Hopp til hovedinnhold
REAL SHIT (MICHAEL RAY VERA CRUZ)

– Jeg nominerer meg selv til fredsprisen

REAL SHIT (MICHAEL RAY VERA CRUZ)

For de uinnvidde er Klish alias Kliffie Smalls alias tidligere Klisne Fingra en Tromsø-rapper med hovedkvarter i Oslo. En ung veteran som har jobbet med en drøss av mer profilerte rappere og produsenter de siste årene, og som nå er ute med sitt relativt komprimissløse, faen så feite debutalbum Bestandig.


Settet beskrives på en frisk måte:

– Uforanderlige tilstander og repeterende handlingsmønstre gjenfortalt. Serviceansattes dead end-jobber og Whitney oppi det badekaret. For smart for ignorant, men for ignorant til å være smart. Venner som flyr som ballonger før de spekker og havner utpå igjen, men til tross for et mørkt ytre er Bestandig hovedsaklig låter å føle seg kul til.
Albumet, superprodusert av Tom12″, Sorte og Poppa Lars, brekker Klish ned for 730.no nedenfor. Låt-for-låt-style. Og av alle låt-for-låt-sakene vi har hatt (endel), så er dette jaggu en av de bedre. Akkurat som skiva.

Hør albumet her mens du leser nedenfor.

«Bestandig»

– Vreng, gitarsample, chopped’n screwed vokal om å drikke seg feit i forbigående stillhet. «Bestandig» er den beste introlåta jeg kunne ha hatt, hardt og brutalt og uten tid til å tenke seg om. Det er ikke så langt ned, så det er bare å ta sats og hoppe. Ingen corny intro-skita eller skjøre oppspill, bare bang bang bankers. Tom12″ på beaten.

«Napoleon»

– Denne beaten fikk jeg først levert med et Tyga-sample som gikk i loop på hooket. Knalltøft, men siden ordet klaering høres over middels kjedelig ut bytta vi det ut med en setning fra et gammelt cypher-vers jeg hadde gjort med Cracklab om å «bare spole gjenna tracks etter en rolig tekst, som roer mitt Napoleon-kompleks». I tillegg er jeg akkurat høy nok til å havne i kategorien som kan tenkes å ha et slikt kompleks. Resten er bare punchlines.

«Stoopid»

– Tittelen sier vel det meste her. Hooket er banalt enkelt, men like fullt effektivt. Versene er bare morsomheter med noen innslag av lyricism, om jeg må si det selv. Det kuleste med denne tror jeg er der jeg setter likhetstegn mellom lojalitet og avhengighet. Dette er stoopid, det! Tom12″ på beaten.

«Fyring Fighting Fucking» med Oter

– Den her går hardt, en seig jævel signert Poppa. Ble til under en Tromsø-tur i fjor sommer. Vaular-samplet var kult og MÅTTE brukes. Vil fortsatt ikke si at vi over-did it. Jeg droppet noe ignorant shit (alltid). Oter kom innom og la tredjeverset, og Carl Critical (Die X Legend og generell madman) filmet det hele. På nettet kan det hende du finner en remix av denne, med de gode folkene Girson og OnklP. Jeg nominerer meg selv til fredsprisen for linja «øyan nesten lukka / rett av den krukka».

«Seveneleven»

– «7-Eleven-koppen full, men dekje kaffe oppi» er i likhet med «Jenter med tatoveringer» bare en kul setning jeg ville ha med i en låt. «Seveneleven» handler jo en del om å være utenfor kiosken, nærmeste eksempel som comes to mind (som det heter?) er nedre Karl Johan/Skippergata. Hooket er delvis i balladeland, men det må være greit. Ble til mens jeg og Tom12″ egentlig skulle ta opp FFF-remix.

«Koffør ikke»

– Koffor ikke? Koffer ikke? Å finne den rette skrivemåten for dialektord kan være vanskelig, shaaaant. Dette er en av de seriøst TYNGSTE låtene på det albumet her, og en av de jeg tror alle involverte er mest fornøyd med. Første vers og hooket ble til i Sorte og Dingo Deadmens gamle kjellerstudio over et dusin kalde/lunkede halve. Andreverset ble skrevet 9 måneder etterpå. Et kjempevakkert lite barn:«…to drinka e tungvint / æ tar alt æ kan før æ blacke». Poppa Lars mikset den til et nytt nivå av hardtslående. Hvorfor ikke?

«Ballonga»

– … er den eldste låta fra albumet. Første versjon av denne ble vel gjort i 2011. Både beatmessig og tekstmessig skiller den seg klart ut fra resten av låtene, og det er en låt jeg og Tom12″ har tviholdt på siden da. Serious business, venner som blir borte og den gamle melodien der. Min gamle partner fra L.I.T, DeeRaiL, korer på denne. I tillegg har vi en gjeng flinke musikee som spiller på den. Organisk, yay!

«Delirium»

– Den siste låta jeg tok opp til plata og beskriver egentlig bare en tilstand av å ikke skjønne hvor en befinner seg i det store og det hele. Høres ut som you average norsk rap-låt? Vel, det er det ikke. Det er fuckin’ darkness, ingen rom for mykhet. Går heller helt fattig enn med kukksuger-money. Beaten har en stekete tendens, men fortsatt innafor rammer sånn at jeg kan kalle den real.

«DeadEnd T DeadEnd»

– Dette er enda et monster av en beat fra Sorte. Låta gir en S/O til alle serviceansatte i en DeadEnd-jobb, og handler om endestasjoner for ambisjoner, om at det er bra å bryte (enklete..?) regler og forventninger. Rebellen. Hokus pokus-enkelhet.

«Jenter med tatoveringer»

– Eventuelt «Tøtte m/ tats». Den ble først gjort til Tom12″ sin Tom2012-mixtape, men fikk seg en ny runde i miksen. Låta kjører den ekstremt lite radiofriende formelen hook-32 bars vers-hook. Bare en knallhard låt med masse spytting og et artig slogan som refreng. Ingen rom for mjukhet, ikke kom og vær flink til meg.

«Brøstsmerta»

– Denne het først «Kokainbrøstsmerta» og var opprinnelig gjort på en veldig klubbete westcoast-beat. Etter en revurdering eller fem kom jeg frem til at den trengte en beat som ga låta litt mer rettferdighet, og Sorte kom opp med det som etter min mening er en av de kuleste beatsa på plata. Brøstsmerta, type kokain, høres ut som noe litt romantisk, midt oppi alt annet uromantisk som kanskje (definitivt) er tilknyttet begrepet. Versene er en fin blanding av å never give a fuck, en og annen tendens til ærlighet og ikonisk distanse. Samtidig har den en kul outro-vibe til en plate som Bestandig.
 

Nyeste saker fra 730.no

Les mer