Hopp til hovedinnhold

Mira: – Jeg forteller alltid sannheten

Det er ikke lett for Mira Craig å holde kjeft, men hun har klart det lenge. Ignorert daglige telefoner, epost og tekstmeldinger med spørsmål om for eksempel verbale basketak med journalister og fysisk vold mot menn. Men overskriftene har fortsatt.

730.no besøkte Miras plateselskap Bonnier Amigo i Karl Johans gate og lot henne fortelle sin versjon av endel av det veldig mange har lest om.

Hva synes du om oppslagene de siste ukene?

– Det har jo vært litt slitsomt. Jeg er vant til at pressen ofte ikke vil fokusere på musikken, så jeg forsøker å alltid vri samtalen over på musikk. Ofte blir det jeg sier spissformulert og tatt ut av sammenheng for å lage en sak som de føler selger bedre. Jeg har egentlig ikke snakket med media på tre uker, likevel har det kommet masse oppslag, forsider og greier. Det er nesten som om media bruker meg til å selge aviser eller blader, og det virker som de egentlig ikke er interessert i meg og det jeg driver med, som er å jobbe kreativt hver dag.

Tror du at det er andre kjendiser som også føler at de får den samme behandlingen i media?

– Jeg tror det er veldig, veldig mange som føler det… Det er ikke bare spissformuleringer som er problemet. Ofte kan de blåse opp en bitteliten historie og få det til å se ut som om hele intervjuet handler om det, og noen ganger skriver de om det jeg sier. Jeg vet jeg snakker på en spesiell måte, og det skjer ofte at jeg ikke kjenner igjen mine sitater i det hele tatt. I noen intervjuer er jeg sitert helt annerledes enn måten jeg prater. Et annet eksempel på hva noen journalister gjør, er at de stiller meg et spørsmål, og så svarer jeg på det, men så tar de ikke med at de faktisk stilte spørsmålet. De skriver det som om jeg begynte å snakke om noe uten av de spurte, gjerne ting jeg egentlig ikke vil snakke om. Jeg kan si én setning, og så blir det hele fokuset for saken, selv om det ikke har noe å gjøre med musikken min. At jeg kommer med min tredje skive, er ikke det en bra nok nyhet? Hvorfor skriver det ikke om en slik positiv nyhet?

Referer du nå blant annet til Spirit-intervjuet hvor du konfronterte redaktør Silje Larsen Borgan på kontoret hennes?

Ja. Saken hennes er først og fremst utrolig dårlig skrevet. For det første blåste de opp noe vi snakket veldig lite om, at de hadde meg på coveret før jeg kom ut med skive og at jeg liksom gir Spirit æren for min karriere. Og det er det eneste avsnittet som er positivt. Resten er negativt ladet. Hun beskriver meg på måten hun ser meg, med sine øyne, og hun er helt klart en person som ikke liker meg.

Hvorfor tror du at hun ikke liker deg?

– Måten hun beskriver meg på.

Kjenner du henne?

– Nei, men jeg kjenner eksen hennes, og jeg føler at det er en greie, men det er ikke noe jeg har lyst til å gå inn på. Det blir teit… Jeg hadde med meg tre personer da jeg gjorde intervjuet, assistenten min, sminkør og hårstylist, og de ble sjokkert over det som ble skrevet. De hørte alt jeg sa. 80% av det jeg snakket om var skiva mi, men det tok ikke med en dritt om den. På grunn av dette, og fordi det var negativt ladet, ba jeg om å få gjøre et nytt intervju. Hun fikk det til å se ut som jeg hadde sagt «liksom» fem ganger i én setning. Jeg snakker ikke sånn, og kjente meg ikke igjen i det hele tatt. Alt er feil. En lattermild historie på fem minutter er forkortet til én setning og har blitt til noe helt annet enn det jeg sa, og hun satt sammen ting jeg sa på en måte som gjør at jeg ser ut som en gal egoist. Som om jeg er idiotisk og blond. Haha, noe jeg helt klart ikke er.

Det skal ha blitt drøy krangling mellom deg og fotografen. Hva er din versjon av det som skjedde?

– De tre personene var også med på fotoshooten og er vitner. Jeg hadde fått beskjed om å style meg selv, og at det skulle bli et laidback bilde av meg i sofaen i en hettegenser. Da jeg kom hadde jeg med tre hettegensere, men fotografen sier at hun ikke liker dem og foreslår at jeg heller ligger på en seng i en herreskjorte og ikke noe under. Men jeg er ikke en innleid modell? Hvorfor skal jeg stille naken i en manneskjorte? Det er ikke min stil i det hele tatt. Jeg hadde tatt med det Silje ba meg ta med, og jeg sa nei til fotografens forslag. Jeg er ikke en modell, jeg er en artist. Men hun klikker fullstendig. Kaster noe i veggen, skriker og løper inn på kontoret sitt. Alle som var der ble sjokkert. Silje også faktisk, og hun sa «Mira, dette er ikke din feil». Men nå i etterkant er hun superfalsk og sier masse bullshit.

Hva er din versjon av det som skjedde da du dro til Spirit-kontoret og klaget?

– Intervjuet ble ikke tapet, så hun kan ikke bevise hva jeg sa, så det var viktig for meg å få et nytt intervju som ble tatt opp. Det fikk jeg, og snakket i to timer, fikk nye spørsmål og forsøkte å vinkle alt inn på skiva og snakke om musikk. Men da jeg fikk saken tilbake, var det fortsatt det første intervjuet. Ikke noe forskjell. Da fikk vi nok, og jeg sa jeg ønsket å trekke tilbake hele saken, noe de sa at var greit, så jeg skrev et juridisk brev til Silje og sjefen for Chili Publication og tok det med til kontoret. Der sa de at de likevel ville trykke saken.

Hvordan oppførte du deg på kontoret?

– Jeg gjorde ikke noe rart der, selv om de sa det til pressen.

Du mener du ikke overragerte?

– Jeg leverte brevet og sa ting og tang…

Hva legger du i ting og tang?

– Jeg sa hva jeg mente om saken, men jeg skrek ikke. Jeg var ikke helt fra meg.

Gråt du?

– Jeg begynte å grine på slutten. Men det gjør jeg noen ganger. Det gjør alle.

Så du føler at du oppførte deg bra da du dro til Spirit og konfronterte redaktøren og publisheren?

– Jeg føler at de løy meg rett opp i trynet ved å flere ganger si at vi kunne droppe saken hvis jeg ikke likte den, for deretter å si at de vil trykke den. Det har de ikke rett til. Det er nesten som alt er planlagt.

Hva mener du med at det kan være planlagt?

– Det er nesten som om de ville få meg til å reagere på den måten slik at de kunne få oppmerksomhet. De har selvfølgelig en kontakt i Dagbladet som de gikk til for å få en stor sak. Sannsynligvis en kompis. Han karen i Dagbladet er helt vill. Han ringte meg 20 ganger i løpet av én taxitur. 20 ganger! De skulle ta meg, og jeg vet at de egentlig ikke var interessert i å høre hva jeg hadde å si. De skrev det Spirit ba dem skrive. Så jeg holdt kjeft. Det mange ikke vet er at Spirit holdt på å gå konkurs og har fått nye eiere og trenger masse blest rundt sitt jubileumsnummer.

Du mener du på en måte gikk i fella?

– Ja, jeg gikk rett i fella fordi jeg står opp for meg selv.

Men så ville du ikke si noe til pressen. Hvordan var det å holde kjeft?

– Det var vanskelig, for jeg er som sagt vant til å stå opp for meg selv og si sannheten. Jeg sier alltid sannheten, jeg juger ikke, men jeg er veldig mye av meg selv, på godt og vondt, både postivt og negativt.

Hva mener du med det? Hva kan være negativt?

– Jeg gir mye av meg selv… Jeg vet ikke helt… Noen jenter liker ikke andre jenter som er mye av seg selv. Det er endel sjalusi ute og går og endel hating. Men jeg er ikke en negativ person og jeg er egentlig ikke en person som klager. Positiv tenkning er veldig viktig, og det er så sinnsykt motridende til hvordan mange i media tenker. Jeg håper mannen i gata, folk flest, merker hvordan endel i det siste har brukt meg, uten at jeg har sagt noe som helst, til én spesifikk ting; Å selge. Derfor vil de ha noe som er så drøyt at det passer til forsiden. Jeg håper fansen min skjønner at det meste er sprøyt og tull.

Du kan tydeligvis bli sint. Føler du at du er flink til å erkjenne at du selv kan ha tatt feil?

– Jeg er ikke en langsint person, men jeg kan fort virke veldig sint hvis jeg synes noe skurrer. Når jeg snakker kan jeg virke litt krass. Jeg er veldig energisk og jeg kan være veldig mye, jeg blir veldig gira opp. Dette kan misforstås.

Du klaget over en anmeldelse i VG mens du var på God kveld Norge på TV2. Hvorfor gjorde du det?

– Jeg er ikke sur på VG, men jeg føler at den journalisten ikke liker meg, han vrir og vender på det jeg sier. Det er ikke fair at noen som ikke liker meg skal anmelde musikken min. Det var det jeg sa på God kveld Norge.

Side2 tok bilder av deg da politet tok førerkortet ditt. Hvordan går det med den saken?

– De tok ikke fra meg førerkortet. Jeg har et amerikansk førerkort som kun er gyldig hvis jeg har bodd i USA i mer enn 6 måneder, noe jeg har gjort. Når de får se papirene som viser dette får jeg det tilbake. Det er ikke noe problem, jeg mistet ikke lappen, men saken ble kjempestor.

Du ble intervjuet i Mann og fortalte at du «banket opp» eks-kjæresten din…

– Jeg skrøt ikke av det, og alle som kjenner meg vet at jeg er helt mot vold. Til Mann snakket jeg mest om musikken min, men nevnte en slåsskamp som skjedde for mange år siden, fordi de spurte flere ganger. Det ble hovedfokus, selv om det kun var en bitteliten del av det jeg sa, og så ble det også stor fokus i VG. Mann forsøker å selge flere blader. Så skjer det masse i mellomtiden, og så kommer plutselig en eller annen kar som er dritsint, som kanskje blitt slått av kona si før, og skriver et leserinnlegg som ender på forsiden av Dagbladet? Uten at jeg har sagt et ord, selv om journalister ringer i et sett. Hadde jeg vært litt krass med Mann og bedt dem forandre den saken, så hadde ikke alt det her skjedd.

Hva syns du om det nevnte innlegget til Dagfinn Nordbø?

– For å være helt ærlig så har jeg ikke lest det.

Det var en del av en forsidesak på Dagbladet og så leste du det ikke?

– Ja, jeg bryr meg ikke om hva én person måtte mene, og det er basert på noe som ikke er sant. Hvorfor skal jeg studere en løgn? Jeg driter i det. Jeg gidder ikke å bli sint. Det har vært tre uker hvor jeg har holdt kjeft mens folk har skrevet negative saker om meg, og noen tror kanskje at jeg har hatt det kjipt. Det har jeg ikke. Jeg er altfor opptatt og koser meg med å jobbe med prototypene til kleslinja mi, planlegger albumlansering og et sinnsykt relaseparty, øver med bandet mitt. Dette har jeg gjort hver dag i denne perioden.

Men oppslagene må ha plaget deg litt? Du sa du syns det er slitsomt.

– Bare litt, litt psykisk. Men det er bare å snap out of it. Så lenge jeg tenker positivt, så blir det etter hvert positivt.

Du er vel enig i at du som artist trenger pressen og media?

– Ja, selvfølgelig, men jeg trenger som sagt fokus på det jeg er kjent for, nemlig musikk, ikke negative løgner for at de skal tjene penger. Positiv tenkning er viktig, og jeg forsøker å ikke ta noe personlig. Man må tenke på det som gjør at man føler seg lykkelig, og det er så mye jeg nå driver med som gjør meg glad. Jeg skal snart feire mitt tredje plate, noe som er utrolig gøy. Det er ikke alle som kommer så langt, det er stort og det er positivt. Mange tror negative saker selger mer enn positive saker, men jeg tror de tar feil. Det lønner seg å være positiv, og da tenker jeg generelt. Hvis man legger vekt på de gode tingene, og tenker positivt, så tror jeg man kan oppnå hva som helst. Jeg følger iallefall drømmen min i livet, og hvis det kommer en mur, går jeg rundt den.

– Mennesker kan så sinnsykt mye mer enn de tror, de har mye mer power, de har bare glemt det. De er brainwashed gjennom mange år og lært opp til å tro at sånn og sånn går ikke. Mange tror man ikke kan føle energi fra ting og at det er umulig å være synsk, og janteloven er et eksempel på slik brainwashing. Du skal ikke tro du er noe, du kan ingenting, du kan bli en ting i livet, kanskje, hvis du jobber hardt. Du kan ikke gjøre flere ting på en gang, det går ikke. Hvorfor skal du jobbe med design, Mira? Du kan jo ikke det. Dette er brainwashing, for egentlig er vi frie til å gjøre hva vi vil. I går holdt jeg på en kortstokk og så for meg at øynene mine var under hånden min. Jeg så hvilke to kort som lå øverst! Hvordan kan man gjøre det? For alt er mulig. Menneske må bare huske hvordan vi gjør ting. Vi har blitt så brainwashed at vi må gå tilbake til naturen for å huske hvordan vi egentlig er som mennesker. Vi har kommet så langt unna det vi egentlig er, så det er ikke rart at verden går under. I 2012.

Mira smiler og avslutter intervjuet ved å reise seg for å ta imot to personer som kommer ut av heisen for å pitche et prosjekt.

Spirits redaktør, bladets fotograf og VGs journalist kommenterer saken.

Les mer