Alt var så mye bedre før? Ikke i det hele tatt, det er bare bitre gamlinger som får seg til å si slikt.
Franskmenn kan mer enn ost, snegler og flagrende kjønnshår. Gojira slo gjennom med det mektige mesterverket «From Mars To Osirus». «The Way Of All Flesh» er mer intens og tettpakket enn forgjengeren (stikkord Meshuggah), men vi snakker fremdeles blodig fengende, atmosfærisk metal om livet, døden, planeter og sånt. Konsert på Sentrum Scene sammen med de fagre svenskene i In Flames 31. oktober. Utsolgt, selvsagt.
Satyricon – The Age Of Nero
Denne platen kommer ikke før i november, men de første gjennomlyttingene bærer bud om en aggressiv, voldsom og hardtslående plate fra Norges mest kompromissløse metalband. Dimmu Borgir har kanskje kontroll på det kommerse markedet akkurat nå, men vi blir ikke overrasket om Satyricon med The Age Of Nero blir de største norske heltene i USA.
Trivium – Shogun
Tøff albumtittel og tøffe låter fra de unge Florida-veteranene. Bandsjef Matt Heafy har vel akkurat fylt 22 år, men «Shogun» er utrolig nok Triviums fjerde album. Låtene er lengre, riffene mektigere, og tekstene handler om å choppe hodet av folk og passe på ære og familie mens man rir inn i helvetes munn. Dersom Testament savner noen av riffene sine, kan de ringe Heafy & co, så får de krangle om det er tyvegods eller leie på ubestemt tid. Høydepunkter: «Torn Between Scylla And Charybdis» og «Throes Of Perdition».

Rise Against – Appeal To Reason
Litt deilig kommers punkrock på slutten. Rise Against later som de vil forandre verden, og så lenge de lager skamløst fengende låter som de tre åpningslåtene her («Collapse», «Long Forgotten Sons» og singlen «Re-Education (Through Labor)»), må de gjerne få lov til å fjase rundt med halvkvedet kommunistmas. Her skal det hoppes opp og ned og synges høyt i allsang på refrengene. Rise Against-konsert i Norge forsvant i dragsuget med Quart-fadesen i sommer, når skal Ladbrokes åpne for veddemål om at de spiller Rockefeller i vinter? Jeg har en neve dollar klar.