Hopp til hovedinnhold

Lever lillemor opp til hypen?

(POLYDOR/INTERSCOPE)

 
Harlem-jenta Azealia Banks satte det mektige internettet i kok med sin Lazy Jay-produserte «212» på tampen av 2011, og selv om vi heier som budeier på vesla; Helt ærlig har vel ingen av hennes senere låter fulgt helt opp der lillemors cunt-spisende anthem slapp, sant?
 
Forleden dag droppet 20-åringens (som fyller 21 i morra, yay!) debut-EP 1991, som i tillegg til «212» byr på tre nye låter. 
 
Men er det noe å rope hurra for, ‘a? Vi spurte den Oslo-baserte DJ’en og musikkglupingen Seth Skizzo om hans 2 cents (eller 12 øre, om du vil). Halve EP’en til Azealia er nemlig produsert av superflinkisen Machinedrum som han godeste Seth var med å booke til Norge i fjor sommer (one helluva night, btw).
 
Heia Seth! Ka du trur?
 
«1991»:
 
– Dreamy og housa Machinedrum-produksjon som Azealia flyter flawless
gjennom. Kult hvordan hennes markante, klassiske NYC/Harlem-flow passer
til en såpass oppdatert og ‘kredibel’ electronicaproduksjon. Kjempestart på EP’en.

 
«Van Vogue»:
 
– Nok en bouncy og forfriskende låt fra Machinedrum som er bas(s)ert på den kløktige sampleorgien «Van Vogue» fra hans EP som kom ut på den skotske labelen Lucky Me i vinter. Nettopp dét at intrumentalen ikke har blitt i overkant forandret på eller tilpasset gjør at Azealias spreke flow og catchy chants på særdeles smakfullt vis løfter denne klubb-gourmet’en fra en tasty dish til en certified ti-retters banger.


«212»:
 
– Også her har Azealia valgt å hoppe på andre produsenters tidligere utgivelser vs. å jobbe med uttallige tungvektere som visstnok står i kø (mor har takket nei til samtlige topp 10-hitmaskiner til fordel for hakket mer smale produsentnavn – red. anm.). Denne gangen er det Lazy Jays Dutch house-hit «Float My Boat» fra 2009 som står for tur. Resultatet er en dancefloor-filler som allerede har gjort stor skade siden i fjor. Er personlig ikke noe fan av denne typen proggresive produksjoner (som forøvrig skiller seg veldig fra resten av EP’ens klassiske rave-tematiserte spor), men nok en gang har dama gjort en super jobb med valg av arrangering og flow på versene sine, som igjen løfter opp låta til de grader.


«Liquorice»:

– Basert på en eldre produksjon via R&S-wonderboy Lone. Britens rave-stabb-euphoria er i utgangspunktet en personlig favoritt, men akkurat her føler jeg kanskje at produksjonen er litt vel overdådig for vokalbruk. Catchy er det dog, spesielt syngingen funker bra her, og valg av produksjon holder fint mht temaet Machinedrum har lagt opp på EP’ens to første spor. Noe som strengt tatt ikke er så rart da Machinedrum gjester to av Lones spor på sistnevntes splitter nye, (og som vanlig) fantastiske album. Godt å se at en såpass hypa artist holder seg til de kvalitetsfolka hun har hatt rundt seg siden starten og tør å ta sjanser. Kudos!


Bless + takk, yo!

Nysgjerrig? Hør/last ned Azealias 1991-EP her:

Se også: Harlem-guri rocker Coachella-festivalen (i freidig topp)

Nyeste saker fra 730.no

Les mer