Kokainrap? Nei, steroid-hip-hop.

16. des 2009 kl. 00:00

Ja, vi sa det.

I 2002 slo Clipse verden i hodet med et tonn kokain via «Grindin’» og nesten ti år senere er Virginia-brødrene Pusha og Malice fortsatt i toppform med singler som «Kinda Like a Big Deal», «Doorman» og «Popular Demand (Popeyes)».

Forresten, putt dette tiårets beste rapalbum i midten.

Sorry til alle dere norske flinkisduoer; Når det kommer til 00-tallet, får du ikke bedre dynamitt enn Clipse.

730 ringte opp Pusha T klokken 7:30 om morgenen North Carolina-tid, mens han lå i sengen på et hotellrom og så på tv med høyt volum.

Dere er nå ikke lenger hos Pharrell og hans Star Trak-label, men under Columbia og legendariske Rick Rubin. Hvordan funker den nye situasjonen? Har dere sett noe til Rick?

– Det er great. Vi har definitivt truffet Rick Rubin. Han gikk gjennom låtene underveis og gav oss innsikt og sa hva han likte og ikke likte og hvordan vi burde gå frem. Etter at vi pratet med ham så vi ting annerledes, og han påvirket albumet.

Til The Casket Drops er lystigere enn Hell Hath No Fury.

– Ja, det nye albumet er mer Lord Willin’ (debutalbumet) enn Hell Hath No Fury. Det nye er som en berg-og-dalbane, alt man elsker ved Lord Willin’. Vårt forrige album er veldig mørkt, og det er en flott plate, men Til The Casket Drops er annerledes, mer feel good. Men vi har også gateelementene denne gangen, det er amazing. Vi kaller det hip-hop på steroider! Tittelen er noe vi sier når vi er på byen og skåler. The hustle never stops, til the casket drops.

Fortsetter nedenfor.


Apropos gate: Selv om street rap har eksistert siden dag én så tenker mange på Clipse når man sier coke rap. Men i kjølvannet av deres gjennombrudd har det kommet mange som forsøker seg på litt av deres stil. Er det et par karer som har stjålet litt fra dere?

– Nei, gateorientert hip-hop har alltid eksistert, så, you know. Det er definitivt all good.

Okay. Men du skjønner hva jeg mener?

Yeah, yeah, yeah, totally! Men det er all good. Som sagt, street rap har alltid vært her, og…. Vel, vi er veldig flinke, haha.

Det blir ikke noe mer gate enn deres «Back Like Popular Demand (Popeyes)», hvor Cam’ron spiser kylling mens han rapper i videoen.

– Haha. Takk. Vi tok det til Brooklyn, hjertet, gatene. Cam er great. Vi har alltid elsket hans wordplay, han som artist, og vi ønsket å henvende oss til New York, få en New York-feeling. Hvem er mer New York enn Cam, you know what I’m sayin’?

Fortsetter nedenfor.


Pharrell kommer med et veldig Cam’ron-inspirert refreng.

Yeah, man. «Jeg vil ha en Cam-låt, en ekte Cam-låt», sa jeg til Pharrell, og han gjenskapte Cams sjel i det hooket, haha.

Visste fast food-kjeden Popeyes Chicken & Biscuits om låten før dere laget den? Videoen er som en Popeyes-reklame.

– De visste ikke om den, men fikk høre den etterpå. De sa at teksten gjør at de ikke kan sponse oss, men de er nødt til å like den.

Fortsetter nedenfor.


Kanye gjester «Kinda Like a Big Deal». Kjenner dere ham personlig?

– Ja, vi har møtt ham flere ganger. Vi spilte på bursdagsfesten hans, et surprise-party i en Louis Vuitton-butikk, og avtalte å gjøre låten. På den tiden drev Kanye mest med Auto Tune-sang, og vi ville ha ham til å rappe, for det er den delen av ham vi liker best.

Øh, har låten noe å gjøre med Will Ferrells Anchorman (se her)?

– Hehe, egentlig ikke. Da vi spilte inn låten visste jeg ikke hva jeg skulle si på slutten av hooket, så jeg sa bare «I’m kinda like a big deal». Men det passet.

Dere er norgesvenner og referer til Oslo og norske kvinner på Hell Hath No Fury. Ser vi dere her snart?

– Jeg vet ikke, nå er vi på promotur i USA, men vi vil veldig gjerne tilbake. Norge, book oss!

Råtøffe «Til The Casket Drops» er nå i salg. Support Clipse ved å laste ned her: iTunes Platekompaniet

Så hyggelig ‘a gitt:
Bilde av hun som booket Clipse til Norge sist ser du her.