Hopp til hovedinnhold
(MARTIN NORBERG/UNIVERSAL)

– Kunne jag inte bare hatt en ni til fem jobb?

Hvis du googler den svenske artisten Håkan Hellström så er det mange superlativer som møter ditt øye. «Svensk pops drømmeprins», «en av nordens største artister», «forfriskende virvelvind» er bare noen av karakteristikkene norsk presse har tilegnet den svenske krølltoppen. Etter en hyggelig sofaprat har vi funnet frem våre egne adjektiv, som kunstnerisk, behersket, hyggelig og pratsom. I 2000 slo han gjennom med sin fengende pop og nydelige skeive vokal. Med Känn ingen sorg for meg Gøteborg satt han standarden, og ti år etter og seks album senere selger han stadig ut konsertene sine i Norge. Han begynte sin artistkarriere i 90-talls bandet Broder Daniel, og det var ikke selvskrevent at han skulle gå solo.

Du nølte med å gi ut første soloalbum. Har du noen gang angret?

– På tidspunktet da jeg skulle gi den ut nølte jeg veldig, og da den var ute angret jeg litt med en gang. Men det var fordi jeg var redd. Jeg tenkte bare flykt, flykt! Men så kom anmeldelsene, og da var det gøy naturligvis. Hehe. Noen få ganger har jeg tenkt at «kunne jag inte bare hatt en ni til fem jobb? Hvorfor holder du på med dette?» Men såklart er det verdt det.

Noen vil kanskje karakterisere ditt seneste album 2 steg til paradise mer melankolsk enn de første. Er du enig i det?

– Ja, den er kanskje det. Den som hører på skiva må få oppfatte det på sin måte. Men jeg tror at stemningen på hele skiva avgjøres av ordleggen på låtene. Hvis man for eksempel har en veldig trist låt på albumet, som man velger å legge som sistespor, så sitter man kanskje igjen med inntrykket av at plata er trist. Jeg er ingen fan av dårlige avslutninger. Det må være en løsning til slutt, så du vet at det kommer til å ordne seg. Det er ikke noe galt med sørgelige sanger, men for meg så bør siste vers ha en løsning. Den beste musikken gir deg den følelsen, at det kommer til å ordne seg til slutt.

Hører du på mye sånn musikk selv da kanskje?

– Akkurat nå hører jeg på en låt som heter «I’m in love», så nå går jeg rundt og synger det hele tiden.

Gjenspeiler det følelseslivet ditt nå?

– Det er alltid opp og ned, som med alle andre, men jeg er veldig forelsket i min fru, ja.

Fortsetter nedenfor.

I låta «River en vacker drøm» så synger du «Om du älskar mig kommer jag lämna dig, og om du lämnar mig kommer jag att älska dig». Hva mener du med det?

– Det var nøyaktig ti år etter førsteskiva mi kom ut, da jeg slapp 2 steg fra paradise i fjor, og da jeg skulle skrive låtmateriale til den begynte jeg å tenke ti år tilbake. Hva sang jeg ofte om på den første plata, liksom. Det handler om redselen for å binde seg. Man vil så gjerne, men samtidig er man redd. Det er et bilde jeg hadde på kjærligheten på den tiden. Det var umulig på et vis. Men nå ser jeg mer praktisk på det. Synet har forandret seg. Jeg er fortsatt like glad i kjæresten min, men på en annen måte. Da jeg tenkte at kjærligheten er umulig var jeg ti år yngre, og hadde aldri hatt en kjæreste.

Hva gjør deg glad?

– En god matrett gjør meg glad, indisk for eksempel. Å se mine barn leke med hverandre er herlig. Jeg blir også glad når jeg spiser is i solen. Eller når jeg får en god kopp kaffe. Med andre ord, jeg blir glad for hverdagslige ting.

Hva gjør deg opprørt?

– Jeg blir ikke så fort sint over saker. Jeg har aldri brent for noe politisk, så jeg blir ikke sint om noen tenker annerledes enn meg. Men noe som gjorde meg fly forbanna var de første sesongene av den svenske utgaven av Idol. Juryen hadde virkelig misforstått hvordan de skulle opptre overfor deltakerne. De harselerte blant annet med utseendet til folk. På ungenes bekostning fremhevet de seg selv, og dermed knuste de drømmene deres. Og drømmer er noe av det viktigste man kan ha. Heldigvis ble dommerne byttet ut.

Kunne du noen gang vært med på Idol selv?

– Jeg, nei. Da hadde jeg røket rett ut.
Håkans musikk kan du høre via Kolla!

Nyeste saker fra 730.no

Les mer