Tenk at du ligger på et svaberg badet
i sol, omringet av uforstyrret ro. Solsteiken kontrolleres av lett
bris som stryker deg over håret. Ølen avkjøles i en bøtte med is,
og havskvulpen gir lyd fra seg noen meter unna. Bekymringsfrie tanker
deles med gode venner, mens smil og latter er aldri langt
unna.

Og du bare: Nei, nå kan det ikke bli
mer perfekt.

Slik er det å høre på det svenske
indiebandet Immanu El. Mange av låtene er så fine at det gjør
vondt. På en god måte. For samtidig som sårbarheten blir mer
fremtredende, lindres også sjelen. Vi har alle opplevd at
kjærligheten og livet er skjørt, men bandets vakre lydlandskap
tillater en å glemme det vonde for en stund.

Fredag står bandet bestående av Claes
Strängberg, Per Strängberg, Emil Karlsson, Jonatan Josefsson og
David Lillberg på scenen på Revolver i Oslo.

Vi tok en prat med sistnevnte.

Dere er ute med nytt album.
Hurra!

– Takk! Det føles veldig bra.

Hvordan skiller In
Passage seg fra deres tidligere album som kom ut i
henholdsvis 2007 og 2009?

– They’ll Come, They Come
var et album fylt av låter vi skrev i tenårene. Soundet var veldig
mykt og svevende. Når det ble dags for å skrive Moen
ville vi vise mer bredde, og skiva ble jordnær og mer indie. Mens
med In Passage føler vi at vi har funnet vår
plass. Den har en fin balanse mellom sound, og at alder og utvikling
har gitt oss mer selvtillit. Vi har ikke presset frem noe, plata bare
ble til. Og den ble bra.

Det synes vi også, så klapp
på skulderen. Dere har holdt på siden tenårene sier du, og nå er
dere i en alder av 22-25 år – dere har sikkert måtte gi opp en del
andre ting på veien?

– Absolutt. Vi har siden tidlig alder
hatt full fokus på musikken. Alt annet i livet har kommet i andre
rekke. Men om man vil holde på med det her må vi ofre mange ting
som andre ser på som viktig. For eksempel videre utdannelse, fast
jobb som gir god inntekt og fast bo. Men det livet vi lever gir så
mye tilbake i form av opplevelser og følelser. Jeg tror personlig at
jeg skulle blitt ganske ulykkelig om jeg ikke gjorde det vi gjør
akkurat nå.

Fortsetter nedenfor.

Hva med kjærester og slikt?

– Vi har hverandre. Høhø… Neida, spøk
til side så er det ganske vanskelig, men om den rette skulle dukke
opp så er jeg overbevist om at det skulle fungere.

Ja, kjipt å ende opp alene
liksom. Hvis det er noen trøst er kjærligheten vanskelig for oss
med 9 til 5-jobb
også… Men nok om det. Du forteller at noen
sekvenser på den nye plata er spilt inn langs kysten ved Ålesund.
Så kult!

– Ja, vi har nettopp begynt å spille med
visuals og da har kysten vært mye brukt.

Hvilket inntrykk har dere av
oss nordmenn da?

– Jeg opplever at nordmenn virker utrolig
sympatiske og omtenksomme. Sosiale. Også er dere jo veldig vakre
også.

Knis. Kan fortelle at vi er
store suckers for smigrende ord også. Men fortell oss hvorfor folk
bør komme og høre på dere på Revolver.

– Det kommer til å bli «grymt». Vi har
nettopp sluppet en skive vi er veldig stolte av, og er ekstremt glade
for at vi endelig kan få debutere i Oslo.

Fortsetter nedenfor.

Og jeg kan ta på meg ansvaret
og meddele til alle jenter at dere er øyegodis i tillegg. Det har
dere sikkert fått oppleve mens dere har vært ute og reist. Kan du
ikke dele noen kule historier fra turnélivet?

– Vi får oppleve så mye, så det er
vanskelig å velge ut. Det kan være alt fra total lykke, til total
angst. For eksempel så skulle vi oppsøke en strand utenfor
Alicante, og klarte å havne på en militærbase. Vi ble jaget bort
av vaktene med ladde våpen. En annen gang ble jeg sittende fast i en
heis etter en konsert i Leeds. Jeg var stuck i 3,5 time, mens de
andre i bandet dro ut og kunne senere fortelle at det hadde vært en
av de kuleste kveldene på turneen. Det var det ikke for meg.

Hehe. Ja, om du satt der alene
er det ikke vanskelig å forstå frustrasjonen. Men nå setter dere
vel kursen mot en ny turné?

– Vi har nettopp startet releaseturneen
for In Passage i Europa, som varer til 22. desember. Da skal vi feire
jul og hvile litt. I februar stikker vi til Asia, og i april venter
en tredje turné i Europa. Så er det sommer og festivaler. Det er et
kult og spennende halvår som venter.

No kidding. Det høres
forbaska digg ut. Men sånn helt på tampen, kan dere ikke fortelle
oss en hemmelighet om dere selv?