Hopp til hovedinnhold
TONE DAMLI AABERGE HOS UNIVERSAL MUSIC I OSLO FREDAG 27. MARS KL. 11:00 (730.NO)

– Jeg liker ikke «fansen min»

Idol-Tone? Skal vi danse-Tone? Nei, det er lenge siden. Grand Prix-Tone? Nei, hun trenger ikke den forklaringen. Tone Damli Aaberge er mer enn nok. Egentlig holder det med Tone.

Glansbildepen, slank, sporty, påfallende ofte smørblid, sykt mye i media, men uten noe form for drama. Selvfølgelig er det lett å avsky en så populær popprinsesse, spesielt når hun backer opp tittelen ved å snike seg mot dobbel platina.

«Butterflies»-suksessen er fra Sogndal-stjernens tredje plate I Know, som hun stolt kaller sin mest kommersielle skive. Da vi fikk audiens hos 20-åringen i lokalene til Universal Music i Oslo, ville hun ikke si når hun skal gifte seg og få barn, men svarte på spørsmål om musikk, anmeldere og anonym hat.

I Know? Tone, hva er det du vet?

– Jeg er endel i media og folk skaper seg en oppfatning basert på det de leser om meg og det jeg gjør, etc. Stort sett har pressen dannet et riktig bilde av meg, men noen ganger blir ting vinklet på feil måte, og noe jeg har sagt kan bli fremstilt annerledes enn det jeg har ment.

– Før ble det fort rykter og historier bare fordi noen har sett meg på byen eller andre steder. Av forskjellige grunner kan folk tro at de vet hvordan jeg er, mens de egentlig vet veldig lite. Men I Know. Når alt kommer til alt, innerst inne er det bare jeg som vet hvordan jeg er.

«Daglig» i media er mer nøyaktig enn «endel». Men du deler altså ikke så mye av deg selv?

– Jeg synes jeg forteller ganske mye, men jeg liker å holde igjen litt. Mitt privatliv er ikke noe jeg ønsker å prate så mye om, men det er ofte jeg er i media uten at jeg har snakket med pressen.

– Jeg så for eksempel en nettsak med et stort bilde av meg, men når man klikket på den, handlet den ikke om meg i det hele tatt. Det er litt frekt. Og så lager noen saker om ting jeg har skrevet på bloggen min. Hun var der og der med (kjæresten) Simen, etc. Det er ikke så lett å kontrollere. Men hei, jeg klager ikke.

Det er ikke så mange historier om deg som skjeller ut journalister?

– Haha, nei, jeg er ikke et problembarn sånn sett. Jeg er lett å ha med å gjøre.

Du nevner kjæresten din, Simen Wardenær. Hvordan går det med dere? Når skal dere få barn? Når skal dere gifte dere?

– Haha, nei… Det vil jeg helst ikke prate om. Jeg er fornøyd med å kunne gjøre intervjuer hvor jeg får snakke om musikken min, spesielt nå. Det har jeg også stort sett fått lov til, bortsett fra en avis som forsøkte å dra inn Simen. De ble litt irritert da jeg ikke ville snakke om han.

Tittelsporet «I Know» er din nye singel. Er samlivsproblemene i teksten fiksjon?

– Ja, og platetittelen har ikke så mye å gjøre med denne sangen. «I Know» er en kjærlighetslåt om et forhold som holder på å gå mot slutten, men så tenker man «fader, dette var jo så bra, dette må vi fikse».

Du har jobbet med et team under innspillingen av I Know. Hvordan ble låtene laget?

– Det kan være så enkelt som at (produsentene) David (Eriksen), Mats (Lie Skåre) og jeg bestemmer oss for at vi i dag skal lage en låt, og så begynner David å legge noen akkorder på pianoet og så sier vi for eksempel at det var stygt, haha. Eller at en melodi er fin. Og så setter Mats og jeg oss ned og leker litt med ord og en handling.

– Andre ganger kan jeg komme med en idé til David, eller så jobber vi ut i fra noe jeg har skrevet. Jeg har også jobbet med blant andre Ina Wroldsen, som er fantastisk kul dame, og så bidrar det nasjonale, tjekkiske symfoniorkesteret. Det høres så kult ut.

Havnet mye musikk i søppelkassa?

– Det hender selvfølgelig at vi underveis merker at en låt ikke funker, men man skjønner det ganske fort. Da begynner vi på nytt eller med en annen. Til denne platen endte vi vel opp med 15 låter, og så valgte vi de 10 som vi følte passet best, selv om jeg er glad i alle. Eller forresten 11 sanger, for én låt er bonusspor på iTunes.

Det virker som musikken din er mer poporientert enn tidligere?

– Før var det litt mer organisk, litt jazzy, litt Norah Jones-aktig, som var noe jeg ønsket å gjøre da, og som er noe jeg fortsatt liker. Men det er viktig å fornye seg litt, holde seg interessant, og noen mener mitt andre album ble for likt debuten. Men så har jeg også fått mer sansen for ren popmusikk, altså kommersiell popmusikk… Det ordet, kommersiell, det er så bra. Jeg digger det mer og mer.

Så det er okay å bli sett på som kommers?

– Ja, skikkelig greit.

Men føler du at du har kred?

– Ja. Hvorfor ikke? Skal man ikke kunne ha kred selv om man er kommers?

Det er mulig. Men du er ikke akkurat en headliner på Hovefestivalen.

– Hm… Jeg skal gjøre mange konserter i sommer, men ja, jeg vet ikke om det blir mange festivaler. Kanskje jeg ikke har nok kred da.

Du er heller ikke hot nok for Norges offisielle ungdomskanal NRK P3?

– Det plager meg ikke, og jeg skjønner at noen kan mene at musikken min ikke passer på P3, de har jo på en måte sin stil. Det er okay, de spiller jo min venninne Eva (& The Heartmaker). Hun har P3, så har jeg Radio NRJ.

Blir du deppa hvis platen får dårlige anmeldelser?

– Nei, men det er surt hvis en person skal anmelde noe innenfor en sjanger som han eller hun ikke er spesielt interessert i. For eksempel slik musikk jeg driver med. Da er det litt synd at disse personene skal si hva de mener. Jeg blir selv ofte påvirket av anmeldelser. Leser jeg en som er bra, kan det være at jeg kjøper den, eller omvendt hvis den er dårlig…

– Så jeg håper musikkjournalistene har et åpent sinn. Dette er popmusikk, men er det bra eller dårlig popmusikk? Dette er helt klart mitt beste album. Jeg er iallefall dritfornøyd.

Men du ble deppa da nettstedet ditt ble bombardert av hatkommentarer?

– Det var iallefall litt sårende. Det ble plutselig så mye, selv om det var noen få personer som stod for det. Jeg har ikke problemer med at folk sutrer litt og sier at de ikke liker hvordan jeg synger eller låtene mine, etc. Jeg gjør greia mi. Men det ble helt usaklig.

– Jeg gikk litt ned i vekt, uten at jeg slanket meg, kun via trening og et sunt kosthold, men så ble det til at jeg var et slankeoffer. Noen skrev at jeg hadde blitt et dårlig forbilde for venninner av dem med spisevegring, etc. Det er min blogg, så det er begrenset hvor mye dritt jeg vil lese om meg selv.
(Fortsetter nedenfor.)

(ECCENTRIC/SONET/UNIVERSAL)

– Det høres kanskje litt feil ut, men jeg vet at det er endel som besøker siden min som ser opp til meg, og jeg liker å fremstå som sunn og frisk… Jeg liker ikke «fansen min». De ordene bruker jeg ikke. Jeg sier heller «de som liker platene mine». Jeg så en journalist som siterte meg med «fansen min», men jeg vet at jeg ikke sa det. Jeg synes man høres selvgod ut hvis man sier «fansen min», og jeg er ikke selvgod. Ikke i det hele tatt.

Føler du at du kan lage hva slags musikk du vil eller ligger det i kortene at du holder deg i «båsen» din?

– Jeg mener jeg kan gjøre som jeg vil. Når ting roer seg, og det blir sommer, skal jeg og (David Eriksens lillebror) Thomas Eriksen og Mats starte et nytt prosjekt. Vi skal lage eksperimentell jazz og drikke rosevin. Det er foreløpig kun løs prat, men jeg kjøper og hører på mye forskjellig musikk. Akkurat nå går det mye i (islandske) múm. «Green Grass of Tunnel» er kjempefin knitrepop.

Har du blitt bedre til å synge?

– Jeg synes det. På mitt første album hører jeg at jeg var mer sliten i stemmen. Jeg er happy med debuten og kan stå for den, men i etterkant har jeg utviklet stemmen. Andrealbumet lyder bedre og så har jeg forbedret meg igjen på det nye. «Butterflies» er en låt med mye tekst og liten plass til pusting, så jeg tok noen timer hos en sangpedagog og trente. Jeg var kin på å få mer trykk, og det funket.

Føltes det som en nedtur å ikke vinne Melodi Grand Prix?

– Nei, når man får andreplass så har man ikke tapt, og det kan være at denne andreplassen var det beste for meg. Det viktigste nå er platen. Dessuten passet det bra med hensyn til slippet av singelen, for MGP gjør at man får fokus på musikken. Det er ikke sikkert at like mange hadde kjøpt singelen hvis det ikke hadde vært for det showet.

Det bør være relativt tilfredstillende å allerede ha solgt over 15 000 eksemplarer?

– Rybak har solgte mye mer, han er den nye Madcon. Men ja, dette er selvsagt kjempegøy. Det er en fin bekreftelse, og det er deilig å få søkelyset rettet mot musikken. Jeg er først og fremst en artist, så det er det som gjelder. Det er musikk jeg har lyst til å være kjent for.

Slik kan du vinne Tone hjem i stua.


Norges mest sexy kvinne, ifølge Tone.

Nyeste saker fra 730.no

Les mer