Hopp til hovedinnhold

– Jeg ville gjøre alt selv, som Mira Craig

(K)REDAKTØREN SJØL (EIRIK ZEINER-HENRIKSEN)

Nye blogger og blader popper opp, og forsvinner igjen. Men noe sier oss at det er hakket mere liv laga for 19 år gamle Danby Choi og hans ferske magasinlansering Subjekt, som i disse dager er å finne i hylla på en Narvesen nær deg.

Vi ba blad-baby daddy’en brekke ned visjonen bak hundrespenns-herligheten for oss.

Hei Danby! Hva fikk deg til å lage dette bladet?

– Jeg hadde et ønske om å forme mitt eget magasin. Idéen kom en tid jeg droppet ut av videregående skole for å gjøre noe mer subjektivt. Jeg orket ikke lenger å gjøre som alle andre. Det resulterte i magasinet Subjekt.

– Jeg har jobbet i et par publikasjoner tidligere, men uten å kunne forme det slik jeg ville. Ikke bare grafisk og visuelt, men redaksjonelt også. Jeg mener ikke at Subjekts første nummer er perfekt og helt slik jeg ønsker at det skal være, men derfor er det jo spennende tider i vente.

Dekker Subjekt et tomrom i norske bladhyller? Hvordan skiller det seg ut fra andre norske magasiner?

– Norsk kultureksport vokser, og da vokser kulturmagasinene også. Subjekts aller første nummer er ego-nummeret, og skiller seg allerede ut ved at det er et mer «subjektivt» magasin enn de andre. Det kunne nesten forblitt en portfolio med noen bildeserier og egne essays. Men samtidig ønsket jeg at andre kunne lære noe mer av det. Intervjuobjektene er jo spennende folk man kan lære veldig mye av. Magasinet selv tar for seg tidløst innhold av kunst- og kultur, med intervjuobjekter som driver kulturen. Minimalismen, anti-monopol og anti-entertainmentbransjen tas veldig på alvor, og Subjekt ønsker ikke å ha de største overskriftene, men heller fokus på spennende og tidløse emner. Gjerne filosofiske. I første nummer tar vi opp egoisme, og det er flere grunner til det; den første er fordi jeg så og si har laget hele blekka sjøl *, litt sånn som Mira Craig. Den andre fordi jeg har vært på utkikk etter intervjuobjekter som stort sett jobber alene. Også fordi Subjekts betydning, ikke bare grammatisk, men i bladhylla også er å fremme subjekter i den objektive verdenen vi lever i.
 
(* Jeg har fått mye hjelp fra gode venner til korrektur, promo og til
avtalebookings med intervjuobjekter. S/O til Nadda, Eirik, Isabell, Tekå
+ + +.)
 

Noen lekre forsider eller artikler/intervjuer du/dere drømmer om å få til framover?

– Hmm… Jeg har ikke tenkt så mye på det her. Jeg synes nesten ikke at det kunne vært bedre enn å få med Pussy Riot med et så intimt intervju som vi har fått til nå i det første nummeret. Både som en lekker forside og som et godt intervju. Vi tenker som sagt heller på spennende emner enn titler. Og emnet, temaet (eller «subjektet» om du vil) har vi ikke funnet for neste nummer enda. Det må komme først, og innholdet deretter.
 
Første Subjekt-forsiden, med Yozh fra Pussy Riot:

(Fortsetter under.)

Hva har vært de største oppturene med oppstarten/lanseringen av magasinet?

– Det må være tidene rundt lanseringen. Det var ikke store målene vi satte oss i starten, men da vi begynte å promotere lanseringen av magasinet merket vi overraskende stor interesse og pågang. Både av tasteklikk (likes og attendants) og av gode ord omtalende magasinet. Det er nok dét som har vært den største oppturen hittil: God mottakelse!

Hva har vært den største utfordringen?

– Å betale husleia. Dette har jo tatt ett og et halvt år, og det siste halvåret har jeg vært uten fastjobb ved siden av. Subjekt ble støttet av Stiftelsen Fritt Ord og Trafo, men det ble for mye å søke støtte om lønn til meg selv. Og med faste månedlige utgifter uten inntekter ble det en egen jobb på siden. Etter husleia må vel den største utfordringen ha vært det administrative. Jeg trodde man skulle lage en PDF og sende til et trykkeri. Men søknader, distribusjonsavtaler og så videre, har også vært mye jobb. Men til bare godt!

En hella god look: Bilder fra fra første nummer:

(Fortsetter under.)
 

Men du, hva skal vi med papir når vi har verdensveven?

– Godt spørsmål. Men det finnes mange gode svar også, tror jeg. For min egen del fordi man jobber mye mer med korrekte kilder for å skape noe man kan se IRL og ikke bare på URL. Det er mye mer vanlig å gjøre intervjuer face to face (ikke Skype!) når man jobber med papir. Portretter tar man også helst selv. Slike har vi hvertfall gjort alle intervjuene i Subjekt. I fysisk format blir et magasin mye mer konkret og konsentrert med det beste stoffet en redaksjon kan finne og skape. Det går mye i «kill your darlings» for å skape noe mye tydeligere og mer konseptuelt. Et magasin er jo en samling av stoff utenfor den evige lista av URL’er man har bokmerket, og i motsetning til et nettmagasin som ofte forblir en blogg, en weblog, en feed av evige nyheter. Som sagt så ønsker Subjekt mye mer å dele opp issues i spennende emner og temaer. Ikke nødvendigvis å være først ute med noe.

Hva kan vi glede oss til i bladet framover?

– Masse! Det er en del vi jobber med som vi ikke har lyst til å røpe enda. Merk at narrativet ble endret: No more me. Nå er det oss!
 
Første nummer av Subjekt er å finne på en Narvesen nær deg til den nette sum av 100,- spenn.
 
PSST: Her kan du stemme på Danby som Årets Ildsjel via Danske Bank Norge. Yay!

Les mer