter at advokaten min hadde ført søksmålet fikk jeg fire telefoner.
Hvorfor tror du det ble så stor sak?
– Jeg har jo gjort en del her i USA. Jeg har vært kåret til en av verdens 100 sexiest women, jeg var blant Maxims women of the year, jeg hadde celebrity supermodel-spread i Playboy, og der har det kun vært 16 modeller totalt. Jeg er ikke Playmate, altså. I Norge vet nok ikke mange forskjellen, men jeg er ikke en sånn midtsidepike eller noe sånt noe. Jeg er faktisk ikke helt naken heller, hehe.
– Hver eneste måned har Playboy en stor kjendis, så jeg fikk celebrity supermodel-spreaden med elleve sider over to måneder. De nye tvillingene til Hef var centerfold, de var nakne playmates. En for juli og en for august, så vi gjorde jo masse promotion med Hef. Jeg er faktisk med i den Playboy-tv-serien.
Hvordan var Hugh Hefner?
– Jeg har møtt Hef mange ganger, men han har aldri husket meg, han er jo en gammel mann vet du, han er 84. Men han husket meg nå, siden det var han som plukket meg ut. Vi gjorde mye promo for det nummeret ettersom det var ute i salg i to måneder, og siden det var det siste nummeret han art directed. Han har aldri kjøpt bilder som ikke er produsert av Playboy. Disse bildene var jo publisert i 15 land fra før. Jeg hadde 15 FHM-omslag med de samme bildene, inkludert Norge, og Playboy pleier jo å være veldig eksklusive og bruke egne bilder. Naomi Campbell, Cindy Crawford, Elle McPherson og jeg har blant annet vært der som celebrities.
– Playmates får betalt 25 000 dollar eller noe. Celebrities får… Jeg kan ikke si hvor mye det er, jeg har taushetsplikt. Men jeg kan si at det er ganske bra betalt i forhold til en Playmate. Jeg har fått en del oppmerksomhet, men ikke så høy kjendisfaktor blant mannen i gata. Det skal veldig, veldig, veldig mye til å bli kjent i USA. Det er ikke sånn som i Norge hvor du kan bli kjendis ved å løfte litt på skjørtet og si hallo, haha. Neida, det er jo litt vanskelig i Norge også, det må jo være ting som skjer med deg og folk må jo være interessert i deg. Jeg merker at det i Norge også er en del som ikke har holdt seg så lenge i media. Hvor ble det av den og den personen liksom? Oppmerksomhet kreves, selv om det er negativt.
Skandaler hjelper?
– Skandaler ja? Hvem vil lese om en normal person? Alle stjerner i Hollywood har jo en publicist (PR-person) som sørger for at de er i media. Det er de som tjener mest i bransjen. Publicisten til Paris Hilton tjener to-tre millioner dollar på henne i året. Det er sånn Paris tjener penger, hun trenger PR. Alle stjerner gjør det.
Har du en publicist?
– Jeg har hatt litt forskjellig, men du må gjerne opp i 20-30.000 dollar i måneden for å få en bra en.
Hva gjør du for å skille deg ut i mengden av alle jentene?
Hvordan er du aggressiv?
– Jeg er ikke nasty-aggressiv, jeg er bare aggressiv på den måten at jeg vet hva jeg gjør. For eksempel FHM; Jeg vet akkurat hva som markedsføres og hva som selger og hva som ikke selger. Det betyr ikke at det er bilder som jeg liker. Jeg er veldig into fotografi, jeg har vært modell siden jeg var fjorten, og jeg har jobbet som fashionmodel i mange, mange år.
– Jeg har gjort alt fra catwalker til Giorgio Armani. Det er ting som jeg ikke tror alle nordmenn vet, for jeg har ikke konsentrert meg om å gjøre min karriere der. I Norge er jeg vel mer kjent som en sånn glamourmodell, som er et begrep man kun bruker i Norge, men det er jo fordi jeg har vært i magasiner som Maxim og FHM. Jeg ser på det som et markedsføringsverktøy, blant annet fordi jeg produserer bikinier. Maxim og FHM er de mest leste magasinene i verden.
– I resten av verden er det ingenting som heter glamourmodell. Har man en feature i amerikanske Maxim eller internasjonale FHM er det bra – alle de amerikanske kjendisene gjør det, fra Angelina Jolie, til Eva Longoria, til Beyonce, you name it, det er bare en del av markedsføringen. Men du må jo kunne selge disse bildene til det markedet, følge etterspørselen.
– Du kan ikke komme til FHM med noen konservative bilder eller fashionbilder, du må også psykologisk sett vite hvordan du skal få 70 % av alle leserne til å like det. Du kan ikke få absolutt alle til å like det, men du kan få bygget din merkevare. Det er business. Det handler om å selge. Selge magasiner, selge en story, selge det du lager.
Hva er det du fokuserer på ved deg selv for å lykkes?
– Jeg ser på meg selv som to mennesker. Jeg tror alle som har suksess i bransjen er sånn. Man blir ikke kjent med et menneske når man møtes i fem minutter eller ser på bilder. Media lager sine egne stories og man må bare kjøre på det som selger. Man kan ikke ta ting personlig. Du kan ikke få alle til å like deg. Akkurat som om du selger et produkt så er det ikke sikkert alle liker det selv om du liker det.
– Du må bare go with the flow, men du må ha noe som er fornybart også. Mitt mål er å selge produkter jeg tilbyr, som for eksempel badedrakter. Dessuten må man jo like det man gjør. Det må jo være spennende. Jeg gjør ikke dette for å få oppmerksomheten til alle mennesker, jeg gjør det jo fordi jeg liker hva jeg gjør. Det er jo det viktigste.
Hva liker du med det?
– Jeg liker alt det kreative, jeg liker å ta bilder selv. Jeg liker design, maling, alt som er kreativt. Jeg er veldig fascinert av fashion, makeup, hår, alt det der. Jeg er jo en kvinne! Det er akkurat som at mange gutter liker biler og båter; Mange damer er into fashion.
Hva har du jobbet med businessmessig i det siste?
– Jeg håper vi får en sesong 2 av Ja, vi elsker Hollywood, og jeg skal kanskje også gjøre noe mer med norsk tv. Ellers blir det jo jeansene og bikiniene. Jeg kommer nok til å jobbe litt hardere i 2010 enn jeg gjorde i fjor. Jeg vil også besøke Norge mer.
Du begynner å bli voksen i det yrket du har?
– Som modell, mener du? Se i alle bladene, supermodellene er tilbake. De er i førtiårene.
Hva med familieliv?
– Jeg kommer nok til å få barn nå ganske snart tenker jeg. Jeg håper det… I løpet av de neste tre årene.
Men du skal ikke pensjonere som modell deg av den grunn?
– Nei, jeg tror ikke det. Nå ser jeg jo på meg selv mer som en personlighet, ikke så mye modell lenger. Eller, på en måte er jeg det, men på en annen måte ikke. Jeg er ikke i magasinene i en motespread, det er mer sånn at de skriver om meg og har bilder sammen med et intervju. Man har litt flere år på seg på den måten. Man kan være sexy og fremdeles gjøre det jeg gjør nå, hvis man også har en story.
Hvilken modell synes du er den fineste?
– Jeg synes det er mange fine, men jeg liker Helena Christensen, Claudia Schiffer, Adriana Lima… Mange av de brasilianske modellene.
Hva med de norske?
– Triana Iglesias er veldig søt! Det må bli henne, jeg kjenner ikke til så mange norske modeller.
Er det noe i livet ditt du angrer på?
– Egentlig ikke. Jeg tror jeg er for positiv til å angre på noe. Jeg er jo ikke perfekt og har jo gjort feil, men ikke noen feil jeg angrer på. Jeg tenker ikke så mye på fortiden, og i tilfelle bare på de gode tingene som har skjedd. Jeg tenker mer at past is past, let’s deal with the future. Jeg lever mer i nuet og har lyst til å gjøre så mange ting hele tiden. Du må ha mange forskjellige planer og ikke satse alt på en hest.
– Selvfølgelig kan ting floppe, kanskje badedraktene går til helvete. Men man må være sterk nok til å håndtere det. Jeg angrer i hvert fall hvis jeg ikke prøver. Jeg har gjort mange feil, jeg gjør mye rart. Det er mye fart og spenning rundt meg. Jeg er et energimenneske og veldig anti-jantelov. Jeg tror jeg lever livet to the fullest.
Er det jantelov her i USA?
– Nei, det finnes ikke. Herlig! Den er inngrodd i Norge. Det er kjedelig at det er sånn. Katastrofe! Det er så mange talenter i Norge som ikke tør å være seg selv. I livet handler det ikke bare å vinne eller tjene masse penger, man må ikke nå helt til toppen, man må bare prøve å gjøre det man liker. Man må ikke være aller best på ting.
– Der tror jeg nordmenn er veldig harde mot seg selv. Hvis man ikke vet at man er aller best på ting så tør man ikke prøve, og det er synd. Her i USA er det lov til å drite seg ut, jeg driter meg ut hele tiden jeg. Man må kunne le av seg selv, kan ikke ta seg selv så høytidelig. Jeg elsker å drite meg ut sånn at andre mennesker kan le.
Los Angeles-rapperen Nipsey Hussle fortalte 730.no om sine opplevelser med jantelov i LA. Folk i hans eget nabolag føler seg dårlig hvis han lykkes med ting og de ikke gjør det.
– Ja, det kan nok hende at sånt finnes, sjalusi, etc., men amerikanerne er mye flinkere enn oss til å ikke vise det. Vi nordmenn er for ærlige. Mange nordmenn rakker ned på andre folk med en gang.
Hva er det beste rådet du har fått?
