Joker: Folie à Deux av Todd Phillips introduserer flere tankevekkende konsepter som ikke får tid til å blomstre.
(Ingen spoilere!)
Etter en overraskende nytolkning av, ikke bare Joker, men DC-universet generelt, bestemte Todd Phillips (og ikke minst Warner Bros. Discovery) at det er mer å fortelle.
Fem år senere har altså oppfølgeren til kinosuksessen Joker premiere. En musikal som skal fortsette historien til Arthur Fleck. Sjangeren som Hollywood fortsetter å lage, men ikke tør å innrømme i promoteringen.
Denne filmen har hevet mange øyebryn siden den ble annonsert. Det var full forvirring da det kom frem at Joker: Folie à Deux blir en musikal, noe jeg fra starten stod bak. Spesielt etter de avslørte Lady Gaga som Harley Quinn. Det gir fullstendig mening for denne Joker-versjonen som danset rundt hele Gotham for å takle hva livet kastet etter ham.
Som promotert får vi en jazzy jukebox-film i Arthur Flecks fantasifulle verden. Her er det smarte fargerike drømmesekvenser som skiller fantasi fra realitet, men blir fort repeterende og lite ambisiøst. Det er flere sanger her med store følelser og inntrykk som ikke kommer frem. Det er som om Joker: Folie à Deux er for sjenert til å være en musikal. De musikalske elementene ender opp med å bli en ettertanke i hva som er mer et rettsdrama enn noe annet.
Skrur vi tilbake tiden til da oppfølgeren først ble annonsert, dukket spørsmålet opp om den R-rated milliardfilmen Joker egentlig trenger en oppfølger. Nå er oppfølgeren her og spørsmålet forblir det samme.
Fortsetter noen år etter der vi slapp
I Joker: Folie à Deux har Arthur aka Joker (Joaquin Phoenix) funnet seg et nytt hjem i Arkham State Hospital, Gothams beryktede psykiatrisk sykehus. Her blir han vekket hver dag av sinte fengselsvakter, som inkluderer den plystrende vakten Jackie (Brendan Gleeson). Under åpningen er Arthur ganske stille mens han bærer sin egen latrine og senere møter advokaten sin Maryanne Stewart (Catherine Keener). Hele sekvensen er deprimerende, og kombinerer Joaquins forpliktelse til karakterens fysiske tilstand og den uhyggelige og dystre verdenen skutt av filmfotograf Lawrence Sher.
Det mye av historien lener seg på er advokatens fremgangsmåte for å forsvare Arthur ved å oppfordre ham til å bevise at Joker er en helt annen personlighet som bor i kroppen hans skapt av fortiden. Så dukker spørsmålet opp om dette er sant eller om han bare er seg selv. Tematikk og elementer som kan minne om One Flew Over the Cuckoo’s Nest.
Man innser også at Todd Phillips er ekstremt besatt av å stappe sigaretter i kjeften på karakterene sine. Hvert minutt blir det tent en ny røyk.
Inn kommer Gaga
Joker: Folie à Deux kaster ikke bort tiden og introduserer Lee Quinzel (Lady Gaga) som ser på Arthur med stor beundring. Endelig en person som ser ham for den han er. Vi finner også ut at Arthur nærmest har blitt kjendis utenfor de grå betongveggene, og med sin helt egen TV-film.
Miljøet rundt ham begynner å se lysere ut. Fargene popper både irl og i drømmene hans, mens musikk blir mer og mer involvert. Jukeboksen med ordentlig gamle klassikere blir spilt og sunget utover filmen av både Joaquin og Gaga, der begge leverer hver sin unike vri. Glimrende prestasjoner fra begge og en kjemi som fenger. Gagas potensiale og den interessante kjærlighetshistorien blir dog etter hvert litt glemt når rettsdramaet starter.
Rettssaken til Arthur blir sendt direkte på TV der diskusjonen rundt Arthurs tilsynelatende to personligheter fortsetter. Der holder mesteparten av filmen seg videre, med innslag av musikk, og glemmer noe form for utbygging. Vi ender opp med å få en oppsummering av hva vi allerede har sett.
Jeg skal selvfølgelig ikke spolere noen viktige elementer i filmen, men den når et punkt der historien like så greit kunne tatt farvel og avsluttet Jokers arc. Det virker dog som filmen ikke helt vet hvor den vil etter det og avslutter heller med noe som hever flere spørsmål.
Sterkt visuelt inntrykk
Man må ikke ignorere det visuelle i Joker: Folie à Deux. Nydelige skudd av filmfotograf Lawrence Sher som fanger noen mini-ekstravagante sekvenser med herlig lys og scenografi. Det er bare synd sekvensene er så korte.
I tillegg er filmmusikken til islandske Hildur Guðnadóttir, på samme måte som originalen, både dyster og helt fantastisk. Spesielt måten det mikses inn med noen av jukeboks-sangene.
Etter Joaquins fremragende Oscar-prestasjon i forgjengeren er forventingene høyere når det kommer ut en oppfølger. Her beviser han, med det han har fått, at han kjenner karakteren sin fra topp til tå. Senest i fjor så vi ham i Beau is Afraid og Napoleon, og kontrastene i hans fysiske tilstand er sjokkerende. Én ting er skuespillerens valg om å gå så dypt inn i en rolle, men en annen ting er klare å skape en fysisk form der du kan se på karakteren og forstå akkurat hva de har gått gjennom.
Lady Gagas nytolking av Harley Quinn gir ikke like mye inntrykk, men det er flere antrekk som gir hint av personligheten hennes utover filmen. Hun har bevist hvor dyktig og tro hun er til rollene sine, så det er synd at denne karakteren ikke får skinne. I de få musikalske øyeblikkene hun har klarer filmen å vise forskjellige sider av Lee. Og åpenbart er ikke sangstemmen et problem. Men av hva vi har sett fra for eksempel A Star is Born kunne dette lett å ha blitt en like emosjonell knyttneve i magen.
Gode ideer legges til side
Joker ga en dristig tolkning av en tegneseriekarakter. En ensom traumatisert mann navigerer gjennom et hjerteløst samfunn. Budskapet, med mørk tone og dryss av humor, skapte stor debatt. Hvordan visse mennesker tolker filmen er diskusjon for en annen dag. Forgjengeren leverte med andre ord sjokk, spenning, samtaler og generelt noe nytt til en ikonisk karakter. Samtidig glemte den ikke sin kjernekarakter aka selveste Joker.
Med oppfølgeren Joker: Folie à Deux prøver Todd Phillips å gjøre det samme. Den er dristig og hadde potensiale til å være en emosjonell fulltreffer om identitet og kjærlighet når man befinner seg i et ensomt tomrom. Det at regissøren tør å ta sjanser med et konsept som dette stiller jeg meg positivt bak. Og det gjør jeg selv etter filmen.
Den første timen hvor vi møter Arthur i Arkham, og han etter hvert finner tonen med Lee, blir noen interessante konsepter lagt på bordet. Men ideer som Arthurs fortid, hans mentale tilstand, oppholdet på Arkham og forholdet med Lee får ikke blomstre og etterlates i skyggen av et repeterende rettssaksdrama.
Terningkast (svak) tre.
Joker: Folie à Deux har premiere på kino i dag 2. oktober. Se traileren nedenfor.
