HIT$ 101 med Stargate via The New Yorker

22. mar 2012 kl. 00:00

UH-HUHH/DU VET HVEM DET ER; TOR & MIKKEL TOR & MIKKEL (STARROC)

Det amerikanske terningkast 6-magasinet The New Yorker har de siste månedene satt en av sine framste skribenter til å gjøre en omfattende sak på hvordan de største av de største hitsa i USA blir til. Gøy og inspirerende lesning i seg selv, yea? Vel, desto mer gøyalt er det at norske Stargate er plukket ut til å bryte ned prosessen. Sammen med den 24 år gamle låtskriveren Ester Dean leverte Mikkel og Tor Erik tre amerikanske #1-hits på under et år, med Rihannas «What’s My Name?» og «S&M», samt Katy Perrys Grammy-nominerte «Firework».

Med mindre du abonnerer på The New Yorker, så får du kun lest et lite utdrag av artikkelen på nett – men her kan du kose deg med noen av høydepunktene:

 
Sammen med sine britiske managere Danny D. og Tim Blacksmith, har
Stargate kjørt seg opp som en av de få låtskriver- og produsentteamene
som amerikanske musikkselskaper kontakter når de absolutt *må* ha en
smash, eller en «bullet» som Tor Erik Hermansen kaller det. Jevnlig blir
de ringt opp av panikkslagne labelsjefer kun uker, eller dager, før et
album skal ut – fordi Stargate har et godt rykte på seg for å jobbe
kjapt – og alltid levere.
 
– Du kan ha to eller tre hotte singler på et album, eller du kan
ha ingen, forklarer Tor Erik.
 
– Og dét er forskjellen på å selge fem
millioner plater og dra på en 80-stopps turné, vs. å selge 200.000
plater og ikke dra på turné i det hele tatt. Det er grovt regnet en 120 millioner
kroners forskjell.
Stargate har forberedt godt over et par dusin beats til den kommende
ukas låtskrivingssessions med 24 år gamle Ester Dean, som proklamerer ivrig at brorparten av
tracksa er «cray-zee». Men ettersom de har fem dager foran seg,
og Dean trenger å varme opp for å komme seg i sonen, bestemmer de seg for å spare på
de beste beatsa, og heller starte med noen av idéene som er
«gode, men ikke gode nok». 
 
Oklahoma-jenta forklarer:
 
– Jeg går inn i booth’en og bare hyler og skriker, og noen ganger kommer det ut faktiske ord, men som regel er det bare fjas. Og i det sekundet jeg kjenner jeg får frysninger akkurat her (peker på overarmen like under skulderen), da vet jeg at jeg har refrenget. Hvis jeg ikke får frysninger innen fem minutter, så går vi som regel over til neste beat og prøver noe annet.
 
(Saken fortsetter under.)
 

(ESTER DEAN)
 

 
Første låta fra trioens session blir ålreit, men havner likevel i «kanskje»-bunken. I Jay-Z’ midtown-Manhattan studio Roc the Mic er det ikke stemning for å lage noe annet enn hits. Neste dag går Ester i booth’en og lirer av seg en rekke catch-phrases fra diverse tv-programmer og magasiner som hun har lagret på BlackBerry’en sin. Innen 20 minutter har freestyle’en begynt å ta form av en ferdig låt, og Mikkel manøvrerer studioets datamaskin mens Tor Erik kommenterer de forskjellige delene av låta så langt. 
 
Dean begynner å legge til ordene: – Give me life…. Touch me and I’ll come alive…. I’ll come alive tonight…
 
Tor lytter nøye mens han nikker fokusert til beaten.
 
– Hmmm, du vil ikke si «I’ll come alive tonight», føyer han til. 
 
– That’s too zombie.
 

– I’ll come a-LI-I-IVE, prøver Dean og strekker ut ordet for å tilpasse seg tracket. Så fort refrenget er ferdig, skriver hun versene, og innen to timer har de en ferdig demo. Er dette låta? Tor er ikke 100% overbevist, men tilføyer at det er langt lettere å avgjøre med opplagte ører dagen derpå.

«I’ll Come Alive», den beste låta fra gårsdagens session i Roc The Mic, låter ikke like bra neste dag. Før Dean ankommer studio hører Tor gjennom opptakene og leverer dommen: «Dette er ikke låta». Han legger til at når Ester skriver for seg selv, så holder hun igjen på de sexy og drøye tekstene hun skriver for Rihanna, og som mer eller mindre har blitt hennes varemerke. 
 
Dean ankommer studio og Stargate starter dagen med å spille henne en gærn beat, med en aggressiv skarptromme pakket med store handclaps og en hissig, vrengt gitaraktig lyd som beveger seg inn og ut av tracket. Dean lytter intenst i tjue sekunder og begynner å nynne en melodi. – Ok, jeg har det, sier hun. – Let’s do it.
 

Inne i booth’en fisker hun ut mobilen sin og begynner å mumle «How do I get it…. walkin’ in the cold to get it…. You gotta, I’m-a wanna». Kjernen av melodien er der, men hun trenger ord. Cirka et minutt inn treffer hun det som blir refrenget, «How you love it». I kontrollrommet enser Stargate at noe spesielt er på gang, og de jobber lynraskt for å få struktur på demoen. «La oss loope første halvdel». «Kopier synthakkordene dit og bruk arpeggioen for å bygge opp til refrenget», «legg til et par noter i prechoruset». Nå har de en halv go’låt, men midtveis inn løper låta «tom for ammo», sier Tor Erik. Så husker Mikkel at de har et Nicki Minaj-vers liggende fra en annen låt som ikke ble noe av, så han henter inn Nickis vers for å se om det kan passe her. Og det gjør det. Trioen hører tilbake på låta, og det høres fenomenalt ut. «Det er en smash!» proklamerer Hermansen. Alle i rommet er fra seg av begeistring, som barn på julaften. Stargates managere Tim og Danny ankommer rommet og bouncer rundt og hoier når refrenget kicker inn. Låta fader ut og alle i rommet jubler.
 
Danny bryter inn, «La meg bare si én ting; You know who’s looking? Pink.»
 
«Jeg skal ha denne for meg selv» svarer Ester bestemt. «Jeg vet, jeg sier det bare. Pink er på leting etter en
urban, mid-tempo smash». «Nei!» «Kelly Clarkson er også på utkikk…. Christina også!» 
 
Siste dagen i studio går Stargate og Ester over låtene fra uka som har gått, i tillegg til «How You Love It» har de en energisk up-tempo banger som heter «Edge» (som Ester opprinnelig ville ha selv, men når fredag kommer refereres den bare til som «Katy Perry-låta»). De har også en lovende R&B-låt på gang, men hooket er ikke sterkt nok ennå. Dean finner ikke konsentrasjonen helt, spiller Fruit Ninja på iPad’en sin og sjekker iTunes-lista for å se hvordan singlene hun har ute ligger an, og finner ut at «Turn Me On» som hun har skrevet for Nicki Minaj og David Guetta har gått til topps på salgslistene. Stargate vil tilsynelatende hjem til familiene sin og forberede den kommende helgas tur til Grammy-utdelingen i Los Angeles, hvor de er nominert til to priser: Årets låt for Katy Perrys «Firework», og årets raplåt med Wiz Khalifas «Black & Yellow». Ester sier at hun gidder ikke å dra fordi hun ikke har noe å ha på seg, og fordi «Adele kommer bare til å vinne alt uansett». Nordmennene tar etterhvert farvel og sier de håper på å se henne på vestkysten i løpet av helga. Dean sier hun skal ta en pause fra skrivinga og få seg noe mat, og så skal hun komme tilbake og «knock the bottom out of these songs!».
 
Den innstillinga blir det som kjent hits av.
 
Les hele saken i nye The New Yorker.
 
Se også: Verdt en titt eller ti: Se NRKs Stargate-dokumentar her