Halloween Ends anmeldes av 730.no via franchisens største fanboy Stian André H. Olsen.
🚨 Spoiler-bonanza! Her røpes ALT 🚨
Jubelen fra hele klodens skrekk-entusiaster kunne høres fjern og nær da det ble annonsert et nytt tilskudd til Halloween-serien i 2018. Siden filmseriens opphav med John Carpenters ikoniske original fra 1978, har det blitt laget mang en oppfølger. Med sine totalt 13 filmer, har serien utviklet seg et lite univers med flere tidslinjer å følge. Fellesnevneren for de fleste av tidslinjene er at de starter med originalen og dette ble intet unntak for David Gordon Greens 2018-satsning. Den går back to basics og ignorerer alle andre filmer i serien utenom originalen.
I Halloween Ends får publikum servert fortsettelsen på historien om Laurie Strode (Jamie Lee Curtis) og Michael Myers (Nick Castle og James Jude Courtney). 40 år har gått siden den skjebnesvangre allehelgensaften i 1978 og Laurie sliter tydelig med traumene mens Michael sitter bak lås og slå. Da Michael omsider klarer å rømme, er helvetet i gang på nytt i den fiktive småbyen Haddonfield, Illinois.
David Gordon Greens tilskudd i serien ble så suksess at Blumhouse ga grønt lys til to oppfølgere, slik at dette kunne bli en trilogi. Resultatet ble Halloween Kills (2021) og Halloween Ends (2022). Sistnevnte markerer det som skulle bli den EPISKE konklusjonen til fortellingen om Laurie Strode og Michael Myers.
Håpet vi i alle fall.
Som en livslang Halloween-fan, er jeg ikke fremmed for dårlige filmer. Franchisen er rene berg-og-dal-banen når det kommer til kvalitet. Men jeg klarer å ha det gøy med selv de dårligste delene. I seriens lange løp har vi sett alt fra en kult som kontrollerer Michael med runer, til Busta Rhymes som gir Michael grisebank med selvlært kung-fu han så på TV. Disse filmene har i det minste elementer ved seg som gjør dem underholdende. Det samme kan ikke sies om Halloween Ends.
Handlingen finner sted fire år etter natten som Michael rømte og massakrerte typ halve småbyen i H18 og Kills. Etter en solid oppbygging til avslutningen kan vi ikke vente oss noe annet enn en episk finale med fokus på Laurie Strode og Michael Myers sitt siste oppgjør, sant? NOPE!
Møt Corey Cunningham (Rohan Campbell); mannen som skal oppta majoriteten av skjermtiden som en pest og plage. Filmen starter med at han sitter barnevakt for en snørrunge på Halloween-aften 2019. Året etter Michael Myers forsvant etter å ha drept typ halve byen. I en intenst spennende åpningsscene blir både Corey og publikum lurt til å tro at Michael Myers er i huset. Corey gjennomsøker hjemmet og låses inn på loftet av ungen han passer på. Det viser seg altså å være et prank, og når Corey sparker opp den låste døren, klarer han ved et uhell å dytte rampungen over gelenderet og til sin død. Corey har drept et barn og tittelen HALLOWEEN ENDS pryder kinolerretet.
Gud som jeg skulle ønske at filmen sluttet der.
Allerede får vi vårt første røde flagg. Tittelen har nemlig samme font som Halloween III: Season of the Witch (1983). Alias den eneste filmen i serien som ikke handler om Michael Myers. Åpningsvignetten serverer oss en av seriens beste versjoner av kjenningsmelodien, men herfra går filmen bare nedover. Med altfor mange rare valg. Laurie, som nå deler et hus med barnebarnet Allyson (Andi Matichak), har brått bestemt seg for å gå videre med livet som om ingenting har skjedd. Vel vitende om at Michael fortsatt er der ute etter å ha drept hennes egen datter for fire år siden. Javel?
Hun flørter litt med politimannen Frank Hawkins (Will Patton) og vi får et gjensyn med fanfavoritten Lindsey Wallace (Kyle Richards). Annet enn å jobbe i bar og drive med tarotkort, så er rollen hennes – i likhet med Hawkins – dessverre minimal.
Corey, som slapp fengselsdom, jobber nå for faren sin som bilmekaniker. Han blir mobbet av fire ungdommer som spiller i korps. Dette blir til en irriterende greie som kommer til å hjemsøke filmens første time. Guttens første mobbe-session blir avbrutt av Queen Laurie som stiller opp for ham. Dermed er Coreys reise som hovedkarakter godt i gang.
Corey introduseres for Allyson og de stormforelsker seg etter en halv dag. Resten av filmens første halvdel føles mer som et kjærlighetsdrama enn slasher-skrekk. Etter 40 minutter med langtekkelige dialoger, tomme scener og introduksjoner av nye og unødvendige karakterer, tar filmen endelig et vendepunkt. Corey blir stoppet på en bro av de fire, irriterende korpsungdommene. Det ender med at han blir dyttet av broen og lander foran en inngang til et svært kloakkrør. Når han går inn viser det seg at det er her Michael har bodd de fire siste årene.
Det tar nesten tre kvarter før Halloween Ends viser oss Michael Myers.
The Shape tar kvelertak på Corey, og mens de har en intens blikkontakt, blir vi servert flashbacks til den første scenen fra filmen. Michael slipper så taket og Corey forlater Michael for denne gang. Etter dette møtet går det bare nedover for filmens nye hovedkarakter. Vi blir vitne til hans nedgående spiral som ender med at han lurer en politimann inn i Michaels hule. Corey vil lære av den beste og ber Michael om å drepe politimannen.
Etter en kjedelig time er vi endelig i gang. Dessverre.
Corey har fått blod på tann og bestemmer seg for å spille på lag med Michael. De går sammen for å drepe to av de nye karakterene som ingen av oss bryr oss om. Allerede her kan jeg ikke tro det jeg ser. Michael Myers i et tagteam med en 20-åring? Veldig ute av karakter. Men la gå.
Heretter handler det om Coreys overgang til pur ondskap. Laurie skjønner at noe er galt og prøver å stoppe forholdet til han og Allyson. Dette takler ikke Corey noe særlig. Etter nok en runde med langtekkelige scener, skjer det første som fikk meg til å genuint vurdere å forlate kinosalen. Corey går til Michaels hule og begynner å bryte med Michael for å ta masken hans. Michael går ned i bakken uten særlig motstand. Og haken min er nå også nede i bakken. Corey tar masken og forlater kloakken mens han sier «du er bare en mann med en maske».
Hallo??? «Ustoppelige» Michael Myers blir lagt i bakken av fyren som fikk juling av noen kids fra et korps? Spar meg.
Resten av filmen er et massivt takras. Corey kler seg ut som Michael og går amok på ca. alle nye karakterer og får allerede flertallet av filmens kills. De skal får ros for at et par av disse er blant de bedre i serien. Samtidig sitter det som en dårlig smak i munnen at de blir utført av Corey og ikke Michael.
Corey bestemmer seg så for å ta Laurie, men selvfølgelig seirer vår favoritt-scream-queen.
Laurie forteller Corey at hun aldri vil la ham få Allyson. Som forresten er på vei inn døren mens dette foregår. Rett før hun kommer inn går Corey full incel og sier at hvis han ikke kan få henne, så kan ingen. Han stikker kniven i sin egen hals og blør ut. Han drepte seg selv for å frame Laurie. Altså har alt vi har lidd oss gjennom de siste 1 time og 20 minuttene har vært for ingenting. Filmens nye Michael Myers tar av seg hatten og alt fokuset på han er forgjeves.
Tilfeldigvis er Michael også tilstede, og øyeblikket vi alle har ventet på er eeeendelig her. Den store finalen mellom Laurie og Michael er dog nesten like fort ferdig som den startet. Michael er redusert til en skrøpelig gammel mann og Laurie får overtaket uten altfor store problemer. Det ender med at hun og Allyson kutter strupen og håndleddet på Michael og slasher-historiens største legende er brått død. (As if.) Hele byen samles og kjører i biltog til skraphaugen for å kvitte seg med liket en gang for alle og alle levde lykkelig i alle sine dager.
Hva skal man si? Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne…
Filmens mål og mening er tydeligvis å vise oss at ondskap ikke er et vesen. Det forandrer form. En idé som kunne fungert i en frittstående film, men ikke som en avslutning på en Halloween-trilogi? En så ræva gjennomførelse av konseptet hjelper heller ikke filmens formål.
Det merkes at David Gordon Green og guttakrutt ikke hadde peiling på hva de skulle fylle resten av trilogien med. All oppbygging fra H18 og Kills har ingenting å si når Ends legger alt til side for å fokusere på en helt ny karakter. Hele trilogien klarer på irriterende ikke å bestemme seg for om Michael Myers skal være overnaturlig eller en «vanlig» menneske. De bestemmer seg for å redusere ham fra drapsmaskin til en skrøpelig gammel mann som ikke klarer å forsvare sin egen maske. Laurie og Allyson har nesten null karakterutvikling, og sistnevnte har blitt en svakere versjon av karakteren hun var i forgjengerne. Michael og Laurie tar baksetet i sin egen storfilm til fordel for en ny karakter, og det er forferdelig gjennomført. Å se Michael som partneren til Corey, for så å erstattes, føles som et hån mot slasher-legenden.
Halloween Ends er en uverdig avslutning på en solid trilogi.
For første gang i mitt liv har jeg fått føle på det intense sinnet mesteparten av fansen av Game of Thrones hadde etter sesong 8. Et par gode scener overskygger ikke at karakterer du har vært fan av i åreveis reduseres til kun et skall av sitt tidligere selv. Filmen har sine splittede meninger innen fanmiljøet og om du er en av de som likte denne, så gratulerer. Jeg skulle virkelig ønske jeg var en av dere. Men for meg er Corey Cunningham: The Movie et spytt i ansiktet til både fansen og en av historiens største slasher-legender.
2 av 10 gresskar
Fun fact: David Gordon Green skriver og regisserer den nye versjonen av The Exorcist, som også blir en trilogi. Stort press: Originalen er den første skrekkfilmen til å bli Oscar-nominert for beste film.