Larsiveli skal bli rusfri

5. mai 2018 kl. 00:00
(OLE MARTIN HALVORSEN/OSLO RECORDS)

(OLE MARTIN HALVORSEN/OSLO RECORDS)


Lars
Reiersen alias Larsiboi alias Larsiveli har rappet i et tiår. Men til tross for
en unik stil med spytting og innlevelse få kan matche; han er fortsatt
undergrunn. Dette skal Larsiveli gjøre noe med i 2018. Men først må han bli
kvitt rusproblemene sine, som ikke bare har gått ut over karrieren, men som har
gjort livet vanskelig for ham selv og familien. 

Heldigvis har den 25 år gamle tobarnsfaren fra Horten mannet seg opp og fått hjelp, noe som er musikk i våre ører. Vi trenger
nemlig ha en snarlig oppfølger til fjorårets
Brødrene
Gjeddehjerte
, som han laget med sin tre år eldre storebror Marius
Palme Reiersen alias Kong Makko Makeba.






730
ringte opp Larsiveli og tok en tung alvorsprat. Putt respekt på navnet
hans.






Larsiveli,
du bor på rehabiliteringssenteret Tyrili. Hvor lenge har du vært til behandling
her?







– Jeg
har vært to uker på avrusing og så fem uker her. På avrusing skal du bare få
det ut av systemet og få hjelp med abstinenser, tilsyn og medisiner. Det er ikke noe behandling der; man gjør seg klar. Man
skal være i god form når man starter med behandlingen.






Hvordan
føler du deg nå?







– Det
føles som livet mitt har vært stoppet og satt på pause. Jeg føler meg som om
jeg er 16 år og må lære om livet på nytt.






Er
dette første gang du får behandling for rus?







– Ja, men
det er ikke første gang jeg er på avrusing. Forrige gang holdt jeg meg i noen
måneder, og så begynte jeg å ta litt forskjellig en gang i blant og drakk mye,
og så endte det med at jeg var helt tilbake.






Hva
tok du?






– Mitt største problem er tabletter, alkohol,
hasj… Egentlig tar jeg alt, men det er noen ting jeg ikke vil si navnet på
grunn av familie og barn. Men jeg har problemer med alt. Jeg liker å blande
ting. 
 
Larsiveli med Sushi x Kobe:  







Er
dette i forbindelse med fest og moro?







– Nei,
jeg bruker rus til alt. Når jeg er stressa, lei meg, glad… Til alt.






Når
startet det?







– Jeg
startet tidlig. På slutten av ungdomsskolen røyket jeg hasj hver dag. Jeg stjal
piller fra familiemedlemmer som hadde beroligende liggende. Da jeg tok
dem, visste jeg ikke hva det var. Det var ikke som i dag, hvor det er en
pillekultur i musikken jeg driver med. Da jeg tok piller på den tiden og rappet
om det, så folk rart på meg.






Du
spiste forskjellige piller uten å vite hva det var?







– Ja, vi
visste ikke før senere, vi var bare nysgjerrige, og så hang vi med eldre folk
som også spiste piller. Det er jo gøy med rus! Det er ingen tvil om det… Men
det er bare i starten… Kanskje de første årene. I begynnelsen er det nytt, du kommer
inn i et annet miljø, du er den nye, unge i gjengen og du føler at de eldre ser
opp til deg, de tar deg med på ting… Det er gøy i starten.






Når
sluttet det å bli gøy?







– Da de
rundt meg sa at jeg hadde et problem. Jeg prøvde å slutte og så merket jeg, oj…
Jeg klarer ikke å slutte. 

 
Litt for lit og veldig live; Larsiveli leverer grasalt på National Rap Show med Tommy Tee:
Fortsetter nedenfor. 

Hvordan
endte du opp med å få hjelp første gang?







– Det var
da eksen min var gravid med vårt andre barn. Jeg ville virkelig ha barn.
Første gangen visste jeg ikke hva jeg ville, for jeg var 18 år og ganske
lost. Jeg følte meg motivert til å slutte, jeg var helt
utslitt da jeg la meg inn på avrusing. Men samtidig så var jeg ikke klar. Jeg
ville imponere familien og eksen etter at å ha dratt det så langt og tatt så
mange dårlige valg. Jeg var sliten og ville bli rusfri, men jeg var ennå ikke
ferdig med rusen. Rett og slett.






Hvordan
fungerer familielivet med samboer og barn når du ruser deg?






– Veldig
dårlig. Jeg var en dårlig sønn…. Jeg var en dårlig pappa… Jeg var en dårlig
bror… Jeg var en dårlig venn… Jeg var uprofesjonell når det kom til musikken…
Jeg valgte rus over alt. Det høres helt sykt ut å si, og det høres jævlig
kvalmt ut… Men jeg valgte rus fremfor barna mine.


Fortsetter nedenfor. 
 

A post shared by Larsiveli / Big Dawg (@larsiveli) on


Tenker
du mye på at du sviktet barna dine?







– Ja…
Det er det jeg sliter mest med her inne. Jeg kjører hue på meg selv hver natt.
Jeg har dårlig samvittighet når jeg legger meg, og jeg våkner av at jeg har
dårlig samvittighet. Jeg føler meg jævlig dum. Jeg stolt over at jeg er her nå,
men jeg skulle aldri puttet meg selv i en situasjon hvor jeg trengte
behandling. Det er jævlig tungt å komme til seg selv igjen. Jeg er ikke vant
til å takle ting, jeg pleier å heller bruke rusmidler. Jeg er ikke vant til å
sitte og være lei meg. Jeg er ikke vant til å ta tak i ting jeg må få orden på,
jeg er vant til å bare utsette alt. Det er som å plutselig få verden i hue. Når
man har vært borte fra seg selv i mange år, så vet man ikke hvordan man
skal takle ting.






Til
tross for alt dette; fra hva vi ser på dine stories, så ser det ut som du har
et veldig godt forhold til barna dine?







– Jeg har
en veldig, veldig snill ekskjæreste som alltid har hatt håp om at jeg skal bli
rusfri og hun har alltid ønsket meg rundt barna. Jeg har vært heldig. Mange andre damer hadde valgt å ikke la en sånn mann ha kontakt med
barna. Hun har vært en stor støttespiller og jeg er veldig takknemlig for
henne. Eksen min har kjempet jævlig hardt, hun kunne fint ha gitt seg for lenge
siden, men valgte å stå på. Det er jeg veldig glad for.






Det
er mange som vet at de trenger hjelp, men som du sier, så tar de heller de
lette valgene og utsetter alt istedenfor å ta tak i ting. Bør man grue seg til
å få hjelp?






– Vel, det
er jo noe å grue seg til… Men det er desidert for det beste. Hvis du merker at
du har problemer med rus, så er det viktig å ta tak i det med en gang. Det er
viktig å kunne se i speilet og stille seg selv et par vanskelige spørsmål. «Er
det verdt det?» «Vil jeg egentlig leve sånn her?» Et liv med daglig rus er jo ikke
et ordentlig liv. Du kan klare deg i noen år, men du har egentlig ingen fremtid.
Du vil ikke klare å oppnå noe særlig, du kommer ikke engang til å klare og
gjennomføre noen planer. Det er ikke snakk om… Etterhvert tar rusen all plassen.


Fortsetter nedenfor. 
 

A post shared by Larsiveli / Big Dawg (@larsiveli) on




Xanax
er et populært tema i hip-hop, og rappere
har snakket pent om lean siden 90-tallet. Selv om kollegene og vennene deres
dør av det. Tror du mange unge starter med dop på grunn av
rapstjerner?







– Garantert.
Jeg vet om folk som er godt over 25 år som begynner å ta nå. Du er voksen og
ferdig utviklet, men så begynner du med dette nå for å passe inn i et miljø
eller en gruppe? Det er trist… Noe annet som er trist er at mange av rapperne
som prater mye om dop, egentlig ikke tar noe særlig dop selv. Men de som
virkelig gjør det, og som fyller trynet med tatoveringer og blåser bort alle
pengene på rus og biler, etc., de kommer ikke til å klare å fortsette
karrieren. Etter tre-fire gode år er de glemt og så sitter de igjen som blakke
narkiser. Det er jo det mange av dem er; de er narkomane stjerner. Hvis man er
narkoman med mye penger, så er det lettere å holde på livskvaliteten. Men det
er mye jobb å være rapstjerne og hele tiden lage fet musikk, og de vil ikke
klare det. Til slutt har de ingen penger igjen.






«Xanex er pillenes jesus, oxy er Gud det går opp eller ut / viser finger’n til
snut, du har det så kjipt og vi har det så kult.»
Larsiveli på
«Fingertuppa»

Fortsetter nedenfor. (NB! Se opp for en tidlig 2016-dabb fra Larsiveli på 0:59 i videoen.)






Du
er selv skyldig når det kommer til å rappe om å ta dop?







– Ja, jeg
har glamorisert det. Jeg ble egentlig
lost in the sauce. Rus
var jo alt i livet mitt… Det føltes naturlig å snakke om det. Jeg var egentlig
ganske tidlig på det, og jeg kommer neppe til å slutte å snakke om rus på
låtene mine, men nå skal jeg også fortelle om B-siden av dette livet. Om venner
som dør… Om foreldre som begraver barna sine… Barn som har faren sin i fengsel…
Barn som blir sendt til fosterhjem fordi mor og far ikke tar seg av dem på
grunn av rus… Det er masse jeg ennå ikke har snakket om. Men ja, jeg er skyldig
i å glamorisere dop. Nå må jeg gjøre opp for meg ved å fortelle hele sannheten.





«Hvem skulle jeg se opp til, du sa du har en storebror jo / er du seriøs? Jeg
møtte han inne på avrusing i fjor jo.»







«Fingertuppa» forteller du at du traff storebroen din på avrusing. Dette er ikke Makko
Makeba?







– Nei,
Makko har aldri tatt noe. Det er halvbroren min, som snart er 40. Jeg har ikke
lenger noe særlig kontakt med ham… Han sliter med rus.






Hvor
lenge skal du være på Tyrili?







– Jeg
har plass her i et år og skal fullføre behandlingen. Men nå kan jeg begynne å
gå i studio, jeg kan begynne å søke om hjemreise i helgene, jeg får en egen
leilighet inne i bygget hvor barna kan komme og bo i helgene. Jeg trives veldig
godt med de som jobber her og jeg får god hjelp, så jeg vil bruke dette
tilbudet så lenge jeg kan. Det blir bra å også komme seg litt ut, men det bli
en utfordring. Det er veldig mange fristelser der ute… Men jeg har aldri vært
så motivert som jeg er nå. Jeg orker ikke mer.






Er det folk du kjenner som vil forsøke å friste deg tilbake?





– Ja.
De som blir sittende igjen, de prøver i underbevisstheten å dra deg tilbake. Det
er ikke noe gøy å sitte igjen alene… Men jeg har allerede tatt avstand fra folk
som er sånn, og jeg merker nå hvilke venner som er ekte venner som vil meg vel.
Jeg må bryte veldig mye av nettverket mitt i Horten, og jeg er egentlig usikker
på om jeg kan bo der.


PARADISE HOTEL 2019? (OLE MARTIN HALVORSEN/OSLO RECORDS)
 


Du
kan ikke drikke alkolhol?







– Jeg
tenker at alkohol ikke lenger er noe alternativ for meg. Jeg er usikker om jeg
kan ta meg noen øl. Jeg har prøvd den der (gjør om stemmen) «man må jo kunne ta
et par øl i helgene»… Men det ble til drikking hver dag; Hennessy rett fra flaska
når jeg våkner om morgenen… Jeg må holde fokus og lære å leve uten rus, og siden
jeg har så mye å ta igjen så kan jeg ikke tenke på alkohol. Jeg har for mye å
gjøre til å utforske hva jeg kan og ikke kan gjøre. Dessuten har jeg ikke lov
til å drikke når jeg bor her.






Skal
du tilbake i studio med broren din?







– Ja,
tilbake med Makko, blant andre. Jeg har ikke fått vært så mye i studio med ham
i det siste… Jeg har ikke vært lett å forholde meg til… Ikke lett å jobbe med.
Jeg tror han er sliten han også. Og lei. Det er broren min, det er familie, det
er ikke bare musikk. Han er bestevennen min og har alltid vært det, og jeg tror
han også er glad for at jeg er her nå. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har
Makko… Han er flink med barna mine, han har støttet meg gjennom alt.






Hva
skjer med deg som artist fremover?






– Jeg
skal bli mer profesjonell og produktiv, jeg skal slippe flere låter, jeg skal være
i studio hver gang jeg har en sjanse. Jeg har også lyst til å drive med andre
ting,
kanskje foran kamera… Men nå er det musikken som gjelder. Og barna mine.
Samtidig skal jeg holde fokuset på behandlingen her inne, samtalene med
psykologen og de som hjelper meg. Men
ja, jeg har store planer når det kommer til musikken. Jeg føler at rusen har
holdt mitt potensiale tilbake som artist. Jeg mener selv at jeg kan bli en av
de største.
 
Se også: Larsiveli & Makko Makeba alias Brødrene Gjeddehjerte 

"