(K)REDAKTØREN SJØL (EIRIK ZEINER-HENRIKSEN)
Nye blogger og blader popper opp, og forsvinner igjen. Men noe sier oss at det er hakket mere liv laga for 19 år gamle Danby Choi og hans ferske magasinlansering Subjekt, som i disse dager er å finne i hylla på en Narvesen nær deg.
Vi ba blad-baby daddy’en brekke ned visjonen bak hundrespenns-herligheten for oss.
Hei Danby! Hva fikk deg til å lage dette bladet?
– Jeg hadde et ønske om å forme mitt eget magasin. Idéen kom en tid jeg droppet ut av videregående skole for å gjøre noe mer subjektivt. Jeg orket ikke lenger å gjøre som alle andre. Det resulterte i magasinet Subjekt.
– Jeg har jobbet i et par publikasjoner tidligere, men uten å kunne forme det slik jeg ville. Ikke bare grafisk og visuelt, men redaksjonelt også. Jeg mener ikke at Subjekts første nummer er perfekt og helt slik jeg ønsker at det skal være, men derfor er det jo spennende tider i vente.
Dekker Subjekt et tomrom i norske bladhyller? Hvordan skiller det seg ut fra andre norske magasiner?
avtalebookings med intervjuobjekter. S/O til Nadda, Eirik, Isabell, Tekå
+ + +.)
Noen lekre forsider eller artikler/intervjuer du/dere drømmer om å få til framover?
(Fortsetter under.)
Hva har vært de største oppturene med oppstarten/lanseringen av magasinet?
– Det må være tidene rundt lanseringen. Det var ikke store målene vi satte oss i starten, men da vi begynte å promotere lanseringen av magasinet merket vi overraskende stor interesse og pågang. Både av tasteklikk (likes og attendants) og av gode ord omtalende magasinet. Det er nok dét som har vært den største oppturen hittil: God mottakelse!
Hva har vært den største utfordringen?
– Å betale husleia. Dette har jo tatt ett og et halvt år, og det siste halvåret har jeg vært uten fastjobb ved siden av. Subjekt ble støttet av Stiftelsen Fritt Ord og Trafo, men det ble for mye å søke støtte om lønn til meg selv. Og med faste månedlige utgifter uten inntekter ble det en egen jobb på siden. Etter husleia må vel den største utfordringen ha vært det administrative. Jeg trodde man skulle lage en PDF og sende til et trykkeri. Men søknader, distribusjonsavtaler og så videre, har også vært mye jobb. Men til bare godt!
En hella god look: Bilder fra fra første nummer:
Men du, hva skal vi med papir når vi har verdensveven?
– Godt spørsmål. Men det finnes mange gode svar også, tror jeg. For min egen del fordi man jobber mye mer med korrekte kilder for å skape noe man kan se IRL og ikke bare på URL. Det er mye mer vanlig å gjøre intervjuer face to face (ikke Skype!) når man jobber med papir. Portretter tar man også helst selv. Slike har vi hvertfall gjort alle intervjuene i Subjekt. I fysisk format blir et magasin mye mer konkret og konsentrert med det beste stoffet en redaksjon kan finne og skape. Det går mye i «kill your darlings» for å skape noe mye tydeligere og mer konseptuelt. Et magasin er jo en samling av stoff utenfor den evige lista av URL’er man har bokmerket, og i motsetning til et nettmagasin som ofte forblir en blogg, en weblog, en feed av evige nyheter. Som sagt så ønsker Subjekt mye mer å dele opp issues i spennende emner og temaer. Ikke nødvendigvis å være først ute med noe.
Hva kan vi glede oss til i bladet framover?