Hopp til hovedinnhold

– Jeg vil henge med Jahn Teigen og Sondre Lerche

DRAUGEN AUTOLASER (Ane Aspén)

Jeg stresser fra et Quality Hotell til et annet etter å ha blitt fintet ut med feil adresse for å treffe Kent Tonning, alias AutoLaser. Han er mellom konserter på årets Slottsfjell, og har tatt seg fri for å bli med på en kaffe. Vi finner en bakgård i Tønsberg der vi skjermes fra det schizofrene sommerværet med hjelp av varm kaffe og dryppende markiser. Urørt-finalisten virker uberørt av det kjipe været og kvalifiserer til å være den blideste trønderen jeg har møtt. I kontrast til den uttrykksløse, mystiske karakteren AutoLaser, er Kent Tonning en jordnær, men sprudlende type.

Fortsetter under klippet.

Hvordan er det å være på Slottsfjell?

– Det er utrolig kult, kjempegøy når det er så god stemning. Sykt digg å spille her når viben er slik, det er en fantastisk følelse å få samtlige til hoppe som de gjorde når det er så fult. Jeg gleder meg stort over å være her.

Allerede her er AutoLaser er i ferd med å sprudle helt over. Med nærmest en barnslig glede og en stor mengde onomatopoetikon, som ikke lar seg gjengi på trykk, forsøker han å beskrive følelsen av et «drop» og tilhørende hopping blant publikum. Entusiasmen smitter fort over på meg.

Får du tid til å se noe mens du er i Tønsberg?

– Jeg hadde utrolig lyst til å se New Order, men da skal jeg spille igjen på Urørt-scenen. Jeg er stor fan, Blue Monday er en av mine favorittlåter. Dessverre er det nesten alltid slik, at noe kræsjer. Jeg får prøve å få med meg Netsky ihvertfall.

Jeg leste i Slottsfjellprogrammet hvor omtalen blant annet lød: «Det er ikke dubstep, det er AutoLaser». Liker du ikke at folk kaller musikken din dubstep?

– Hehe, det er et gammelt presseskriv det der, men problemet er vel heller at jeg egentlig ikke lager dubstep. Jeg lager mye forskjellig, alt fra electrohouse til drum and bass. Jeg har jo noen dubstep låter, men de er veldig alternative, og dersom du hadde kalt de det til en old-school dubstep-kar, så hadde han sikkert blitt forbanna. Personlig så driter jeg i sjangere, jeg skjønner ikke helt hvorfor folk er så opptatt av det. Jeg lager musikk primært for å skape en følelse, men jeg ønsker også å være en slags døråpner for folk som lager elektronisk musikk. Da jeg var med i Urørt ble jeg ofte omtalt som «partysvenske-musikk». Jeg ønsker å eksponere denne type musikk og gjøre mitt for å formidle det som noe positivt.

Hvordan var det du begynte å lage musikk?

– Jeg har alltid spilt masse gitar. Jeg har spilt klassisk-, blues- og jazz-gitar. I tillegg har jeg spilt i metall-band, men det gikk jeg lei av. Igjen, her er alle så opptatt av regler og sjangere, mens jeg var interessert i å eksperimentere. Jeg sluttet i bandet og skaffet meg Ableton, og da jeg begynte å lage electronica innså jeg plutselig at her kunne jeg virkelig gjøre alt. Det var en hel verden som åpnet seg, og jeg ble hekta med en gang. Jeg sluttet å gå ut, jeg dreit i venner, jeg var ikke på fest på halvannet år. Dette var den 3. nyttårsaften på rad der jeg bare satt hjemme og produserte.

Fortsetter under.

Hva er egentlig greia med masken?

– Vel, jeg har lenge holdt på med kunst. Jeg vokste opp på Vassfjellet, inne i skogen. Du blir litt space’a når du bor ute i skogen, fantasifull. Jeg har alltid vært inspirert av skog og den mystikken en finner i slik natur. Jeg har gått på kunstskole og har holdt mye på med maling og tegning. Da jeg fikk min første gig, så hadde jeg tegnet mye dyr og lignende, men det var en ting jeg likte spesielt godt, det var en tegning av The Phantom of the Opera. Jeg har alltid vært stor fan av den musikalen. Og i anledning av den gigen, ville jeg jo gjerne «performe». Jeg ønsket å komme opp med et visuelt uttrykk som stod i stil til musikken. Noe litt skummelt og mystisk, nettopp ting en kan finne i The Phantom of the Opera, på den måten ble det lett å assosiere seg med den, og da ble masken noe jeg tenkte kunne utfylle både musikk og visuals på en kul måte.

Hva hører AutoLaser på om dagen?

– Åh herregud jeg hører på så mye rart til tider. I det siste har jeg hørt mye på discofunk og old school electronica. Har du hørt YMO? Det er asiatisk elektropop fra 70-tallet, det høres jævlig sært ut, men det er dødsfett. Yellow Magical Orchestra, du må sjekke det ut. Ellers kan jeg høre på A-Trak, Black Sun Empires, Aphex Twin eller Doctor P. Jeg hører på veldig mye forskjellig, tidligere i dag hørte jeg på Caribbean Queen av Billy Ocean og noe trap-bass greier.

«Du blir litt space’a når du bor ute i skogen»

Hvordan ser resten av sommeren ut?

– Jeg skal lage en trap-bass remix for Stella Mwangi, det blir vel i august en gang. Ellers skal jeg forsøke å få litt tid sammen med bikkja mi og få ferdig det nye livesettet mitt. Jeg har endelig fått litt penger til å utvikle det, så jeg skal teste det ut på Storåsfestivalen og Gatefestivalen i Trondheim. I tillegg skal jeg spille på STUDiO-festivalen i Oslo. Ellers har jeg jo også lovet at det skal komme en ny utgivelse snart, men jeg får egentlig ikke lov til å snakke om det. Alt jeg kan si er at det kanskje dukker opp en overraskelse snart.

Er det noen andre norske artister du kunne tenke deg å jobbe med?

– Ja det er veldig mange, men det funker ikke. Jeg lager musikk på en sær måte og har egentlig ikke tenkt så mye i de baner. Jeg kunne gjerne tenke meg å henge med Jahn Teigen, han er forbanna kul. Drømmeteamet er egentlig å få hengt med både Jahn og Sondre Lerche. Begge virker som noen skikkelig bra karer. Og Honningbarna! Jeg har spilt på samme steder som de, og de er dritflinke. De har en enormt god kontakt med publikum, sånne band liker jeg.


Se også: Filip Rasch – Dubstep fra Tønsberg

Nyeste saker fra 730.no

Les mer