Hopp til hovedinnhold
Free Willy for alltid? (Warner Bros.)

Ikke ny, men ny for meg: 17-åring anmelder Free Willy fra 1993

Da er julen og 2019 (endelig) lagt bak oss, og jeg er så klar for et nytt år med gamle, smådiskriminerende og artige filmer og serier.

Velkommen til årets første versjon 730-spalten Ikke ny, men ny for meg med din favoritt 17-åring fra «generasjon krenk»!

Woho, let’s go!

Som den eneste 17-åringen (ja, nå har jeg blitt 17!) i 730-redaksjonen er det flere referanser jeg ikke skjønner. Rett og slett fordi det er filmer og serier de andre i redaksjonen forbinder med å være barn og ungdom, som ble laget før jeg i det hele tatt ble født.

Derfor har jeg fått min helt egen spalte der jeg skal anmelde serier, filmer og musikk som jeg ikke har noe forhold til fordi jeg er for ung 😎

Denne måneden står filmen Free Willy – altså en klassiker – på agendaen!

Etter jeg begynte å anmelde gamle serier til denne spalten, begynte jeg å legge merke til at jeg ofte har en følelse av å ha sett hele filmen etter å ha sett traileren. De bjudar virkelig på!

I trailere nå til dags prøver de røpe så lite som mulig, men nok til at man får lyst til å se den. (Selv om noen i dag selvfølgelig også viser mye.)

I traileren til Free Willy har de med nesten alle sentrale scener i filmen, noe som egentlig er ganske sjarmerende.

Familie- og barnefilmen kom ut i 1993 med daværende 13 år gamle Jason James Richter og den ca. fire år eldre hvalen Keiko i hovedrollene.

1993 var året dagens største popstjerne Ariana Grande ble født i Florida, samt at Niall Horan og Zayn Malik så dagnes lys andre siden av Atlanterhavet. Andre populære filmer som Jurassic Park og Mrs. Doubtfire kom ut dette året, og søsknene Michael og Janet Jackson toppet hitlistene verden over.

Derfor var det ekstra stats at selveste kongen av pop, Michael Jackson, dedikerte sangen «Will You Be There» til Free Willy. Sangen passer perfekt til filmen!

Samme året som den kom ut, opptrådde popikonet under den legendariske pausen på Super Bowl.

Dette var også året amerikansk politi startet etterforskningen av Michael Jackson omgang med barn. 1993 var altså et berg-og-dal-bane-år for Michael!

Her kan du se et staslig klipp fra da Michael Jackson besøkte Oslo i 1992 i anledning den storslåtte verdensturneen kalt Dangerous Tour 👀

Tilbake til filmen som alle skulle se på kino i 1993, men som kanskje overraskende nok, ikke ble nominert til noen anerkjente priser.

Dramaet er regissert av australske Simon Wincer, og manuset skrevet av amerikanske Keith Walker. (Kanskje en gammel slektning av vår norske stjerne, Alan Walker?)

Historien til familiefilmen starter med at vi møter den forlatte og rampete tenåringen Jesse (Jason James Richter) som sammen med en eldre venn, tagger ned akvariumet til den nylig fangede spekkhoggeren Willy (Keiko) i en fornøyelsespark.

Jesse blir tatt av politiet, og straffen blir å vaske vekk malingen. I tillegg blir han sendt til et fosterhjem. Når den unge gutten skubber bort maling fra tanken blir han forståelig nok nysgjerrig på dette store dyret.

Smelt (Warner Bros.)

Jesse og Willy får fort kjemi, noe dyrepasserne Rae og Randolph raskt får med seg, og tilbyr tenåringen jobb i akvariet. Det utvikler seg et fint og unikt forhold mellom pjokken og sjøpattedyret.

Gutten har hatt en urolig barndom, og sliter med å holde seg unna trøbbel. Han trenger noe som holder han rolig og stabil. Dette finner han ikke hos sin nye fosterfamilie, men i selskap med Willy.

Men det er ikke bare Jesse som trenger hjelp. Spekkhoggeren lever nemlig i et altfor lite basseng. Det gjør han rastløst og syk. Spekkhoggere, som de fleste havdyr, trives i store hav og de trenger stor plass.

Noe Willy ikke har i fornøyelsesparken, med en eier som kun bryr seg hvor mye penger han kan tjene på den stakkars hvalen.

Disse to skjønningene trenger hverandre <3

Noen år etter filminnspillingen gjenforenes Keiko og Jason! (Warner Bros.)

Du vil bli imponert både over Jesse, som er så flink med det ville dyret, og Willy da, som trikser og lytter. Keiko, hvalen som spilte Willy, er altså så søt og flink, og fikk meg til å tenke noe jeg aldri har tenkt før: For et vakkert dyr spekkhoggeren er!

Jeg er ikke den typiske dyreelskeren som gråter over hvor søte hunder er i film eller lager lyden «aww» når jeg ser en katt gå over veien. Det kan jeg til tider skamme meg litt over, med tanke på at de fleste, spesielt jenter, er store dyreelskere.

Men Keiko fascinerer meg virkelig!

Tenk at det finnes så store og vakre skapninger i denne verden – og at vi tar så dårlig vare på dem!

Fun fact om Willy/Keiko: Etter filmen Free Willy økte bevisstheten rundt dyr i fangenskap. Det gjorde at Warner Bros. Studios startet en kampanje for å ikke bare slippe Willy fri, men også Keiko. Store donasjoner til formålet førte til en stor «Free Willy-Keiko»-kampanje.

Det ville dyret ble dermed flydd fra staten Oregon i USA, tilbake til Island i 1998, der han ble fanget 19 år tidligere.

Men det virket kanskje som Keiko ikke trivdes så godt rundt Island, fordi Keiko svømte nemlig ned til den norske kysten utenfor Møre og Romsdal på Vestlandet i 2002.

Her kan du se bilde av den gigantiske hvalen Keiko som blir transportert fra USA helt til Island. Passe kult og imponerende!

(U.S. Air Force)

Forholdet mellom trøbbelgutten Jesse og spekkhoggeren Willy, er bedårende og vakkert. Filmen skildrer fint hvordan dyr ikke bare kan være menneskets beste venn, men kan redde mennesker fra vanskelige situasjoner.

Jason Ricther spiller bra til kun å være 12 år under filminnspillingen. Han imponerer med følelsesladde scener og spiller troverdig som et trøblete barn med et godt hjerte.

Det som ødelegger for meg er at det er for opplagt hvilke knapper filmskaperne ønsker å trykke på hos seeren. De vil at du skal berøres og kanskje gråte litt av det fine og uventede vennskapet mellom dyr og menneske.

Historiefortellingen i filmen er svak og føles altfor forutsigbar. Og når den gode dosen sjarm man forbinder med en familiefilm savnes, holder det ikke helt.

Det føles kritisk, og i grenseland kynisk av meg å si at denne familiefilmen er utspekulert, men helt ærlig, sånn oppfattes det.

Til tross for at det er en barnefilm, blir det bare for sukkersøtt for meg.

Aww, dette bildet er supersøtt, men filmen blir for sukkersøt for meg!

To søtinger som blir bestevenner (Warner Bros.)

I starten irriterte jeg meg mye over alle klisjeene og den dårlige spenningskurven, så jeg måtte flytte fokuset over på estetikken og språket. Uttrykk som «If you snooze, you loose» ble for meg en klar markør på at filmen er fra 90-tallet. Fortsatt et artig uttrykk!

Dyrepasseren og Jesses støttespiller Rae, spilt av Lori Petty, har en kul 90-tallsstil. Den korte, laidbacke hårklippen og sykkelshortsen er på plass! Jeg digger denne looken!

I nyere tid har flere av oss sett denne 90-tallsbaben i rollen som Lolly i Netflix-serien Orange Is The New Black.

Det er ikke mye likt mellom karakterene Rae i Free Willy og Lolly i Orange Is The New Black, bortsett fra det kule korte håret!

Samme dame i to veldig forskjellige roller, men med kul hårklipp. (Twitter, KISS 92.5)

(Warner Bros., Netflix)

Overraskende nok ble jeg utrolig mye mer emosjonelt involvert den siste halvtimen enn jeg trodde. Under sterke spenningsmomenter mot slutten tar jeg meg selv i å reise meg, heie og smile masse i spenning. Slipper de Willy fri?!

Filmen ender selvfølelig godt, men jeg synes de klarte å bygge opp spenningen mye bedre mot slutten.

Utifra hva jeg har hørt om denne 90-tallsfavoritten, hadde jeg forventet en ganske spesiell og storslagen historie, noe jeg ikke kan si at dette er.

De 30 siste minuttene av filmen er mer å skryte av enn den første 1,5 timen, det er helt klart en opptur fra resten av.

Tid for terningkast!

Free Willy ble dessverre en skuffelse for meg. Den sto på typ samme liste over barnefilmer jeg ikke så i barndommen, men alltid har hatt lyst til å se, som How Grinchen Stole Christmas.

Grinchen likte jeg jo kjempegodt og slo terningkast 6, men Free Willy holder på ingen måte samme standard for barnefilmer.

Beklager alle 90-tallsbarn som har et godt forhold til denne, men den blir for full av sukker og altfor forutsigbare hendelser. Den blir rett og slett bare litt for teit til at jeg klarer å ta den seriøst.

Filmen inneholder fine og minneverdige scener, men det er ikke nok til å veie opp for svakhetene.

Derfor får Free Willy et midt på treet terningkast av denne 17-åringen.

Send gjerne mail til [email protected] med tips til serier og filmer du tror en 17-åring er for ung til å ha sett, og vil at jeg skal anmelde fremover!

Se også:

Ikke ny, men ny for meg: 16-åring anmelder Hotel Cæsar fra 1998

Suzie (16) anmelder den norske nasjonalskatten Mot i Brøstet

Les mer