Lars Vaular: – Et sted mellom fantasi og virkelighet

14. okt 2013 kl. 00:00

SKJEGG UEVARA ™ U DID IT AGAIN (MER/ERIK FIVE GUNNERUD)

Lars Vaular har gjort det igjen: Tatt et sjumilssteg vekk fra alt dere andre tror er trendy (trap *host*) og lyden av listetoppere (broey EDM *kremt*), og satt sesongordenen for hva som er fett høsten/vinteren ’13/14.

På 29-åringens femte album 1001 Hjem er det en god blanding nye + spreke, samt tradisjonelle + staute uttrykk som syr skiva på plass. Og i all sin allsidighet føles totalsummen både oppriktig, solid og fokusert, no lappetepp-o. Fra fiffig 2013-flexing via Stavanger-stjerneskuddet Drippin, til Asbjørnsen & Moe 1830-style historiefortelling via langtidskollaboratør Thomas Eriksen.
 
11. oktober droppet albumet i sin helhet, og settet har forlengst høstet strålende kritikker over hele linja samt rykket rett til topps hos norske iTunes (hør hele skiva nederst i saken).
 
Vi ba Lars by på tankene bak 1001 Hjem – låt for låt.

«Intro»

– Eg liker å tenke på albumintroen som en soloppgang. Siden platen handler om så mye, og det er så stort fokus på tekstene og meg og alt den jazzen der, så syns eg det var riktig å bare ha en instrumental intro. Beaten er en mp3 som Sigurd (Lauritzen) ga meg for et par år siden. Han prøvde faktisk å lage en ny versjon i bedre lydkvalitet, men følelsen på den var ikke det samme. Det var noe med den sykt drøye synthsoloen som ikke kunne gjenskapes. Så det ble med mp3-versjonen!

«Offer»

– En gang eg og Thomas skulle snakke litt om lyd på oppdrag for Bose (YO BOSE KOR I HELVETE E SURROUND ANLEGGET MITT HÆ?), kjedet vi oss mens vi ventet på bloggerene vi skulle snakke for. Og Thomas brukte ventetiden på å leke med et pianosample han hadde på keyboardet. Det hørtes dødsfett ut, og noen måneder seinere ba jeg han ta samplet fram igjen. Beaten ble kjapt til, og jeg skrev flere vers til denne sangen, men bestemte meg for å fortelle om to karakterer som jeg også hadde skrevet om i en annen sang jeg holdt på med. Så denne sangen ble fortsettelsen på historiene jeg begynner på i «Den første gangen var den siste». Begge sangene har åpne begynnelser og slutter. Det var kanskje disse to sangene som gjorde at jeg begynte å tenke på platen som et stort nabolag med mennesker som mer eller mindre alle hadde sammenheng med hverandre. 1001 Hjem, et sted mellom fantasi og virkelighet.

«Denne byen er vår»

– Denne låten har fire vers, og hvert vers skjer på forskjellige tidspunkt i livet mitt. Fra jeg var 16 og lærte min hustle på fisketorget til eg plutselig hadde blitt en kjendis og må svare på alle mulige tåpelige spørsmål som journalister mener kjente fjes burde svare på. Jeg er takknemlig for hvor jeg er i livet, men jeg vet også at livet mitt har hatt nok tabloide sider som jeg ikke kan si noe om uten å få en helt idiotisk overskrift hengende over navnet mitt. Uansett, sangen handler vel om at klikken min har samme innstilling til livet som da vi var 16. Denne byen e vår.

 
 

«Nonsens»

– De fleste sangene på dette albumet har startet med en idé om hva teksten skal handle om, og så fått musikken laget etter dette. «Nonsens» er unntaket der jeg veldig impulsivt bare skrev og la ned vokalene med en gang jeg fikk høre beaten. Her er det beaten som drar teksten ut av meg, og ikke jeg som drar melodiene ut av Thomas. Fin låt, og deilig kompromissløs. Pop, rap kall det ka du vil. Det e meg.

 
 

«Gary Speed»

– En låt om Leeds United. Men også en låt om kordan kids tilber sine idoler. Tenk deg at eg visste alle disse tingene om disse menneskene som bodde hundrevis av mil fra Åsane? Eg visste mer om Leeds enn de beste elevene på skolen visste om matematikk. Det gav meg en identitet, fordi det var ikke så mange som holdt med Leeds. Tror denne sangen har såpass stor appell fordi den ikke er en rosenrød skildring av et fotballlag som det beste laget noensinne, men også tar med de dårlige sidene, de skuffende øyeblikkene. Ekte supportere har et elsk/hat forhold til laget sitt. «Pain is love», som Ja Rule sier.

(AKAM1K3)

 
 

«Trådene som gløder»

– En jente i slutten av tenårene kjøper en hund som ligner på mannen hun tidligere har hatt et komplisert kjærlighetsforhold til. Mannen er veldig mye eldre enn henne, og hele greien skulle aldri skjedd i det hele tatt. Sangen handler om kordan jenten sitter og stirrer på trådene som gløder i den gamle hårføneren til moren. Det er min «In The Air Tonight» av Phil Collins. Skrev denne teksten i København, fordi Leo hadde lurt meg med til å spille på et hip-hop-jam der nede. Hotellrommet så litt ut som en liten lugar på danskebåten, og på et tidspunkt var det en kar fra Trondheim inne på rommet mitt. Han stod inne på rommet mitt når eg kom inn, eg hadde vært ute på butikken, han forklarte at vi skulle dele rom, eg tenkte yo, eg finner et nytt rom, han sa yo, skal du se battlet eg skal være med på, eg sa nei, eg tror eg kularan med å se battlet du skal være med på. Så gikk han fyren for å battle, mens eg fant et nytt rom og skreiv denne sangen.

«Første gangen var den siste»

– En sang om to karakterer, en gutt som prøver seg som dealer, og en 11 år gammel jente som rømmer hjemmefra samme dagen hun skal begynne i femte klasse. Denne sangen er egentlig bare opptakten til hva som skjer i «Offer». Beaten er egentlig en riddim Drippin hadde på Soundcloud’en sin, følte den sånn at eg måtte bruke den.

(ANDREW AMORIM)

 


«Koking»

– Midt oppe i all historiefortellingen må eg ha litt flexing. Seriøst, folk kan ikkje røre meg på mikken. Ingen, no way never, suck your moms. KO KING. NM666JENG. Drippin og Sigurd Lauritzen på beaten. Skreiv mye av teksten mens eg prøvde å lære meg å koke skikkelig kraft til Pho suppe.

 
 

«16 år»

– Skreiv denne sangen i vaskekjelleren i blokken vi bor i. Veldig fin akustikk der. Sang inn melodien på mobilen min og prøvde å skrive en tekst om den tiden der du ennå ikke har blitt voksen, men er sykt klar for å gjøre alle tingene (du tror) voksne gjør. Det ble til en tekst om en gutt som forelsker seg i en jente som bare ser på han som en venn, og satser på den eldre tjommien hans istedenfor. Tanken e at refrenget skal speile øyeblikket han kommer inn på festen og ser de to danse sammen, og at han på hvilken som helst tidspunkt seinere i livet kan huske dette bildet. Tailors på beaten.

«Blinde kvinners drømmer»

– Har skrevet teksten i førsteperson, men den handler om en ung gutt som innleder et forhold til en eldre, blind kvinne og opplever ekte, svett kjærlighet for første gang. Som sagt denne sangen handler ikke om noe jeg har opplevd. For seriøst, den blinde damen eg lå med hun va ikkje så sykt spennende egentlig. Syyykt seig beat fra Sigurd Lauritzen.

«Ingenmannsland»

– Monstermusikk. Teksten handler om Norge i all sin selvforherligende, selvrettferdigjørende velstand. Jeg hadde en tanke om å skrive en tekst som kunne vært fremført med av en narkoman og en politiker med akkurat samme naturlighet. For når det kommer til bortforklaringer e vi alle like. Thomas Eriksen på sitt fineste på beaten her. Helt enestående.

 
 

«Legender»

– Den første sangen eg laget til skiven. EMOTIONAL! Denne sangen e alt for ekte for meg, og det var helt fantastisk kult å få spille denne på Lindmo. Real shit. Thomas «Ta de til kirken» Eriksen på beaten.

 
«Full Kontroll»

– MANNAMANN HAR FULL KONTROLL! Refrenget laget eg i garasjen, mens eg
sjekket ut det nye elektroniske åpne- og lukkesystemet på garasjedøren og
tenkte, fy fadar, hadde vært jæla fett å ha en bil i denne garasjen.
Skrev versene på sparket i studio hos Tailors. Det var på en tid eg
ikkje hadde rappet om at eg va den feteste rapperen, så eg overrasket
meg sjøl litt egentlig. For eg hadde jo full kontroll.  

 

«Nøklene» (bonuslåt)

– YOOOO! Kem faen vet du som bruker 2 og et halvt minutt før de dropper første verset sitt?!? HÆ !? SI MEG DET SØNN, DU VETSJE NOKKE OM MIN SJAMPISHYPETING! DE VETSJE om nøkler, lasere, hyperklikking og flexing! Stort utrop til mine sjampisknockoutkings, big Leo, Eboi og Sofian popper de der flaskene med NOK is i bøttene, nok Gucci på føttene! Føler denne sangen her virkelig. Syns den e fet liksom. Kul og morsom. Hyggelig låt liksom. Eg digger den. Skikkelig. Stilig. Pump i pumpen liksom.
 
Hør hele albumet her:

 

Lars Vaulars kritikerroste, femte album 1001 Hjem er ute NU via alle digitale plattformer.

Se også: FREDAGSFJAS: Lars Vaular