– Jeg synes faktisk det er bedre å spille med Cyaneed enn Surferosa, forteller Henrik Odde Gustavsen, eks-Surferosa trommis, som nå har gitt sitt hjerte til det nye bandet sitt.
– Nå må du passe på hva du sier her.
Det er vokalist Hanna Reinsnes som tar frem den strenge pekefingeren, men kompenserer fort med et smil.
– Neida, ikke sånn ment. Men jeg har vært kjempesulten veldig lenge, og jeg skjønte fort at jentene i Cyaneed hadde det likedan. Så det klaffet bra. Dessuten synes jeg det er veldig gøy å spille denne type musikk, fortsetter Henrik.
Cyaneed besto opprinnelig av vokalist Hanna, bassist Karen Therese Ugelvik, gitarist Ida Iki og trommis Elin Boland, alle hardbarkede Altaværinger, frem til i fjor høst. Da jentene trengte ny trommis utlyste de en audition, der 10 trommiser meldte sin interesse. Hanna forteller at det var likevel noe spesielt ved Henrik, som gjorde at audition ikke ble nødvendig i det hele tatt.
– Han sendte så sykt mange meldinger til meg, så til slutt følte jeg nesten at vi var kjent. Så da dreit vi i audition. Vi visste jo uansett at Henrik er dyktig.
Bandet ble brått kjent da de i 2006 lagde tittellåta Dødsmaskin til den norske filmen Kill Buljo. Da den nasjonale oppmerksomheten skjøt fart fikk gruppa virkelig smake på turnélivet, hvor blant annet Sverige, Russland og England fikk en visitt av de energiske rockerne. I fjor ga gruppa ut sitt tredje album Dr. Daniel.
– Vi har spilt veldig mye i Russland. Siden vi er fra Nord-Norge er det naturlig for oss å dra dit. Det er veldig variert publikum der. I Mermansk tror folk at vi er superstjerner. Vi har blant annet spilt på en russisk strippeklubb, men det var ingen strippere der, sier Karen.
En liten skuffelse oppstår i rommet. – Men vi ble veldig godt behandlet, selv om backstagen vår ble ranet da, forteller Ida.
Takket være et par uheldige hendelser, som eksempelet nevnt ovenfor, og der gitarer har røket og stemmebokser har vært stemt en halv tone for lavt, har bandet lært å takle kriser. Når gruppa skal nevne høydepunkter fra 2010 er det spesielt én hendelse mange kanskje vil misunne dem.
– Vi spilte før Ozzy Osbourne på Buktafestivalen i fjor. Etter konserten møtte vi han backstage, og turte å lire fra oss et hei. «Good show» fikk vi tilbake. Det var stas, sier Ida.
Det er ikke en overdrivelse å si at det oser av elektrisk energi på scenen når bandet opptrer live. Makan til kneløft og spensthopp er kun en profesjonell treningsinstruktør verdig. Bandet har på en rekke konserter overrasket publikum med duskedamer, for som de selv sier «duskedama e jo alltid artig». På scenen er bandet svært fargerike i klesstilen, og til hverdags er det to forskjellige farger på sokkene som gjelder. Hvertfall for jentenes del. Dette trengs nærmere forklaring.
– Det begynte vel egentlig med at jeg ikke er en spesielt organisert person som orket å sortere dem etter vask. Så ble det bare en vare. Det har nesten blitt en sokke-revolusjon i Alta på grunn av det her, forklarer Ida.
Gruppas høytsvevende hopp med ulike-farger-på-sokkelesten videopremiere kan oppleves på John Dee under club:Larm i Oslo 16. februar.
Hør og kjøp Cyaneeds musikk hos WiMP.