Tåler James Bond spilt av Sean Connery (1930-2020) dagens lys i 2021?
Hvis dette er første gang du leser Ikke ny, men ny for meg; velkommen hit – og her er greia:
Som den eneste i 730.no-redaksjonen som fortsatt er tenåring, er det flere popkulturelle referanser jeg ikke skjønner. Rett og slett fordi det er filmer og serier de andre i redaksjonen forbinder med å være barn og ungdom, som ble laget før jeg i det hele tatt ble født.
Derfor har jeg fått min helt egen spalte der jeg skal anmelde serier, filmer og musikk som jeg ikke har noe forhold til fordi jeg er for ung 😎
Forhåpentligvis populær mening: Noe av det beste med at Norge har åpent, er at vi nå tett i tett kan se filmer sammen på kino igjen?
Ikke prøv å overbevis meg at det er det samme å se en film på Mac-en, for det er det ikke. God lyd, en giga skjerm, popcorn på gulvet. En mobil som ringer og de som alltid hvisker litt for høyt? Det finnes ikke et bedre sted en kino å se nye filmer.
Denne høsten har No Time to Die knust rekorder både i Norge og internasjonalt.
Men det er ikke alle som løp til kino for å se Daniel Craig som 007 i den lenge utsatte blockbusteren.
Jeg har flaut nok ikke sett en eneste Bond-film. Det er ikke noe jeg har tenkt på som særlig flaut, før jeg sa det til venninnen min. Hun hadde noe som jeg vil kalle en passe sterk reaksjon.
Det hørtes slik ut: «Hæ, Suzie?!! Har du ikke sett én James Bond- film? Hvem er du?». Sorry, jeg er bare Suzie som frem til nå ikke har sett en eneste film med agent 007. Den tid er over.
Jeg unnskylder meg med at jeg pleier å styre unna filmer jeg antar inneholder mer vold enn romantiske øyeblikk.
(Så du kan tro jeg slet meg gjennom Netflix-hiten Squid Game – den er forferdelig voldelig, men likevel for spennende til å avslutte. De som vet, de vet osv.)
Men jeg har faktisk besøkt et sted en Bond-film en spilt inn – nemlig byen Udaipur i Nord-India, hvor deler av den trettende Bond-filmen Octopussy er spilt inn. Det vil jeg vedde på at få Bond-fans kan skryte av.
Nå var det i hvert fall på tide at jeg så min første James Bond-film. Valget falt på Sean Connery som 007 i You Only Live Twice fra 1967.
Filmen fikk artig nok tittelen James Bond i Japan i Norge.
Se traileren til You Only Live Twice med Sean Connery her:
Til tross for at jeg frem til nå har vært en Bond-jomfru, kjenner jeg noe til 007-universet.
La meg oppsummere kjapt:
Agent 007 er spion for den britiske etterretningstjenesten som blir sendt ut på oppdrag over hele verden. Han slåss mot livsfarlige skurker og redder verden, gang på gang. På veien møter han ofte en dame eller ti.
Det må være heltestatusen til Bond i agentverden og hos damene, som gjør at spesielt menn verden over idealiserer Bond sin karakter.
Sean Connery var den første som spilte rollen som James Bond, basert på romanene til Ian Flemming. Connery spilte mildt sagt en ikonisk rolle som Bond.
Til hver film lages det en sang, ofte fremført av svært populære artister det året filmen kommer ut.
Det var Nancy Sinatra som lagde tittelsporet til You Only Live Twice – og til alle som er like unge som meg, Nancy er datteren til Frank Sinatra.
(Videoen nedenfor virker selv om det ikke ser sånn ut!)
Musikkbudsjettet til Bond-filmene har aldri vært beskjedent.
Siden første film kom ut i 1962 har navn som Shirley Bassey, Louis Armstrong, Paul McCartney og Carly Simon laget sanger til Bond-filmene. Pop-dronningene Tina Turner og Madonna har også bidratt i senere tid.
For å ikke snakke om norske a-ha, som bidro med til låt til filmen The Living Daylights i 1987.
Adele sin Bond-låt «Skyfall» ble en megahit da den kom ut i 2012. Sam Smith sin «Writing’s On The Wall» kan også defineres vellykket med over 200 millioner streams på Spotify.
Den ferske Bond-filmen No Time To Die førte til et musikalsk samarbeid mellom Billie Eilish, FINNEAS og Hans Zimmer. For en trio. For en låt!
Hva er din favorittsang laget til en James Bond-film? Jeg tror jeg må legge min stemme på Adele sine legendariske «Skyfall», men «No Time To Die» er også en ny favoritt.
Nedenfor kan du se Billie Eilish og FINNEAS på London-premieren til No Time To Die, hvor de blant anet møter den fremtidige dronningen av Storbritannia.
Men du lurer kanskje på hva jeg synes om min aller første James Bond-film?
På mange måter synes jeg You Only Live Twice er en bra film – spesielt til å være fra 1967.
Handlingen er absolutt spennende. Med tanke på året den er satt i og den klare relevansen til den kalde krigen gjør filmen svært godt.
Til tider er filmen underholdene, men sjarmerende er nok stikkordet jeg sitter mest igjen med.
You Only Live Twice er sjarmerende gammel. De overdrevne lydeffektene og måten de snakker på er en konstant påminner at dette er en gammel film.
Jeg vet ikke om det var det Roald Dahl så for seg da han skrev manuset til You Only Live Twice – at en tenåring fra hans eget «fedreland» Norge, skulle kalle YOLT «sjarmerende gammel».
For sjarmerende er ikke det jeg egentlig får inntrykk av at filmen skal være.
Men en som skal være sjarmerende, spesifikt rettet mot damene, er James Bond selv. Han er en ekte casanova, ladies man, pikenes Jens.
Karpe bare: «Å fyttikatta, det er pikenes Jens. (Jens, Jens, Jens, Jens).
Det er ikke én kvinnelig karakter han møter gjennom filmen, som han ikke flørter kraftig med. De fleste ende han også å ligge med.
Denne siden av James Bond synes jeg ikke er særlig sjarmerende. Maktforholdet mellom agent Bond og damene han legger an på, er i ubalanse, og det passer seg ikke.
Det er ikke noe feil med å være en casanova, men det virker som Bond har en forventning til kvinnene han møter på sin vei, at de skal dele noen intime øyeblikk. Det digger jeg ikke.
Dette er den eldste filmen jeg noen gang har anmeldt i spalten. 1967 kvalifiserer jeg som gamle dager.
Det er tre ting som popper opp i hodet mitt når jeg tenker på 60-tallet. Det var tiåret The Beatles ga ut noen av sine største bangers. Neil Armstrong var første mann på månen i 1969. Og generelt var det et viktig tiår med store fremskritt mot likestilling.
James Bond speiler ikke akkurat viktigheten av at flere kvinner tok utdanning og at gifte kvinner kom seg ut i arbeidslivet på 60-tallet.
Kvinnene i sfæren rundt Bond, jobber mest for hans nytelse. Passe fordragelig!
Her kan du se en scene hvor Bond blitt tatt vare på av kvinnene rundt ham…
Tåler You Only Live Twice tidens tann?
Som tidligere nevnt liker jeg deler av den femte Bond-filmen. De spennende actionscenene funker fortsatt i dag. Til tross for at lydeffektene høres ut som de er laget av en 11-åring som lager sin egen filmtrailer i iMovie.
Store deler av filmen kan tåle dagslys i 2021, men Bonds kvinnesyn ligger godt igjen i 1967!
Selv om filmen er spennende, ødelegger agentens kvinnesyn for meg. Det funker bare ikke!
James Bond har sine gode sider, men han mister litt heltestatus for meg når han drar av kjolen på en kvinne som har fanget han og sier «The things I do for England».
Ugh, nei takk, mr. Bond!
Det kvinnesynet funker ikke for meg, så det må bli terningkast tre. Ikke gråt, alle Bond-fans der ute.
Jeg lover å også se No Time To Die, og håper den har et noe oppdatert kvinnesyn og bedre lydeffekter.
Send gjerne mail til [email protected] med tips til serier og filmer du tror en 18-åring er for ung til å ha sett, og vil at jeg skal anmelde fremover!
